Tyske arbeidere har uttrykt sympati med masseprotestene til «de gule vestene» i Frankrike. Mange arbeidere i Tyskland deler de samme plagene og erkjenner at de også konfronterer en politikk som favoriserer de rike.

Disse synspunktene ble uttrykt da kandidater fra Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) intervjuet arbeidere flere forskjellige steder på fredag.

I vestlige Frankfurts Industriepark Höchst er det lokalisert rundt 90 bedrifter, med mer enn 20.000 ansatte. Her følger mange arbeidere hendelsene i Frankrike med stor oppmerksomhet.

Eric, en lærling som kjemitekniker, fant protestene i Frankrike berettiget. «Arbeiderne i Tyskland kan lære en eller to ting av de gule vestene,» sa Eric til Marianne Arens, som stiller for SGP i Europa-valgene 2019. «De godtar bare ikke hva som helst.» Han følger deres bevegelse på Facebook: «Nyhetene er ikke objektive. De er bare ute etter å stille ‘de gule vestene’ i et dårlig lys, fordi de er redd for at det kan spre seg hit.»

Det er mange gode grunner til misnøye i Industriepark Höchst: Sanofi, det franske multinasjonale farmasøytiske foretaket, er i ferd med å eliminere mer enn 300 jobber. Ikke en gang jobber hos Bayer AG er sikre. Bayer, som driver en forskningsavdeling og et produksjonsanlegg for plantevernmidler i Frankfurt, har annonsert at de vil eliminere 12.000 arbeidsplasser. Nesten alle som passerer kjenner noen fra Bayer og vet om deres angst for fremtiden. «Nå må arbeiderne betale for at Bayer brukte milliarder for å kjøpe Monsanto,» kommenterte en kjemiarbeider.

«Franskmennene gjør akkurat det rette,» sa Jörg, midlertidig ansatt i industriparken. For flere år siden begynte han å jobbe for Hoechst AG [dengang et tysk kjemikaliefirma], som fast ansatt, men da Sanofi kjøpte farmakologivirksomheten tok han kompensasjonspakken og forlot. Jörg forklarte: «Den samme utviklingen blir også kritisert i Tyskland, men til slutt blir alt avvist. Franskmennene går ut i gata og slåss imot. Om nødvendig, går de sammen og protesterer. Jeg mener det er bra. Vi burde ikke bare godta alt dette.»

Jörg påpekte eksempelvis at regjeringen har økt pensjonsalderen til 67 år. «Alle vet at det er praktisk talt umulig for arbeidere som begynner i en alder av 15 og som gjør skiftarbeid i over 40 år, å holde på med dét til du blir 67. I siste instans koker det hele ned til pensjonsnedskjæringer!» Jörg var veldig imponert over bevegelsen i Frankrike, og oppfordret tyske arbeidere til å vise solidaritet og også streike, «ellers kan du ikke forvente at ting vil forandre seg.»

På BMW-fabrikken i Berlin-Spandau reagerte mange arbeidere også positivt på protestene i Frankrike. Da de ble bedt om sin respons på «de gule vestene», viste noen arbeidere entusiastisk tommelen opp og ropte: «Det er akkurat det vi har å gjøre her!» I begynnelsen reagerte noen arbeidere forsiktig på forespørselen, da de for det meste hadde hørt om opptøyene.

«Det er fordi mange mediekanaler presenterer feil bilde,» sa Benni, som kjører gaffeltruck på BMW-anlegget. «De diskuterer ikke hva bevegelsen står for. Det handler ikke lenger bare om drivstoffpriser, men om å øke lønningene og pensjonene, og mot sosial ulikhet.»

Disse spørsmålene er også svært relevante i Tyskland, bemerket han. «Faktisk må det kalles for en generalstreik. Ting flytter seg ikke før alle streiker sammen. Bevegelsen i Frankrike burde bli en europeisk bevegelse.»

Selv om han fullførte sin opplæring som en ernæringstekniker, jobbet 27 åringen i flere år ved ulike vikarbyråer. Benni ble opprinnelig leid inn som midlertidig ansatt for en underleverandør til BMW-fabrikken for så å jobbe der direkte, men kun på kortsiktig kontrakt. «Nå har de nettopp forlenget meg i nok et år. Men til tross for veldig bra skussmål og lavt sykefravær får jeg ikke en fast jobb.»

Som konsekvens kan Benni ikke planlegge fremtiden sin. Han har vært sammen med kjæresten i tre år, og de vil ha barn, «men barn har blitt et luksuselement i dag, som vi bare ikke har råd til.» Kostnadene ville stige hvert år, men inntektene deres ville ikke fulgt etter.

Benni hadde allerede lest valgerklæringen til SGP og mente at partiet hadde bra politikk. Sosial likhet må være prinsippet som samfunnet er organisert etter.

Michael sympatiserte også med bevegelsen i Frankrike og håpet at den ble utvidet. «Hvis alle gikk til streik, en generalstreik, da ville noe endre seg!» Michael er 48 år gammel og jobber for Edeka, den største tyske supermarkedkjeden. Han forklarte i detalj hvordan ansatte der står overfor økende kontroll og press. Han selv ble omplassert og har nå to-timers daglig pendling. Han ville gjerne flyttet, men kan ganske enkelt ikke på grunn av stigende husleier. «Dette blir mer og mer som i USA. Du trenger tre jobber for å holde deg flytende.»

For Michael har «de gule vestenes» uavhengighet fra fagforeningene vært spesielt bemerkelsesverdig, siden han har hatt dårlige erfaringer med fagforeningene tidligere. «De snakker bare bla-bla, gjør bitte litt av noe, og så er det bare helt stopp.»

Berlins brannvernarbeidere beskrev lignende erfaringer da de ble spurt om «de gule vestene». Siden de har stått overfor stadig forverrende arbeidsvilkår gjennom mange år opponerer brannvernerne direkte mot Verdi (den store tyske fagforeningen) og mot Berlins senat (for tiden en koalisjon av SPD-sosialdemokratene, Venstrepartiet og De grønne).

Berlins brannvernarbeidere sluttet seg i forrige uke til BerlinBrennt e.V. [«Berlin brenner»], en fagforening som skal føre kampanje for bedre arbeidsforhold. De krever en betydelig økning av rettigheter og kompensasjon, regelmessig transport og en mer fleksibel bemanningsplanlegging. Ansatte er belastet med 12-timers skift og en konstant underbemanning. «Det har ikke vært annet enn budsjettnedskjæringer siden 1995,» sa Reinhard Hampel, lederen av BerlinBrennt e.V. Berlins sosiale infrastruktur har blitt radikalt svekket, særlig under koalisjonen av Venstrepartiet og SPD. I dag fortsetter begge partier med denne politikken, og nå med støtte fra De grønne.

Tidligere i år, i mars og april, protesterte hundrevis av brannvernarbeidere mot de elendige arbeidsforholdene som i siste instans truer befolkningens liv og helse. Verdi og senatet ble deretter enige om noen mindre forbedringer, som det ikke er frister for. Selv om de lovede jobbene og det nye utstyret skulle komme, ville det likevel bare være en dråpe i bøtta.

Det er derfor brannvernarbeidere, i konfrontasjon mot motstanden fra fagforeningene, igjen protesterer utenfor Berlins rådhus. Som demonstrantene i Frankrike bærer noen av dem gule sikkerhetsvester.

Hampel forklarte at dette ikke hadde noen direkte relasjon til de franske begivenhetene. Det var snarere et svar på forbudet mot at de offisielle brannvernrepresentantene fikk protestere i uniform. Derfor trakk brannvernarbeiderne i gule vester.

Faktisk er det selvsagt en sammenheng mellom Berlin-brannvesenets protest og «de gule vestenes» bevegelse i Frankrike, forklarte Markus Klein, SGP-kandidat ved valgene til Europa-parlamentet neste vår. I samtalen med Hampel sa Klein: «Som i Frankrike blir arbeidere konfrontert ikke bare med angrep fra regjeringen, men også fra fagforeningene. Arbeidere over hele Europa står overfor de samme problemene, så bevegelsen i Frankrike er helt objektivt et uttrykk for en europeisk bevegelse.»

Det sentrale anliggendet er derfor å forene arbeiderne på kontinentet på grunnlag av et sosialistisk program. SGP slåss for dette perspektivet, sammen med sine søsterpartier i Frankrike og Storbritannia, i de kommende Europa-valgene.