Offentlig møte i Detroit beslutter å organisere kamp mot General Motors fabrikknedleggelser

Av Will Morrow
10 December 2018

Et offentlig møte avholdt søndag ettermiddag i Detroit, sammenkalt av World Socialist Web Site Autoworker Newsletter, vedtok å organisere en kamp mot General Motors’ planlagte nedleggelser av fem fabrikkanlegg i USA og Canada og den planlagte permitteringen av 15.000 arbeidere.

Møtet var det eneste av sitt slag sammenkalt for å opponere mot GMs fabrikknedleggelser, som United Auto Workers (UAW) og organisasjonens kanadiske motpart Unifor, har gjort klart de ikke akter å gjøre noe for å motsette seg. Et tiår etter det globale finanskrasjet i 2008 og den tvungne konkursen av GM og Chrysler under Obama-administrasjonens tilsyn, ga møtet stemme til arbeidernes økende vilje til å slåss, på tvers av USA og internasjonalt.

Det deltok bilproduksjonsarbeidere fra GM Detroit-Hamtramck anlegget som er målrettet for nedleggelse, såvel som arbeidere fra Ford-, Fiat-Chrysler- og GM-anlegg i Michigan, og en fellestransport av bilarbeidere fra Indiana. Arbeidere fra andre bransjer samt flere studenter var også til stede. Shannon Allen, en Amazon-arbeider fra Haslet i Texas, var på talerpodiet og adresserte møtet.

Ved avslutningen av møtet stemte deltakerne over en resolusjon de vedtok enstemmig som oppfordrer til dannelsen av «grunnplan-komitéer, uavhengige av UAW, Unifor og andre fagforeninger, på alle berørte arbeidsplasser og i alle berørte nabolag, for å organisere motstand mot fabrikknedleggelsene».

Jerry White introduces the resolution at the meeting

Ordstyrer for møtet var Lawrence Porter, assisterende nasjonalsekretær for Socialist Workers Party (USA). Åpningsrapporten som introduserte resolusjonen ble holdt av WSWS’ Arbeidsredaktør Jerry White. «Det som diskuteres i dag er: Hva er veien fremover,» sa White. «Hvordan bringer vi frem arbeidernes selvstendige initiativ? Fagforeningene vil ikke slåss, så arbeidere må organisere nye kampformer, uavhengige komitéer ... for å mobilisere alle arbeidere til forsvar for retten til arbeid, tilgang til helsetjenester, til offentlig utdanning, og pensjon.»

«Kamplinjene blir trukket,» forklarte han. «Hele det politiske etablissementet stiller nå opp mot bilproduksjonsarbeiderne ... Vi må ikke sette vår lit til hverken det ene eller det andre av de foretakskontrollerte partiene. De forteller oss at det er kineserne, det er meksikanerne, det er innvandrerne.» Publikum applauderte da White konkluderte: «Nei. Det er kapitalismen. Det er et system som underordner alle arbeidende menneskers rettigheter og behov til de rikes profitter.»

Rapporten ble etterfulgt av en livlig diskusjon, med kraftige bidrag fra bilproduksjonsarbeidere som uttrykte sin vilje til å slåss imot, og en utbred fiendtlighet til det korporatistiske UAW.

En kvinnelig Ford-arbeider fra Dearborn beskrev sin erfaring med konsesjonskontrakten fra 2015, som UAW påla dem gjennom en kombinasjon av løgner, intimidering og valgfusk. «Jobbene ble truet, og folk tok til tårene,» sa hun. «Hver fagforeningssrepresentant som var der sa først at kontrakten var dårlig. Så dukket Jimmy Settles opp [UAW Visepresident for Ford], og plutselig ... da snudde det fra å ha vært det verste som noen gang hadde vært, til det beste i verden, over natta ... Det sa oss alle at fagforeningen vår ikke er der for oss. De jobber ikke for våre beste interesser.»

«Vi prøvde å møtes utenfor fagforeningsmøtene, utenfor arbeidet, for å komme sammen og treffe beslutninger og finne løsninger. Vi tenkte at hvis jeg ikke forstår noe i denne kontrakten, så kanskje kan den andre personen bidra, så at vi møttes og brøyt det ned selv, for at vi kunne få bedre kunnskap og gjøre ting selv. Fagforeningen er tapt; Den er ikke hva min bestefar sa den var.»

En Chrysler-arbeider kalte UAW «kontrollert opposisjon» mot arbeidere, hvor «hver innrømmelse ikke er noe mer enn en liten slitasje i krigen deres. Hvis arbeidere ikke forener seg internasjonalt rundt om i verden, og vi har antallet, så vil vi tape kampen,» sa han.

Han spurte om «arbeiderne som danner disse grunnplan-komitéene ville kunne anvende WSWS som et kommunikasjonsredskap, som en stemme og en unik lærer? Og vil Socialist Equality Party tilby lederskap, sånn at vi kan gå frem og fungere på et strategisk nivå? Fordi det kan vi allerede gjøre på det operasjonelle nivået.»

En Chrysler-arbeider som tidligere jobbet hos General Motors og er oppvokst i Flint, sa: «GM startet ikke med dette først nå. De har gjort det sånn i årevis. Jeg har GM i mitt DNA. Det var alt som var i Flint. De kom inn og plukka hjerteslaget ut av byen. Når du drar ut dit nå, så berører det hjertet mitt, for jeg kunne ikke flytte hjem. Jeg kunne ikke oppdra barna mine der. Noe må gjøres med disse store selskapene som river hjertet ut av disse fellesskapene.»

En annen Fiat-Chrysler-arbeider bemerket at «for ikke lenge siden begynte UAW å ta streikefond ut av lønningene våre. Vi syntes alle det var rart det de gjorde.» Hun spurte om «det er noe vi kan gjøre for å få tilbake pengene våre.» Hun la til at hun ga «full støtte for denne resolusjonen. I fabrikken har vi hundrevis av andre-nivå-arbeidere. De [UAW] har splittet oss, så vi har ingen steder å gå.» Hun oppfordret til en samlet kamp av arbeidere på alle nivåer.

Amazon worker Shannon Allen addresses the meeting

Under diskusjonen ble Amazon-arbeideren Shannon Allen introdusert til møtet med avspilling av hennes video, der hun opponerte mot demokraten Bernie Sanders’ forsøk på å bruke hennes videoer til å fremme sin kampanje, og oppfordret til en forent kamp av Amazon-arbeidere og andre arbeidere, internasjonalt.

«Det har vært ansatte som har dødd ved Amazon og ingen visste hva som hadde skjedd, for de skiller oss så langt fra hverandre, de vil ikke at vi skal snakke sammen,» sa Shannon. «De vil ikke at vi kommer sammen og sammenligner beretninger.»

Shannon pekte på den objektive foreningen av Amazon- og bilproduksjonsarbeidere, der hun sa: «Vi sender mange bildeler gjennom Amazon. Jeg kan ikke si dere hvor mange bremser og tromler jeg har plukket opp og talt i mine varetraller. Arbeiderklassen – vi må kobles sammen.» Bilarbeiderne applauderte da hun sa: «Uten dere er det ingen oss, og uten oss er det ingen dere.»

Shannon la til: «Det burde være et nettsted der arbeiderklassen [kommer sammen], ikke bare meg, ikke bare GM-arbeidere, ikke bare Ford eller Chrysler, men lærere, Walmart-arbeidere, McDonald-arbeidere, Dollar-General-arbeidere.»

Hun konkluderte til en ny runde applaus: «Vi er de som får verden til å gå rundt. Det er ikke Jeff Bezos-ene her i verden. Det er oss! Det er vår rygg som bærer det. Det er våre ben, våre føtter, våre håndledd, vår mentale helse. Vi må reise oss. Dere må snakke med kollegene deres, og snakke ut, for det er den eneste måten noe som helst kommer til å bli gjort. Derfor bestemte jeg meg for å snakke ut for lenge siden.»

I løpet av diskusjonen hørte møtet også hilsener fra styrelederen for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd David North, som snakket online fra New Zealand, der han var på en internasjonal foredragsturné med offentlige møter for markeringen av 80-årsjubiléet for grunnleggingen av Den fjerde internasjonale i 1938, og fra Joseph Kishore, nasjonalsekretær for Socialist Equality Party (USA). Alex Lantier, nasjonalsekretæren for Parti d'égalité socialiste (Sosialistisk Likhetsparti) i Frankrike, adresserte møtet online om de eksplosive «gul vest»-demonstrasjonene som har rystet landet den siste måneden.

«Arbeiderklassen,» sa Kishore, «er den mektigste samfunnskraft på planeten, men den trenger organisering og politisk perspektiv.» Han forklarte rollen som styringsklassens partier utfyller for å søke å splitte arbeidere, med demokratene som promoterer rase- og kjønnspolitikk og Trump-administrasjonen som søker å klandre innvandrere og flyktninger for alle sosiale problemer.

Møtet vedtar resolusjonen enstemmig

North bemerket at «det som egentlig ligger bak dette møtet er et globalt sammenbrudd av det kapitalistiske systemet.» Med henvisning til betydningen av 80-årsjubiléet for grunnleggingen av Den fjerde internasjonale bemerket han parallellene fra den perioden, med situasjonen som arbeiderklassen står overfor i dag. «Dét var en periode da arbeiderklassen søkte å slåss imot, i kamp mot systemet,» sa han. «Men det store problemet som arbeiderklassen konfronterte på 1930-tallet var av revolusjonært lederskap ... De gamle organisasjonenes forræderi førte til en situasjon der fascismen dominerte, og til slutt brøt det ut krig, med katastrofale konsekvenser.»

«Oppgaven som vi nå konfronterer er etableringen av et nytt lederskap,» sa North. «Det har blitt mye sagt i ettermiddag om UAWs og fagforeningenes forræderier. Vi vet alle at det er tilfelle. Men det er ikke nok å peke på andre organisasjoners svik. Det vi må få grep på, er hva det betyr å bygge et annet lederskap. Det er vårt ansvar. I den utstrekning vi forstår at de gamle organisasjonene på ingen måte snakker for arbeiderklassen, har vi enda større ansvar for å innta plassen til de organisasjonene som har mislyktes, og tilby arbeiderklassen en ny vei fremover.» Han oppfordret de tilstedeværende arbeiderne til å trekke konklusjoner fra diskusjonen og bli med i Socialist Equality Party.

Etter møtet ble mange arbeidere igjen for å diskutere og kjøpe litteratur fra Mehring Books.