Titusenvis av Los-Angeles-lærere og deres støttespillere samlet seg på lørdag til en demonstrasjon og en marsj i sentrun av Los Angeles, med krav om bedre lønninger, reduserte klassestørrelser og økt finansiering for de 640.000 elevene i det nest-største skoledistriktet i USA. Demonstrasjonen, som mønstret opp mot 50.000 demonstranter, var den siste indikasjonen på en gjenopptakelse av lærermotstanden som tidligere i år utløste den største streikebølgen av lærere på flere tiår.
Mer enn 33.000 lærere, sosialarbeidere og helsepersonell fra Los Angeles Unified School District (LAUSD) har jobbet uten ny kontrakt siden deres forrige avtale utløp i juni 2017. Som statsmyndighetene og skoledistrikt på tvers av landet hevder også LAUSD-represetanter at det ikke finnes penger til å møte lærernes krav, og de har tilbudt en fornærmende lønnsøkning på tre prosent årlig, til lærerne som bor i et av de dyreste storbyområdene i Amerika.
98 prosent av lærerne stemte i august for å autorisere United Teachers Los Angeles (UTLA) til å kalle for den første byomfattende streiken siden 1989. Likevel har UTLA trosset streikemandatet og bundet opp lærere i måneder med statsstyrt mekling og faktainnsamling. Raseriet blant grunnplanlærerne koker imidlertid over, og UTLA har blitt tvunget til å meddele at foreningen kaller for streik en gang neste måned, dersom det ikke er oppnås en avtale.
Sammen med lærerne demonstrete tusenvis av elever, foreldre, pensjonister og andre arbeidere i lørdagens Marsj for offentlig utdanning. Mange lærere erkjente den historisk signifikante betydningen av deres kamp, og deltok sammen med sine barn, venner og også foreldre.
Mens flere lærernes arbeidsnedleggelsene tidligere i år fant sted i stater ledet av republikanske guvernører og parlamentarikere, deriblant Vest-Virginia, Oklahoma og Arizona, opereres hele det politiske etablissementet i Los Angeles og California av Det demokratiske partiet. Som deres republikanske kolleger har demokratene på stat- og lokalplan i California sulteforet de offentlige skolebusjettene, kanalisert offentlige ressurser til profittbaserte charter-skoler og anvendt standardiserte prøver og andre straffende ordninger for lærerevaluering, som har gjort lærerne til syndebukker for de uunngåelige pedagogiske problemene produsert av en underfinansiert utdanningssektor, og veksten av fattigdom og andre sosiale sykdommer.
Supportere av World Sosialistiske Web Site distribuerte en erklæring fra WSWS Teacher Newsletter, med tittelen «Los-Angeles-lærere og kampen for sosial likhet». Lærerne fortalte WSWS om år med budsjettnedskjæringer og underfinansiering, som har etterlatt Los-Angeles-skolene i en beklagelig tilstand. Klasserommene er regelmessig overfylt, ofte med 40 til 50 elever for én enkelt lærer. På grunn av mangel på helse- og sosialarbeidere roteres personell blant fem eller flere skoler, og etterlater andre skoler uten oppdekning mange dager i strekk. Musikk- og kunstprogram er i vesentlig grad ikke-eksisterende, for alt annet enn de mest velbeslåtte skolene.
«Problemene LA-lærerne står overfor er del av en nasjonal tragedie, som har utviklet seg over de siste 30 til 40 årene,» fikk WSWS høre fra Brett, en lærer med 13 års erfaring, som for tiden underviser 6. klassetrinnet på Orchard Arts and Media Academy i City of Bell. «Det har vært mangel på offentlige investeringer over hele linja, som egentlig begynner med utdanningen. Mangelen på respekt for offentlig utdanning er slående og tragisk, fordi det resulterer i folk som lider over hele landet. Vi må gjøre mer for å støtte alle, fordi ulikheten i landet vårt, gapet mellom de rike og de fattige, bare fortsetter å forstørres.»
«I LAUSD er det bare 40 prosent av elevene som får bestått på prøvene. Dette er fordi det mangler investeringer. Resultatet er klassestørrelser som går gjennom taket, og lærere som blir demoralisert. Foretaksagendaen forårsaker massive spaltninger over hele landet, og det er ikke sunt for trivselen i samfunnet vårt,» konkluderte Brett.
Tamara, førskolelærer med mer enn 20 års erfaring, beskrev konsekvensen av den sosiale krisen for hennes elever. «Demografien i LA har endret seg siden jeg begynte å jobbe her. I dag har elevene langt større behov, hovedsakelig forbundet med økte traumer. På min skole har vi bare besøk av skolesykepleier én til to ganger per uke. Elevene mine må takle fattigdom, matmangel og manko på dagligvarebutikker i nærområdene der de bor.»
«Når de kommer på skolen er jobben min langt mer enn å by dem utdanning, det er først og fremst å bry meg om deres sosiale og følelsesmessige behov. Skolemåltidet de får er deres eneste substansielle måltid hele dagen.»
Tamara gikk videre til å snakke om den generelle krisen for offentlig utdanning. «På et helt grunnleggende nivå, vel, det er mer interesse for penger enn for mennesker,» sa hun. «Når jeg tenker på [LAUSD skoleinspektør og tidligere investeringsbankmann Austin] Beutner, blir jeg rasende. Han har levd et privilegert liv. Hvordan kan en som aldri har tilbrakt én dag i sitt liv foran en klasse være den øverste skoleinspektøren? Alt koker ned til kommers og business, som settes over våre elevers behov.»
Rudy, gym- og helselærer, snakket om lærernes og arbeidernes globale kamp som helhet, mot innstramminger og sosial ulikhet. «Kampen er ikke bare landsdekkende, den er global. De prøver å privatisere alt. Det er derfor når ting går galt, da klandrer de oss. Selv om de skapte problemene i utgangspunktet.»
Spurt hva han mente om «gul vest»-protestene i Frankrike og i flere land i Europa, sa Rudy: «Arbeiderne i Frankrike er i samme situasjon som amerikanske arbeidere. De rike prøver alltid å kontrollere finansieringen, og sluse det over til seg selv.»
Flere lærere i Los-Angeles-demonstrasjonen hadde gule vester, i solidaritet med sine klassebrødre og -søstre i Frankrike.
Skoledistriktet, som består av Los Angeles og 31 omkringliggende byer og lokalsamfunn, har det høyeste antallet hjemløse elever av alle skoledistrikt i California. Mer enn 17.250 LAUSD-elever ble registrert som hjemløse på begynnelsen av det forrige skoleåret, 2017 til 2018. Dette tallet var en femti-prosent-økning fra året før, og var det høyeste antallet hjemløse elever i skoledistriktets historie.
Elever og deres familier i distriktet har også vært ofre for tilslag og deportering av immigranter, både av Trump og av Obama-administrasjonen før ham. California har det høyeste antall ikke-dokumenterte innvandrere i USA, og Los-Angeles-lærere underviser mange elever som er redde for at deres foreldre og slektninger kan bli arrestert og deportert på kort varsel. LAUSD, som skoledistriktene rundt om i landet, og spesielt i det sørvestlige USA, har registrert klare økninger i fravær, spesielt etter at Trump-administrasjonen startet sitt tilslag mot innvandrere i 2017.
Mens lærerne og deres supportere uttrykte vilje til å kjempe, gjorde fagforeningens talere på lørdagens demonstrasjon alt de kunne for å fremme illusjoner i Det demokratiske partiet. UTLA-presidenten Alex Caputo-Pearl fortalte lærerne at «det er håp i lufta», ikke på grunn av en massebevegelse undenfra, men fra «et historisk initiativ for skolefinansiering på stemmeseddelen i 2020». Initiativet, støttet av Det demokratiske partiet, ligner tiltak gjennomført i andre stater som økte bedriftsskatten beskjedent, men der initiativet enten ble strøket av valgsedlene basert på falske teknikaliteter, eller om ikke det gikk, uansett gjorde lite for å snu tiår av redusert budsjettering til offentlig utdanning.
Caputo-Pearl feiret også det nylige valget av demokratene Gavin Newsom som California-guvernør og Tony Thurmond som statens overinspektør, som fremskritt for lærerne. UTLAs promotering av demokratene eksponerer fagforeningens antiarbeiderkarakter. Californias demokrater har brukt guvernørembetet, så vel som forløpende store flertall i statens parlament, til å pålegge innstramminger og nedskjæringer for offentlig utdanning. Med et offentlig skolesystem som engang var av de best finansierte i landet, er staten nå på 43 plass over nasjonens per-elev-utlegg. Dette til tross for at staten er hjemstavn for 141 milliarderærer, sentrert i Silicon Valley og Hollywood.
Randi Weingarten, president for den føderale fagorganisasjonen American Federation of Teachers (AFT) talte også på demonstrasjonen, der hun sa at «den nasjonale fagforeningen ville stå sammen med LA-lærerne, akkurat som vi sto sammen med lærerne i Vest-Virginia, Oklahoma og Arizona.» Lærerne må ta slike uttalelser som en advarsel. Weingarten (årslønn $ 513.000) og hennes motpart Lilia Eskelsen Garcia (årslønn $ 414.000), president for National Education Association (NEA), er begge to vel plassert innen den øverste én-prosenten av inntektsfordelingen i USA, og er grunnleggende fiendtlige til en massebevegelse av lærere og annet pedagogisk personell, i opposisjon til endeløse innstrammingstiltak som har fyrt opp under boblene i aksjemarkedet. AFT og NEA har tilbrakt det siste året med intense forsøk på å forhindre utbrudd av streiker, og der de har brutt ut, da til å sabotere og stenge dem ned så raskt som mulig før de kunne samles til en nasjonal lærerstreik.
Masseprotestene i Los Angeles, som fulgte i fotsporene av ‘wildcat sickouts’ [uanmeldte ‘fravær-kampanjer’] av lærerne i Oakland, demonstrerte lærernes økte beredskap til å kjempe. Dette er del av en bredere bevegelse av arbeiderklassen i USA og internasjonalt. For å ta denne kampen fremover må lærerne imidlertid etablere grunnplankomitéer på hver skole og i alle lokalsamfunn, uavhengig av fagforeningene, for å knytte opp pedagogenes kamp med langt bredere deler av arbeiderklassen. Kampen for lønninger til å kunne leve av, og for fullfinansiering av offentlig utdanning, er bare mulig dersom arbeiderklassen gjennomfører et frontalangrep på den forskansede rikdommen og makten til foretaks- og finansoligarkiet og begge kapitalistpartiene, både demokratene og republikanerne.