Trumps sier det ikke er satt noen dato for tilbaketrekkingen av tropper fra Syria

Av Bill Van Auken
4 January 2019

I et virrende og til tider usammenhengende kabinettmøte i Det hvite hus, som ble avholdt foran mediene, forsvarte USAs president Donald Trump sin overraskene kunngjøring fra den 19. desember og beslutningen om å trekke alle amerikanske tropper ut fra Syria, samtidig som han indikerte at det ikke foreligger noen tidsplan for gjennomføringen.

Først ble det rapportert innenfra administrasjonen at amerikanske styrker – offisielt benevnt å være 2.000, men muligens bestående av dobbelt så mange – ville bli brakt ut av Syria innen 30 dager. Deretter ble tidsrammen satt til fra 60 til 100 dager. Siden begynnelsen av det nye året har det blitt rapportert at sluttfristen er utvidet til 120 dager.

Beslutningen om tilbaketrekkingen fremprovoserte oppsigelser fra forsvarsminister James Mattis, som forfattet et brev som implisitt kritiserte Trump for å forlate landets allierte og for ikke å konfrontere Russland, såvel som fra Brett McGurk, USAs spesialutsending til den såkalte krigen mot Den islamske staten av Irak og Syria (ISIS). Kunngjøringen fremprovoserte også en storm av kritikk fra både demokratiske og republikanske medlemmer av Kongressen.

På onsdagens kabinettmøte besvarte Trump en reporters spørsmål om tidsplanen for tilbaketrekkingen fra Syria ved å benekte at han hadde skrevet under på at det var en tre måneders periode, eller at han noen gang hadde brukt ordene «hurtig eller sakte». I stedet gjentok han bare: «Jeg skal ut – vi skal ut av Syria.»

CNN meldte at 120-dagers-rammen hadde blitt presentert av den amerikanske militærkommandoen, som hevdet at det ville være umulig å organisere en sikker og ordnet uttrekking noe tidligere. Noe av problemet er de enorme mengdene våpen og ammunisjon det amerikanske militæret har sendt inn i Syria, som ikke kan fjernes like fort som troppene selv og som Pentagon nekter å etterlate.

Presset for hvor snart amerikanske soldater ville trekkes ut av Syria, svarte Trump: «Over en periode. Jeg har aldri sagt at jeg skal ut i morgen. Jeg sa at vi trekker våre soldater ut, og de skal trekkes tilbake i Syria, og vi skal ut av Syria. Yeah. Absolutt. Men vi skal ut veldig kraftig.»

Han begrunnet sin beslutning ved å referere til sitt valgkampløfte om å bringe amerikanske tropper hjem fra «endeløse kriger» som en del av hans «America First»-agenda.

Samtidig uttalte han i nesten samme åndedrett at det var på tide å trekke seg ut fra Syria fordi USA hadde «desimert ISIS» og at «Syria var tapt for lenge siden.»

Han tilskrev dette tapet til Obama-administrasjonens manglende gjennomføring – etter trusselen som den CIA-støttede krigen for regimeendring ble lansert med i 2011 – av et direkte amerikansk militærangrep mot Syria over de angivelige kjemivåpenangrepene i 2013.

«Så Syria ble tapt for lenge siden,» sa Trump. «Det ble tapt for lenge siden. Og dessuten, her snakker vi om sand og død. Det er hva vi snakker om. Vi snakker ikke om, dere vet, enorme rikdommer. Vi snakker om sand og død.»

Den amerikanske presidentens grove og springende kommentarer byr i det minste et glimt inn i den egentlige tenkningen innen den amerikanske styringsklassen. De endeløse krigene i Midtøsten og Sentral-Asia har ikke vært om «masseødeleggelsesvåpen», «krig mot terror» eller «menneskerettigheter», men snarere om «enorme rikdommer» i form av energireserver.

Syrias olje- og naturgassressurser er ubetydelige sammenlignet med andre land i regionen. Krigen som Washington og deres allierte fremprovoserte, som har drept hundretusener og gjort millioner til flyktninger, handlet om å benekte Russland et fotfeste i regionen og om å rulle tilbake Irans regionale innflytelse.

Trump foreslo at tilbaketrekkingen av amerikanske tropper ville tjene til å underminere Moskva og Teheran, som ville bli tvunget til å konfrontere restene av ISIS i Syria. «Men vet dere hvor ellers de skal?» sa Trump angående ISIS. «Til Iran, som hater ISIS mer enn vi gjør. De skal til Russland, som hater ISIS mer enn vi gjør.»

Igjen, gjennom bravado og usammenhengende ytringer, et glimt av sannhet. De islamistiske militsene i Syria, ISIS inkludert, ble bevæpnet og finansiert av USA og deres allierte med det formål å velte Assad-regjeringen. Disse samme styrkene kan og vil bli vendt mot amerikansk imperialismes rivaler og regionale motstandere, deriblant Russland, Kina og Iran.

Trump dreide over til Iran i sin springende monolog, der han erklærte: «Iran er et helt annet land nå enn det var da jeg ble president... Jeg hadde et møte i Pentagon med massevis av generaler. De var som fra en film. De så bedre ut enn Tom Cruise, og sterkere. Og jeg hadde flere generaler enn jeg noensinne har sett, og vi var nederst i dette utrolige rommet. Og jeg sa: ‘Dette er det mest fenomenale rommet jeg noensinne har sett.’»

Rommet inneholdt åpenbart en «stor skjerm» som viste et kart over Midtøsten, med Iran som avanserte på alle fronter.

«Jeg så flere computerskjermer enn jeg tror de lager i dag,» sa Trump. «Og alle deler av Midtøsten, og andre steder som blir angrepet, blir angrepet på grunn av Iran. Og jeg sa til meg selv: ‘Wow.’ Jeg mener, du ser på Jemen, du ser på Syria, du ser på hvert et sted. Saudi-Arabia var under beleiring.»

Det som fremkom av Trumps langpustede og usammenhengende presentasjon er at Syria-troppenes tilbaketrekking, hvis den blir gjennomført, kun representerer en taktisk endring i det som vil bli en fortsettelse av den tiår-lange militærkampanjen for å hevde USAs hegemoni over Midtøsten.

«Vi fortsetter kampen,» sa Trump på et tidspunkt, og la til at «det var mye feiltolkning». Han sa at USA gjorde «veldig spennende» ting i Midtøsten som han ikke ville snakke om. «Mange flotte mennesker forsto det. Lindsey Graham forstod det.»

Den republikanske senatoren Graham, en innflytelsesrik figur på nasjonale sikkerhetsspørsmål, fordømte tilbaketrekkingsbeslutningen som «en stor Obama-lignende feil». Etter å ha møtt Trump den 30. desember sa Graham at Trump hadde fortalt ham «noen ting jeg ikke visste, som gjør at jeg føler meg mye bedre med hensyn til hvor vi er på vei i Syria.»

I mellomtiden angrep en senior kongressdemokrat Trump fra høyre, for angivelig å forlate en militærutfordring av russiske og iranske styrker i Syria. Steny Hoyer, den nye flertallslederen i Representantenes hus, responderte på Trumps bemerkninger med å beskrive beslutningen om tilbaketrekking som «farlig og tankeløs» og påsto at den «skaper et vakuum som Iran, Russland og andre motstandere vil utnytte».

Den vesentlige komponenten av demokratenes opposisjon mot Trump er over imperialistisk strategi og taktikk. Der de snakker for sjikt i militæret og etterretningsapparatet opponerer de mot enhver svekking av konfrontasjonen med det atomvåpenbestykkede Russland, spesielt i Midtøsten.

Trump og hans støttespillere innen det styrende etablissementet ser dominansen over Asia-Stillehavsområdet som hovedprioriteten. General Mattis’ erstatning som fungerende forsvarsminister, Patrick Shanahan, Boeing-flydirektør gjennom 30 år, formante sivile ledere ved Pentagon under sitt første møte der, om å fokusere på «Kina, Kina, Kina.»

I mellomtiden rapporterte Al Jazeera på torsdag at det amerikanske militæret skarpt har eskalert sin bombekampanje mot angivelige ISIS-mål i det østlige Syria, deriblant mot landsbyer fylt av sivile flyktet fra andre områder som kom under beleiring.

«De sivile i disse områdene har ikke noe sted å dra eller gjemme seg fra USAs bombardement av deres landsbyer,» fortalte en sivil aktivist til Al Jazeera.

Bombekampanjen, kalt ‘Operation Roundup’, har truffet mange sivile mål, inkludert Yarmouk Hospital, det siste offentlige helseanlegget som behandler sivile i regionen. Angrep på et slikt anlegg er en krigsforbrytelse.

Ifølge rapporten er bombekampanjen også rettet mot internettkaféer som brukes av sivile, med den begrunnelsen at ISIS-krigere også anvender dem.

«De [USA] stakk alle deres allierte i ryggen og de dreper folkene her, og til slutt vil Den islamske staten overleve og spre seg, eller den vil falle,» sa en ISIS-kriger som ble intervjuet for rapporten. «Men det vil være folk her som vil huske hva som har skjedd her, og de vil videreformidle denne informasjonen, og den vil spre seg over hele Midtøsten.»