Catalonia skaket av ei uke med streiker mot nedskjæringer

Av Alejandro López
1 December 2018

Hundretusenvis av arbeidere og studenter har deltatt i demonstrasjoner og streiker i Catalonia, mot nedskjæringene som foreslås av den regionale nasjonalistregjeringen.

Pseudo-venstre-partiet Podemos har steppet inn for å undertrykke gjenoppblomstringen av opposisjon etter et tiår med innstramminger, for å bistå til å få regionalbudsjettet vedtatt. Som gjenytelse må de katalanske nasjonalistene oppgi sin motstand mot utkastet til 2019-budsjett fra Sosialistparti-regjeringen (PSOE) i Madrid.

Denne uka gikk leger i primærhelsetjenesten, ansatt av Det katalanske helseinstituttet som styrer 80 prosent av helsesentrene i regionen, sammen med leger fra de semi-private helsetjenestene, til streik for fjerde dag på rad. Streiken var kalt av Metges de Catalunya (Legene i Catalonia) og den anarko-syndikalistiske Confederación General del Trabajo (CGT - Generalkonføderasjonen for arbeid). Legene protesterer mot økt arbeidsbelastning, med 1.000 stillinger kuttet siden 2008, mot mangel på ressurser og lønnsnedskjæringer, og med krav om mer tid til pasientbehandling. Ifølge data levert av de regionale myndighetene har streiken hatt 70 prosent oppslutning.

På onsdag protesterte hundrevis av leger foran det regionale parlamentet, der brannvernarbeidere også protesterte mot usikre arbeidsplasser og uakseptable arbeidsbetingelser. Ifølge den katalanske ombudsmannen jobbet brannvernerne 460.000 timer overtid i fjor, og regionen har behov for minst 600 flere heltidstilsatte brannvernere.

Da begge gruppene prøvde å komme inn i parlamentet ble de stormet av opprørspolitiet. De responderte med talekor til politibetjentene: «Du, du, det angår også deg!» Legene ropte: «Brannvernerne vil alltid være på vår side!»

Samme dag gikk universitetsstudenter til streik med krav om 30 prosent reduksjon i studieavgifter og en utjevning av avgiftene mellom ordinære- og mastergrader. Streiken ble støttet av alle de store offentlige universitetene, deriblant Det autonome universitetet i Barcelona, Pompeu Fabra Universitetet og Universitetet i Barcelona.

CGT og COS (Coordinadora Obrera Sindical - Fagforeningssammenslutningen) kalte for en streik av forelesning- og forskerpersonale på alle de katalanske offentlige universitetene. De krever forbedring av arbeidsforholdene, høyere lønninger og eliminering av lønnsforskjellene mellom forelesning- og forskerpersonale.

Ikke-pedagogiske faggrupper i skolene gikk også til streik, blant andre klasseromassistenter, lærere i fag utenfor pensum, kjøkkenpersonale og rengjøringsarbeidere, under slagordet «Uten oss fungerer ingen skole, la oss slåss mot outsourcing!»

På torsdag gikk universitetsstudenter, grunnskole- og videregåendeelever og lærere, sammen med leger, sykepleiere, elever og brannvernere til en én-dag-streik som ble kalt av CGT og de to mindre fagforeningene, Ustec-Stes og Aspepc-Sps. Anslagsvis 8.000 deltok i demonstrasjonen i den katalanske hovedstaden, der Ustec-Stes-talsmannen Ramón Font kritiserte den katalanske regjeringens budsjettallokering på € 5 milliarder til utdanning, der han sa at € 16 milliarder er nødvendig for å dekke de eksisterende behovene.

Offentlig-ansatte kom til i protesten der de holdt en to-timers arbeidsnedleggelse, med krav om etterbetaling av lønnstapene siden nedskjæringene i 2013 og 2014, som var del av det katalanske nasjonalistiske innstrammingspådrivet.

I årevis har det regionale borgerskapet uopphørlig promotert katalansk nasjonalisme for å begrave sosio-økonomiske anliggender som angår både spanske og katalanske arbeidere og ungdommer. Det hadde sine konsekvenser. Støtten til et uavhengig Catalonia var bare 15 prosent da finanskrasjet i 2008 begynte, økte til rundt 48 prosent i årene 2013 og 2014, og ligger nå på rundt 38 prosent i henhold til meningsmålingene.

Dette tjente som et dekke for den massive innstrammingen pålagt av de katalanske nasjonalistene, sammen med deres kolleger i Madrid. I 2014 erklærte den katalanske regionale næringsministeren Santi Vila, åpent: «Hvis dette landet ikke hadde fremsatt en diskurs basert på nasjonalisme, hvordan skulle det da ha klart tilpasninger på mer enn € 6 milliarder?»

Det er anslått at helsetjenesteutgiftene mellom 2009 og 2015 ble redusert med 31 prosent, den største reduksjonen av alle de 19 regionene i Spania, sosialutgiftene med 26 prosent og utgiftene til utdanning med 12 prosent. Catalonia var det området der universitetetsavgiften steg mest – rundt 158 prosent – slik at gjennomsnittskostnaden for en universitetskreditt er € 41,17 sammenlignet med nasjonalgjennomsnittet på € 17,70.

Fire år senere er de voksende nivåene av protester og streiker tydelige indikasjoner på at arbeiderklassen begynner å bryte ut av de politiske lenkene kollektivt pålagt den av nasjonalister, fagforeninger og pseudo-venstre-krefter.

Regionalpremieren Quim Torra har sagt så godt som ingenting om denne ukas streiker og protester, og har hevdet at han ville «fortsette å arbeide for å nå de nødvendige avtalene for våre medborgeres beste». Eduard Pujol, talsmann for Catalunya en Comú Podem (CECP) [Sammen for Catalonia kan vi], anklaget de offentlig ansatte for å overdrive sine påstander: «Noen ganger blir vi distrahert av problemer som ikke er essensielle. 85 dagers ventelister [på sykehus], burde være 82 ... Vi slåss om smuler. Vi må oppnå en reell løsning på problemet.» Pujols «løsning» er nok en gang å oppildne nasjonalismen, og han erklærte at Catalonia måtte unnslippe Madrids «kvelning».

Fagforeningene for sin del gjør sitt ytterste for å kontrollere det voksende nivået av militans ved å begrense streikene til enkelt-dager, delvise arbeidsnedleggelser, eller de utsetter dem på ubestemt tid for å unngå fellesaksjoner med andre deler av arbeiderklassen.

På onsdag ble en streik av 250.000 regionalt offentlig-ansatte, planlagt av fagforeningssammenslutningene CCOO ledet av Kommunistpartiet og UGT alliert med det sosialdemokratiske PSOE, redusert til en symbolsk to-timers-arbeidsnedleggelse, med ytterligere tiltak utsatt til den 12. desember.

Fagforeningene unngår også å koble arbeidere i regionen med deres brødre og søstre i streik i resten av Spania de siste ukene, deriblant Amazon-arbeidere i Madrid, postarbeidere, piloter fra Iberia og lærere i Baskerregionen. Til og med deler av statsapparatet, som statsansatte advokater, fengselsvoktere og dommere, har vært i streik.

Som i andre land i Europa og over hele verden, går Spania inn i en periode med akutt sosial og politisk krise, preget av oppblomstringen av klassekampen. I denne sammenhengen griper pseudo-venstre-krefter som Podemos inn, for å redde kapitalismen og opprettholde de borgerlige partienes kvelertak over arbeiderklassen.

I Madrid forsøker Podemos å samle separatistpartiene i det spanske parlamentet, til støtte for 2019-budsjettet utarbeidet av partiets generalsekretær Pablo Iglesias og PSOE-statsministeren Pedro Sánchez. De katalanske nasjonalistene holder de avgjørende stemmene for å få budsjettet vedtatt, men det har de hittil nektet etter at Madrids statsadvokater bekreftet opprørsanklagene mot ni katalanske ledere for deres rolle i erklæringen av uavhengighet i fjor.

I Barcelona holder det Podemos-støttede nasjonalistpartiet Catalunya en Comú Podem (CECP) samtaler med Torra over regionalbudsjettet. Ifølge de fleste beretninger er CECP det eneste partiet som kan få regionalbudsjettet vedtatt etter at det lille separatisitiske pseudo-venstre-partiet CUP, Torras tidligere allierte, trakk sin støtte for det.

For å spre den folkelige opposisjon foreslår CECP at budsjettet inkluderer en økning på € 1,7 milliarder i sosiale utgifter. Den eneste måten den økonomisk bankerotte katalanske regjeringen kan bære et slikt utlegg, anbefaler CECP, er å stemme for nasjonalbudsjettet i Madrid, som allokerer en økning av investeringene i Catalonia på € 2,2 milliarder.

I mellomtiden har lederen av det høyreorienterte Partido Popular [Folkepartiet] Pablo Casado, uttalt at «katalansk autonomi har har kommet ut av kontroll,» og han har krevd at Sánchez anvender grunnlovens artikkel 155, for å suspendere regionalregjeringen igjen, og pålegge kontroll fra Madrid «umiddelbart, og for en ubestemt periode». Casado erklærte: «Vi må gjeninnføre orden i Catalonia.»