Mexicos nye president vurderer amnesti for de som profitterte på korrupsjon

Av Don Knowland
6 December 2018

Det sideskeive valgresultatet i juli i favør av Mexicos nye president Andrés Manuel López Obrador (AMLO) og hans MORENA-parti, kom i ikke så liten grad av hans løfte om å få satt en slutt på regjeringskorrupsjonen. Raseri over den siste regjeringens korrupsjon trakk mange velgere hans vei.

I sin innsettingstale sist lørdag understreket López Obrador at «hovedårsaken til økonomisk og sosial ulikhet i Mexico, så vel som for usikkerheten og volden som har plaget landet», hadde vært regjeringsrepresentanters uærlighet, og den «lille minoriteten» som hadde profittert på «salg av innflytelse». Hans administrasjons hovedmål ville følgelig være å få slutt på denne korrupsjonen, så vel som på mangelen av kriminelle sanksjoner – straffriheten – for den.

Landets sentralbank, Banco de México (B de M), uttrykte seg noenlunde i samme retning i sin kvartalsrapport i forrige måned – at Mexicos økonomi «ikke kunne gå fremover» uten en slutt på korrupsjon og vold.

De fleste kunne konkludere med at rettslig forfølgelse for tidligere korrupsjon sannsynligvis ville bidra til å avskrekke fremtidig korrupsjon. Og gjennom lange deler av valgkampanjen insisterte også AMLO på at korrupte regjeringsrepresentanter ville bli straffeforfulgt.

Senere i valgkampanjen begynte han imidlertid å ro tilbake på hva han hadde proklamert, med antydninger om at han ville opprettholde pågående påtaleetterforskning, eksempelvis mot korrupte delstatguvernører, mens andre kanskje ikke ville bli strafferettslig forfulgt for tidligere aktiviteter.

To uker før sin innvielse gjorde López Obrador det klart at han faktisk ville innvilge amnesti til de som hadde begått korrupsjonshandlinger i årene før hans regjeringsperiode, inkludert til og med tidligere presidenter. Han insisterte: «Jeg tror ikke det er bra for landet at vi kjører oss fast i en juridisk forfølgelse av korrupsjonsmistenkte.» Dette er andre ord for at en offentlig utlufting av korrupsjonsomfanget bare ville utløse et enda heftigere raseri i befolkningen, og kanskje diskreditere hele rammeverket for borgerlig styre.

I sin tale på lørdag gjentok López Obrador denne posisjonen: «Jeg foreslår at Mexicos befolkning trekker en sluttstrek under denne forferdelige historien, og starter på nytt: Med andre ord, det vil ikke bli noen rettsforfølgelse av tidligere embetsmenn, og de nåværende myndighetene kan puste lettet ut om eventuelle utestående anliggender.» Da denne uttalelsen ble møtt med hånlatter, sa han at han ville fremme saken til en nasjonal «konsultasjon».

Mange hevder nå at under valgkampen må López Obrador, som tapte to tidligere presidentvalg på grunn av valgsvindel, ha inngått en avtale med [forrige president] Peña Nieto om at han og hans regjeringsmedlemmer ikke skulle etterforskes for korrupsjon, i bytte for et løfte om at de ikke skulle forpurre hans valgkampanje.

López Obrador har gjentatte ganger sagt at han ville finansiere sine sosialprogram med penger som ellers ville blitt avledet til smøring og bestikkelser. Men hans nylig bekjente amnesti-politikk betyr at korrupte regjeringsrepresentanter vil få beholde de hundrevis av millioner av dollar de har lurt til seg, mens forretningsmenn som har betalt bestikkelser, på tilsvarende vis skal få beholde de milliardene de oppnådde.

Disse midlene skal ikke føres tilbake til statskassa for å finansiere løftene AMLO proklamerte om å bekjempe fattigdom og øke pensjons- og utdanningsfinansieringen.

I talen på lørdag ble ingenting sagt om å tilgi de som av fattigdom har vært drevet til å begå forbrytelser på lavt nivå, som er de som fyller Mexicos fengsler til trengsel.

AMLOs innsettingstale knyttet også «usikkerheten og volden» som har plaget Mexico – drap og forsvinning av hundretusener, og den svimlende mordraten siden de føderale myndighetene for et dusin år siden lanserte Mexicos krig mot narkokartellene – til den utbredte regjeringskorrupsjonen.

Narkotikabandenes fond fyllte faktisk myndighetsrepresentanters lommer – både på lavt og høyt nivå. Et klart begjær etter å få slutt på den resulterende volden var også en betydelig motivasjon bak den massive avvisningen av de gamle partiene i julivalget.

López Obradors amnesti for tidligere korrupsjon kan virke besynderlig i lys av vitnesbyrd som blir avgitt i straffesaken ført for en føderal domstol i Brooklyn, New York, mot Joaquín «El Chapo» Guzmán Loera, som er anklaget for å ha vært medleder for Mexicos Sinaloa-kartell.

I en ekstraordinær artikkelserie som ble publisert for to uker siden i Mexicos Bloomberg-tilknyttede næringslivsavis El Financiero, skisserte spaltisten Raymundo Riva Palacio, i en skildring av Mexico som en «narko-stat», omfanget av betalinger som det påstås Sinaloa-kartellet gjorde til høytstående embetsrepresentanter i El-Chapo-saken. På grunn av disse massive utbetalingene favoriserte Mexicos regjering visse karteller over andre i deres blodige internkriger, deriblant gjennom militærintervensjoner som bidro til å fyre opp under voldsbølgene.

Eksempelvis, ifølge den amerikanske regjeringens hovedvitne – bror til Chapo Guzmáns medleder av Sinaloa-kartellet – ble det betalt millioner av dollar til ministeren for offentlig sikkerhet under Peña Nietos forgjenger, president Felipe Calderón. Høyrehånda til Marcelo Ebrard, López Obradors minister for offentlig sikkerhet i hans borgermesterperiode i Mexico City (2000 til 2005) og nå Mexicos utenriksminister, skal også ha mottatt millioner for beskyttelsen av Sinaloa-kartellet.

Den amerikanske regjeringens anklager i Chapo-Guzmán-saken har også fortalt retten at regjeringen til tidligere president Carlos Salinas de Gortari (1988 til 1994), som sammen med sin bror Raul lenge har vært mistenkt for avtaler med narkokartellene, fikk biskopen i Guadalajara drept på flyplassen i Guadalajara i 1993, for derpå å feste forbrytelsen på Guzmán og hans kartell. Salinas var en betrodd rådgiver for Peña Nieto på hans politiske vei, helt opp til statsmakten.

Kanskje av større betydning er at Chapo Guzmáns advokater hevder at bevisene i rettssaken mot ham vil vise at Peña Nieto mottok $ 6 millioner i bestikkelser for beskyttelse av kartellet da han var guvernør i delstaten Mexico (2005 til 2011). Skulle det vise seg å holde stikk, ville det være liten grunn til å konkludere at lignende ordninger ikke ble videreført inn i hans presidentskapsperiode.

I stedet for å iverksette etterforskning og påfølgende anklager, basert på hva som måtte fastslås i Chapo-Guzmán-saken hva angår regjeringskorrupsjon på høyeste nivå, har López Obrador til hensikt å innvilge amnesti, med mindre «folket krever» rettsforfølgelse.

MORENAs representanter i Kongressen innleder nå en konstitusjonell reform for å muliggjøre en slik rettsprosedyre. En «konsultasjon» med Mexicos befolkning om hans forslag til amnesti er planlagt for mars (så vel som forslaget om å danne en Nasjonalgarde bestående av militære enheter, og et rådgivende næringslivsorgan for regelmessige møter med landets mektigste businessrepresentanter).