For fjerde påfølgende lørdag demonstrerte protesterende «gule vester» (fransk: gilet jaunes) i går over hele Frankrike, mot den høyreorienterte regjeringen til Emmanuel Macron. Det gjorde de til tross for illevarslende trusler om statsvold og en massiv mobilisering av sikkerhetsstyrker.

Den franske presidentens forsøk på å få slutt på protestene, først ved en utsettelse av drivstoffprishevingene som utløste bevegelsen, for deretter å kansellere dem, mislyktes helt åpenbart. Kravene som reises – for sosial likhet og mot militarisme og diktatur – viser at dette er en bevegelse rettet inn på å forsvare arbeidernes interesser, ikke bare i Frankrike, men også internasjonalt.

Lørdagens protester lammet Frankrike og store deler av Belgia. Innenriksministeren rapporterte at 125.000 «gule vester» demonsterte i Frankrike. I de store byene der det ble organisert demonstrasjoner var de fleste butikkene stengt. På lørdagkveld rapporterte motorveinettverket Vinci om «betydelige forstyrrelser» og forsinkelser på mer enn 20 motorveier, mange av dem som følge av «gul vest»-protester og barrikader.

Demonstrasjoner fant sted i mange byer, deriblant Paris, Lyon, Bordeaux, Toulouse, St. Etienne, Perpignan, Marseille, Avignon, Nantes, Brest, Quimper, Lille og Rennes.

Ca. 400 personer ble arrestert i Brüssel under en «gul vest»-demonstrasjon som samlet 1.000 demonstranter. Dette er den andre «gul vest»-demonstrasjonen i den belgiske hovedstaden, rettet mot stigende drivstoffpriser og økte levekostnader. Demonstrantene krever statsminister Charles Michels avgang.

Uroligheter har også spredt seg til belgiske provinser. «Vi må ta fra de rike for å gi til de fattige,» uttalte en sykepleier i «gul vest» til pressen.

Den franske regjeringen slengte hysteriske anklager mot demonstranter som reiste inn mot Paris der de ble beskyldt for å forberede seg på et «slakt» (fransk: massacre) av «ordenskreftene». Politi rettet voldsomme angrep mot, og undertrykte demonstrasjoner i de større byene og arresterte nesten tre ganger så mange demonstranter som forrige lørdag, den 1. desember.

Over hele landet arresterte politiet tilsammen 1.723 personer, et nivå som den franske innenriksministeren Christophe Castaner karakteriserte som «eksepsjonelt». Av disse ble 1.200 beordret holdt i varetekt. Politiets hovedkontor i Paris kunngjorde at mer enn 1.082 personer ble arrestert, hvorav mer enn 625 holdt i varetekt.

Sammenstøt og konfrontasjoner mellom demonstranter og lovens håndhevere brøt ut i de store franske byene, deriblant Paris, Bordeaux, Lyon og Toulouse. Politiet skjøt med tåregass og flash-granater for å spre demonstrantene og såret mer enn 100. I Paris og i Marseilles Gamle havn angrep sikkerhetsstyrker demonstrantene med pansrede kjøretøy og vannkanoner.

I Paris gikk politiet frem med ekstraordinær aggressivitet. For å spre demonstrantene tidlig mønstret politiet angrep mot fredelige demonstranter helt fra starten av, før de kunne gruppere og samle seg til en mektigere mengde. Politiet angrepet demonstranter på Champs-Elysées og andre steder i byen, der de omringet og sperret inn fredelige demonstranter for så å sprer dem med pansrede kjøretøy og det mobile gendarmeri, inkludert en brigade til hest.

WSWS-reportere intervjuet folk i Paris. Sylvie, fra Oise-regionen i Nord-Frankrike, sa: «Hver gang det har vært sinne, er det fordi folk ikke lenger kan klare seg. Det er ikke noe høyre; det er ikke noe venstre. Fagforeningene har også tatt oss på tur. Vi representerer folket. Vi har rett til et anstendig liv, vi har rett til å kreve å bli respektert av de som skal representere oss.»

Hun la til: «Vi fordømmer også den éne prosenten som utnytter de 99 prosentene; vi vil ha en slutt på det. Faktisk, det er de som beskatter oss, de som har rikdommen. Det er moderne slaveri.»

Stéphane fortalte oss: «Macron viste helt klart hvor han ville da han fjernet skatten på de rike og reduserte boligstøtten min med € 5. Er dette demokrati? Nei, vi er nå i et finansielt diktatur. Og jeg håper det ikke blir et militært diktatur.»

Kort etter å ha blitt tåregasset uttalte kona til en jernbanearbeider til WSWS: «Herr Macron behandler oss med forakt. De omringer oss, de sender oss til høyre, så til venstre, og så gasser de oss.» Hun understreket at Macron ikke lenger har noen politisk legitimitet. «Vi kan ikke engang demonstrere fredelig lenger; politistyrkene stormer oss og skyter tåregass på oss. Jeg håper folket vil reise seg. Unnskyld meg, men er dette måten å behandle folk, med tåregass?»

Igjen har regjeringen indikert at den har til hensikt å tråkke på kravene fra «de gule vestene», og fortsette innstrammingspolitikken som har blitt avvist av det store flertallet av det franske folket.

Under en veldig kort pressekonferanse lørdag kveld understreket statsminister Edouard Philippe at det ikke ville bli noen endring i regjeringens politikk: «Årvåkenheten og mobiliseringen forblir på plass, fordi ødeleggere fortsatt opererer i Paris og i enkelte provinsbyer (... ) For å kunne konfrontere denne dagen, måtte vi tenke ut en eksepsjonell plan, med den omfattende mobiliseringen av lovens håndhevere og virkemidler, for å sikre deres kontinuerlige mobilitet.»

«Det er nødvendig å gjenopprette vår nasjonale enhet, gjennom dialog, gjennom arbeid, gjennom omgruppering. Republikkens president [Macron] vil tale og foreslå (...) tiltak som vil gjøre det mulig for den franske nasjonen å finne tilbake til seg selv,» la han til.

Stigende raseri blant arbeidere og unge i møte med offisiell uforsonlighet utvikler seg til en åpen konfrontasjon mellom arbeiderklassen og regjeringen, og går mot en generalstreik. Den største fordelen regjeringen for øyeblikket har er at i denne eksplosive situasjonen ser store masser av arbeidere ikke noe klart revolusjonært perspektiv. Der de søker å slåss mot regjeringen konfronteres de av støtten for Macron fra de småborgerlige partiene som i flere tiår har posert som «venstresiden».

Jean-Luc Mélenchon krever respekt for politiet. «La deg aldri lure med hensyn til hvem som er motstander. Håndteringen av politistyrker er ikke politiets oppgave. Det er politikernes business, det er de som gir ordrene. Politiets plikt er å tjene og adlyde. Og ordrene er politiske,» tvitret lederen av La France Insoumise (LFI – Ukuelige Frankrike). Dette forsvaret av sikkerhetsstyrkene og den franske staten fremkaller stadig større mistillit til, og fiendtlighet mot LFI blant «de gule vestene».

På lørdag annonserte «gule vester» i Flixecourt i nordøst, at i «den politiske uavhengighetens navn» ville de distansere seg fra LFIs parlamentsmedlem Francois Ruffin, som hadde erklært seg å være på deres side. Ruffin hadde sagt at han ønsket å tjene som en «bro» mellom bevegelsen og regjeringen. Men dette forslaget falt på grunn av «de gule vestenes» fiendtlighet til fagforeningsapparatet og deres politiske allierte, som LFI.

François Ruffin «ga oss veldig oppriktig støtte, men vi ønsker ikke å bli tatt over av media eller politikere. Vi kjemper for full politisk uavhengighet, selv om vi alle, selvfølgelig, har en politisk farge,» sa Christophe Ledoux, en av bevegelsens ledere i Flixecourt.

Denne utviklingen understreker behovet for å bygge aksjonskomitéer, uavhengig av fagforeningsapparatene, for å gjøre det mulig for arbeidere i kamp å koordinere sine handlinger, og en marxistisk fortropp som kan gjøre det mulig for arbeidere å identifisere og unnvike forsøk fra offisielle kretser på å kvele og stenge ned deres kamper.