Den tredje lørdagsprotesten som ble holdt av demonstranter kledd i gule vester for å vise sin motstand mot den franske presidenten Emmanuel Macron og hans antiarbeider-politikk, spredte seg over Frankrike. I sentrum av Paris konfronterte demonstrantene et hittil usett polititilslag, det mest voldelige siden mai 1968, den gangen politiets angrep på studentdemonstrasjonene utløste den franske generalstreiken.
Bevegelsen utvikler seg raskt til en internasjonal politisk protest mot sosial ulikhet, de høye levekostnadene og politikken for innstramminger og krig, over hele Europa. Etter protester i Frankrike og Belgia trakk demonstranter også i gule vester for å opponere mot statspolitikken i Maastricht, Nijmegen og Haag, i Nederland. I Frankrike brøt det ut protester i Paris, Bordeaux, Rennes, Marseille, Toulouse, Dijon, Nantes, Nice, Strasbourg og Caen. Protester fant også sted ved mange bomstasjoner på motorveiene, og på flyplasser.
Fransk politi anvendte vold og massearrestasjoner i et mislykket forsøk på å skremme deltakerne. På tvers av Frankrike var det 412 arrestasjoner, inkludert 287 i Paris, der dusinvis ble skadet. Siden lørdag har 378 personer blitt pågrepet og satt i varetekt, deriblant 33 mindreårige. I Marseille, der sammenstøtene med politiet varte til ut på kvelden, ble 21 arrestert.
I Paris blokkerte opprørspolitiet trafikken og stengte ned offentlig transport over store deler av sentrum fra kl. 06:00, etablerte identitetskontroller og gjennomsøkte systematisk demonstranter. Klokka 09:00, et par timer før protestene var planlagt å starte, begynte opprørspolitiet å skyte med tåregass og overfalt demonstranter ved Place de l'Étoile, rundt Arc de Triumph, ved den vestlige enden av Champs-Elysées avenyen.
Demonstranter som sang «Macron gå av» spredt seg til Champs-Elysées’ sidegater, der de ble angrepet av politiet. Da de forsøkte å bygge barrikader reagerte opprørspolitiet med å fyre av tåregass, i tillegg til stun-granater, gummikuler og vannkanoner.
Sammenstøt brøt raskt ut over hele byen. Biler, en LCL-bankavdeling, børsen og Jeu de Paume kunstmuseum ble antent, og metallportene til Tuileries-hagene ble revet ned. Videoer lagt ut på sosialmedier viste demonstranter som utførte voldshandlinger. Disse var mest sannsynlig sivilkledde politimenn på oppdrag som provokatører. De trakk i gule vester og angrep luksusbiler eller butikker, og gikk deretter vekk for så å konversere rolig og vennlig med politiet.
WSWS-reportere i Paris snakket til «gule vest»-demonstranter som kom fra fjerntliggende Paris-forsteder og fra provinsene, for å opponere mot Macron. Pierre sa: «Jeg har protestert siden begynnelsen av bevegelsen, men ikke i Paris, for jeg er fra Vesoul i Saône-dalen. Jeg er her for å protestere mot Macron og alle hans nye skatter, og alt opprørspolitiet som tåregasser oss, selv om vi prøver å protestere fredelig. Men de angriper oss først. Det er ikke rett.»
Anthony og Marie sa at Macrons anvendelse av politivold viste hans egen fallitt: «Når man kommer til det punktet hvor folk blir kontinuerlig tåregasset, eller de blir drevet sammen og angrepet av politiet, fordi de ikke finner noen annen måte å løse saken på, da betyr at det har vært totalt mislykket. Han har mistet kontrollen helt ... Og jo mer vi protesterer, jo verre blir det.»
Om den påståtte tilstedeværelsen av ytrehøyrepartier blant «gul vest»-demonstranterne, sa en elektriker som deltok i protestene: «Personlig har jeg ikke sett dem i det hele tatt. Men jeg tror at selv om de prøvde, ville de ikke lykkes, fordi folket er her, og vi er drittlei av alltid å ha å gjøre med Nasjonal Front,» Frankrikes nyfascistiske parti.
Med henvisning til Macrons valgseier mot den nyfascistiske presidentkandidaten Marine Le Pen, la han til at nyfascistenes prominens betydde «for eksempel, at i sisterundevalg er vi alltid tvunget til å stemme for noen vi ikke vil stemme på.»
En ambulansesjåfør sa: «Levekostnadene stiger hele tiden, men noen mennesker gjør det bra ... som våre kongressmedlemmer som sier: ‘Jeg får ikke spist på Champs Elysées for mindre enn € 200. Jeg doblet lønna for mine rådgivere, for du kan ikke kan leve på bare € 5.000 per måned.’ Vel, da skal de gi meg de € 5.000 i måneden, for jeg kan leve som en konge med så mye penger.»
På den separate demonstrasjonen organisert av den stalinistiske Generalkonføderasjonen for arbeid (CGT), i et forsøk på å splitte arbeiderne og hindre noen fra å bli med i «gul vest»-protestene, sa ambulansesjåføren: «Fagforeningene er noe dritt, de tjener ikke noe nyttig formål. De er betalt av staten, de representerer ikke arbeidernes interesser. ... De er regjeringens tjenere, de er betalt av regjeringen. Derfor er jeg ikke medlem av noen fagforening.»
En forhenværende soldat fortalte WSWS at han motsatte seg kriger, og at de ble finansiert gjennom angrep på grunnleggende sosialutlegg: «Det som har skjedd i Syria er en tragedie, akkurat som i Côte d’Ivoire [Elfenbenskysten]. Det er som Golfkrigen som jeg sloss i, som egentlig alt er det samme: det handler om å plyndre rikdommen i disse landene. Og så utløser det religionskriger mellom sunnier og sjiaer i noen land ... Men hvis det er inter-religiøse konflikter som dét, er skylden i siste instans de europeiske landenes, som koloniserte disse landene i årevis.»
Styringsklassen i Frankrike og internasjonalt er vettskremt av den voksende «gul vest»-bevegelsen, som har fått støtte fra streikende arbeidere, deriblant ved raffinerier, havner og sykehus, så vel som fra studentene. Akkurat som for et halvt århundre siden, da politiets tilslag ved Sorbonne universitetet utløste den største generalstreiken i europeisk historie, frykter de en massebevegelse av arbeiderklassen. Mens de prøver å overvinne demonstrantene med meningsløse fraser, skryter de også av at de planlegger undertrykking.
I går sammenkalte Macron til et krisemøte av sitt regjeringskabinett og de «relevante tjenestene», etter at flere av hans ministre på lørdag krevde en gjeninnføring av unntakstilstanden. Macron beordret innenriksdepartementet til å diskutere «nødvendigheten .... av å tilpasse operasjoner for ivaretakelsen av den offentlig orden for de kommende dagene.»
Han krevde også at statsminister Edouard Philippe møtte alle Frankrikes parlamentspartier, og tiltrådte en forespørsel fra Marine Le Pen, fra det nyfascistiske Nasjonal Samling (RN – tidligere Front National). Hun spurte Macron «hvem har latt denne situasjonen bli i utrolig grad verre, for så å motta lederne av opposisjonspartiene, det fremste som er Nasjonal Samling.»
Innenriksminister Christophe Castaner sa at han måtte «objektivt» erkjenne at regjeringen hadde «håndtert en rekke PR-saker dårlig». Han la til: «Vil du at jeg skal si deg at alt går bra, og at det ikke er noen problemer? Det ville synes idiotisk, og fremfor alt vil jeg ikke lyve for deg.»
Arbeidere bør ikke gi noen troverdighet til en politistats manøvrer, som representerer finansaristokratiet og som planlegger unntakstilstand, rettet mot arbeiderklassens sosiale raseri. Massemotstanden i Frankrike og over Europa kommer nå frem med en eksplosiv kraft. Den eneste veien fremover er en mobilisering av arbeidere i hele Frankrike, og utviklingen av en sosialistisk og internasjonalistisk bevegelse for å overføre statsmakt til arbeiderklassen.