På søndag besluttet mer enn 80 bilproduksjonsarbeidere og andre arbeidere og ungdommer fra hele det amerikanske Midtvesten på et møte i Detroit å danne grunnplan-fabrikk-komitéer, uavhengig av fagforeningene, for å slåss mot fabrikknedleggelser, permitteringer og andre angrep på arbeiderklassen.
Etter møtet ble det opprettet en styringskomité for å videreføre kampen mot fabrikknedleggelsene.
Handlingen vedtatt på møtet, organisert av World Socialist Web Site Autoworker Newsletter og Socialist Equality Party [Sosialistisk Likhetsparti], er et viktig skritt fremover. Med økende tegn på en fornyet økonomisk nedgang går de kapitalistiske styringselitene på offensiven. General Motors’ kunngjøring om at konsernet vil legge ned fem fabrikkanlegg i USA og Canada og eliminere minst 15.000 arbeidsplasser, er del av en global restrukturering som sikter på at arbeiderklassen skal betale for slusingen av stadig større summer over i finansmarkedene.
Det er voksende uttrykk for arbeiderklassens motstand mot denne sosiale kontrarevolusjonen. I alle land konfronterer arbeiderklassen imidlertid fagforeninger som aktivt samarbeider for fabrikknedleggelser, permitteringer og andre angrep fra styringsklassen. Det siste året har det vært en betydelig økning av arbeiderklassekamper i USA, deriblant lærerstreikene og senere UPS-arbeidernes avvisning av en nasjonalkontrakt, der fagforeningene har operert som streikebrytere.
Nå, i sentrum av verdenskapitalismen, begynner arbeiderklassen å etablere det nødvendige organisatoriske og politiske rammeverket for en motoffensiv.
Deltakerne på møtet inkluderte delegasjoner av bilproduksjonsarbeidere og andre arbeidere fra Michigan, Indiana, Illinois, Pennsylvania og Ohio, såvel som en Amazon-arbeider fra Texas. Blant deltakerne var flere bilproduksjonsarbeidere fra GM Detroit-Hamtramck-Assembly-fabrikken, et av anleggene som skal nedlegges, samt mange Ford-, GM- og Fiat-Chrysler-arbeidere fra hele regionen.
Delegatene på møtet representerte langt bredere lag av arbeidere i USA og Canada. De omfattet svarte arbeidere og hvite arbeidere, menn og kvinner, unge arbeidere og eldre arbeidere. Sakene som dominert var klasseproblemer, ikke problemer med rase og kjønn som blir fremmet av media og Det demokratiske partiet og dets vedheng.
Det var dessuten et internasjonalt møte. Det inkluderte en rapport fra Alex Lantier, lederen av Parti de l'égalité socialiste (PES) i Frankrike, som talte om betydningen av «gul vest»-protestene mot bankmannpresidenten Emmanuel Macron. Det ble klart erkjent av alle de som deltok
at problemene som konfronterer arbeidere i Frankrike, i USA og over hele verden, er essensielt sett de samme.
Møtet var den eneste samlingen av arbeidere for en organisering av seriøs motstand mot fabrikknedleggelsene, og som gjøre det uavhengig av United Auto Workers. Av den grunn kunne det gi ekte uttrykk for det voksende sinnet til arbeiderne og deres besluttsomhet om å slåss. Etter en innledende politisk rapport av World Socialist Web Sites Arbeidsredaktør Jerry White, tok arbeiderne del i en full og åpen demokratisk diskusjon. De uttalte seg om de virkelige forholdene på fabrikkanleggene, deriblant ekstrem utnyttelse, seksuell trakassering og hetsing.
Delegatene til møtet besluttet enstemmig et vedtak som oppfordrer til etablering av «grunnplan-aksjonskomitéer, uavhengig av UAW, Unifor [i Canada] og andre fagforeninger, på alle berørte arbeidsplasser, fabrikker og nabolag, for å organisere motstand mot nedleggelsen av fabrikkanleggene». Vedtaket erklærte at komitéene skal «fremme arbeidernes interesser i opposisjon til konsernledelsens diktat», mobilisere arbeidere på grunnlag av deres egne krav», «kreve at arbeidere har ubegrenset tilgang til alle konsern- og fagforeningsdata om finansiell status og oversikt over alle forhandlinger og kontraktsavstemminger», og «kjempe for enhet mellom amerikanske arbeidere og våre klassebrødre og -søstre i Canada, Mexico og resten av verden.»
Fiendtlighet til UAW var gjennomgående. Fagforeningens antiarbeiderklasse-karakter – dens tyveri av arbeideres lønninger, dens korrupsjon og dens rolle i å pålegge angrep på arbeiderklassen gjennom trusler og svindel – ble det ikke stilt spørsmål om fra noen av deltakerne.
En Chrysler-arbeider kalte UAW den «kontrollerte opposisjonen» mot arbeidere, hvor «hver innrømmelse ikke er annet enn et slitasjeaspekt i deres krig».
En annen arbeider forklarte at ved hennes fabrikkanlegg har arbeidere allerede begynt å «møtes utenfor fagforeningsmøter, utenfor arbeidet, for å kunne komme sammen og søke avklaringer og løsninger».
En annen erklærte: «Vi går mot ledelsen og de folka som skal beskytte oss [fagforeningene], men de gjør egentlig ikke det. De jobber sammen med ledelsen.»
Delegatene hørte også et sterkt bidrag fra Shannon Allen, Texas Amazon-arbeideren som har fremstått som leder av opposisjonen mot betingelsene ved Amazon-anleggene etter hennes erfaring med å bli skadet og tvunget til hjemløshet. «Vi er de som får verden til å gå rundt,» sa Shannon til applaus. «Det er ikke Jeff Bezos-ene i verden. Det er oss!» Hun leverte en kraftig appell for alle arbeideres enhet. «Uten dere er det ingen oss,» sa hun, «uten oss, er det ingen dere.»
Møtet markerte en signifikant utvikling ikke bare av klassebevissthet, men også av politisk bevissthet. Det markerte en dreining av arbeidere i retning av en politisk kamp mot kapitalisme og for sosialisme.
World Socialist Web Sites sentrale rolle for organisering og tilbud av politisk lederskap til arbeiderklassens utviklende bevegelse ble erkjent av de som deltok, og mange bemerket den innflytelsen WSWS har i fabrikkene. En arbeider spurte om grunnplankomitéene «ville få lov til å bruke WSWS som et kommunikasjonsverktøy, som en stemme og en unik instruktør? Og ville Socialist Equality Party tilby lederskapet slik at vi kan gå frem og fungere på et strategisk nivå?»
Svaret er «Ja». SEPs og WSWSs roller for å gi politisk retning til den utviklende bevegelsen i arbeiderklassen er kritisk. Veksten av klassekampen er en objektiv prosess. Oppgaven med å formidle til denne bevegelsen selvstendig organisering og sosialistisk bevissthet krever byggingen av et sosialistisk politisk lederskap i arbeiderklassen.
Som WSWS’ internasjonale redaksjonsråds styreleder David North understreket, der han adresserte møtet fra New Zealand: «Det er ikke nok å peke på andre organisasjoners bedrageri. Det vi må ta tak i er hva det betyr å bygge et annet lederskap. Det er vårt ansvar.»
Møtet i Detroit
markerte et vesentlig skritt fremover. Det var infundert av en kampvilje, en tillit til arbeiderklassens enorme kraft og en forståelse av hva som er nødvendig for å forene og mobilisere denne kraften – den største revolusjonære kraften på planeten. Initiativet tatt på dette møtet må utvides. Det må tjene som et samlingspunkt for dannelsen av uavhengige arbeiderorganisasjoner og den bevisste utviklingen av klassekampen i USA og over hele verden.