USA-Kina spenningene vil øke over Taiwan

Av Peter Symmonds
4 January 2019

Taiwan seiler opp som et vesentlig tennpunkt i relasjonen mellom USA og Kina, der Trump-administrasjonen skrur opp sin konfrontasjon med Beijing over en rekke saksanliggender, fra handel og påstander om immaterielt tyveri, til US Navys provoserende operasjoner i Sør-Kinahavet og i Taiwanstredet.

USAs president Trump undertegnet Asia Reassurance Initiative Act (ARIA) til lov sist mandag. Lovgivningen tilgjengeliggjør $ 1,5 milliarder for en omfattende og «mangesidig amerikansk strategi» for Indo-Stillehavet, i tråd med Trumps Nasjonale forsvarsstrategi som eksplisitt retter seg mot Kina og Russland som amerikanske rivaler.

Loven krever spesielt at Det hvite hus selger våpen til Taiwan med jevne mellomrom, samt at den oppfordrer amerikanske militære og sivile embetsrepresentanter til å besøke Taipei for samtaler på toppnivå med sine motparter. Begge trinnene vil med all sannsynlighet øke spenningen mellom USA og Kina, som betrakter Taiwan som en integrert del av sitt territorium.

Da han inntok embetet reiste Trump tvil om Washingtons overholdelse av Ett-Kina-politikken som effektivt sett har anerkjent Beijing som det legitime styret over hele Kina, inkludert Taiwan. Trump antydet at han ville si opp Ett-Kina-politikken dersom Beijing ikke kom med store innrømmelser på handel og andre saker.

Trump-administrasjonen har allerede godkjent to store våpenavtaler til Taiwan, en på $ 1,4 milliarder i juni 2017 og en på $ 330 millioner i forrige måned. Samtidig bistås Taiwan med sin egenutvikling av dieseldrevne ubåter. ARIA-lovgivningen antyder at slike våpensalg vil skje mer regelmessig.

Taiwan Travel Act, som Trump signerte til lov i fjor, tillater kontakt på toppnivå mellom amerikanske og taiwanesiske embetsrepresentanter, selv om USA offisielt avsluttet alle diplomatiske relasjoner med Taiwan i 1979. Beijing er meget sensitiv overfor amerikanske samtaler med embetsrepresentanter fra det de anser som en renegatprovins.

Trump-administrasjonens skritt i retning tettere bånd med Taiwan har oppmuntret president Tsai Ing-wens administrasjon, fra Det demokratiske progressive partiet (DPP), som taler for at Taiwan inntar en mer uavhengig posisjon. Kina har gjentatte ganger truet med å bruke makt for å ta kontroll over Taiwan dersom øya noen gang formelt skulle erklære sin uavhengighet.

I en hovedtale sist onsdag oppfordret den kinesiske presidenten Xi Jinping til iverksetting av samtaler mellom Beijing og Taipei om en gjenforening på grunnlag av formelen «ett land, to systemer», den som ble anvendt da Storbritannia overleverte sin tidligere koloni Hong Kong til Kina. Beijing ville tillate nominelt selvstyre for Taiwan på forhandlede vilkår, i motytelse for godkjenningen av kinesisk suverenitet.

Xi sa at den politiske splittelsen over Taiwanstredet ikke kunne fortsette på ubestemt tid. Talen markerte at det er 40 år siden Beijing meldte sin oppfordring til å avslutte militærkonfrontasjonen med Taiwan, og de samtidig beordret opphør av bombardementet av de ørsmå befestede øyene kontrollert av Taiwan bare kilometer fra det kinesiske fastlandet.

«Taiwan-problemet eksisterte fordi den kinesiske nasjonen var svak og i kaos, men det vil opphøre sammen med den nasjonale foryngelsen,» sa Xi. I etterkant av Den kinesiske revolusjonen i 1949 flyktet det beseirede borgerlige partiet Kuomintang (KMT) fra fastlandet og etablerte, beskyttet av US Navy, et militærdiktatur på Taiwan. KMT hevdet at det var eksilregjeringen for hele Kina.

Da USA etablerte diplomatiske forbindelser med Beijing i 1979 erklærte Washington at de ville fortsette å motsette seg ethvert kinesisk forsøk på å ta kontroll over Taiwan med tvang, og at de ville fortsette å selge våpen til Taiwan. US Navy har fortsatt å seile sine krigsskip gjennom Taiwanstredet, senest sist oktober, som en stilltiende advarsel til Beijing.

Som del av sin stadig mer uttalte antiKina-retorikk fokuserte de amerikanske mediene på Xis erklæring om at Kina ikke ville «gi noe løfte om å gi avkall på maktanvendelse og ville forbeholde seg muligheten til å ta alle nødvendige midler i bruk». Xi rettet imidlertid sin advarsel poengtert mot enhver intervensjon av «utenlandske makter» på spørsmålet om taiwanesisk uavhengighet, og la til at «kinesiske mennesker skal ikke slåss mot kinesiske mennesker».

Det kinesiske kommunistpartiet (CCP) er dypt bekymret for at USA vil utnytte et skyv for taiwanesisk uavhengighet til å oppmuntre til separatistiske sentimenter andre steder i Kina, deriblant i Tibet og blant muslimske uighurer i den vestlige Xinjiang-provinsen. Beijing er også akutt oppmerksom på Taiwans strategiske betydning og har reagert med harme på ethvert forslag til tettere amerikansk-taiwanesiske militære bånd.

Taiwans president Tsai avviste umiddelbart Xis forslag om samtaler om gjenforening. «Jeg må gjenta her at Taiwan aldri vil akseptere ett land, to systemer, og at flertallsopinionen på Taiwan også er imot det,» sa hun bare få timer etter Xis tale.

I sitt nyttårstale på tirsdag avviste Tsai antydninger om at DPPs stortap i lokalvalgene nå i november signaliserte opposisjon mot partiets motstand mot gjenforening. Hun sa at resultatene «absolutt ikke betyr at den offentlige gressrotopinionen i Taiwan favoriserer en overgivelse av vår suverenitet, og de betyr heller ikke at menneskene vil gjøre innrømmelser hva angår taiwanesisk identitet.»

Ifølge en meningsmåling utført i september av Taiwan Public Opinion Research Foundation hadde imidlertid støtten til taiwanesisk uavhengighet falt fra 51,2 prosent da Tsai ble valgt i 2016, til 36,2 prosent. Støtten for en gjenforening med Kina var også lavere, på 26,1 prosent.

Bekymringer blant arbeidende mennesker er drevet av den voksende konfrontasjonen mellom USA og Kina, og den økende sannsynligheten for at Taiwan vil bli trukket inn i den. Men innen styringseliten er splittelsene motivert av økonomiske vurderinger. Vesentlige deler av big business har investert tungt i Kina og ser på tettere bånd som et middel for å øke sine muligheter. Andre ser imidlertid på Taiwans manglende internasjonale anerkjennelse som et hinder for å drive business globalt.

I november-valget vant KMT og andre kandidater som var velvillig innstilt til en gjenforening med Kina kontrollen over Taiwans fire største byer. I desember var Ko Wen-je, den uavhengige borgmesteren i Taipei, vertskap for embetsrepresentanter fra Shanghai på et årlig forum holdt av de to byene, hvilket førte til spekulasjoner om at andre byer kunne gjøre det samme.

President Tsai kom med en tynt tilslørt advarsel til de nye borgermesterene om ikke å holde hemmelige samtaler med Kina, eller undergrave regjeringens politikk mot Kina. Tsai erklærte at hun ikke motsatte seg «samspill mellom byer på tvers av stredet», men insisterte på at slike interaksjoner måtte være «sunne og normale».

Etter å ha undertegnet ARIA-forslaget til lov vil Trump utvilsomt gå hen og øke våpensalgene til Taiwan og utvikle utvekslingen med taiwanesiske embetsrepresentanter på høyt nivå, og derved øke spenningen med Kina og over hele regionen, inkludert på Taiwan selv.