Trump utplasserer tropper til det sentrale Afrika etter omstridt valg i DR Kongo

I etterdønningene av det sterkt omtvistede valget den 30. desember i Den demokratiske republikken Kongo har Trump-administrasjonen utplassert en kontingent tropper til det nærliggende Gabon, med det formål å «beskytte amerikanske verdier mot mulige voldelige demonstrasjoner» etter valget som skal avklare etterfølgeren til den lengesittende lederen Joseph Kabila. Valgresultatene som var forventet kunngjort søndag den 6. januar av offisielle valgrepresentanter, har blitt utsatt på ubestemt tid på grunn av forsinkelser med opptellingen av de avgitte valgstemmene i det enormt store landet med særdeles mangelfull infrastruktur.

Trump sendte på fredag et brev til US House Speaker Nancy Pelosi for informering av Kongressen om at han hadde beordret utplassering av rundt 80 soldater til Gabon for ubestemt tid, til beskyttelse av amerikanske statsborgere og ambassaderepresentanter i Den demokratiske republikken Kongo. Trumps brev bemerket at de første soldatene ankom landet på onsdag med «relevant kamputstyr og støttet av militærfly». Brevet opplyste også at flere tropper kunne bli utplassert til Gabon, Republikken Kongo og til Den demokratiske republikken Kongo, «etter behov».

Ved utplasseringen av tropper til regionen gjør Washington det klart at de har til hensikt å installere en føyelig regjering i Kinshasa som skal besørge at USAs økonomiske interesser i landet sikres. Trumps proklamasjoner om «America First» i utenrikspolitikken betyr ikke en tilbaketrekning fra intervensjoner i andre nasjoners anliggender, eller en oppblomstring av fred; det betyr snarere amerikansk imperialismes nakne geopolitiske jakt med økonomiske og militære midler, mot både motstandere og allierte.

Den militære operasjonen må også forstås innen rammeverket av Amerikas imperialistiske mål i Afrika om å gjenopprette Amerikas geopolitiske dominans, til tross for den økonomiske nedgangen i forhold til sine globale rivaler. For det formålet har Washington eskalert sine militæroperasjoner i så godt som hvert et hjørne av Afrika, med det sentrale målet å nøytralisere Pekings store økonomiske innflytelse på kontinentet.

Washingtons siste militærmanøver setter ut i praksis den strategien Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton presenterte i en tale sist måned, der han identifiserte hele det afrikanske kontinentet som et felt for «stormakt»-konkurranse mellom USA og de to største konkurrentene, Kina og Russland, som begge har økt sine investeringer i mange av Afrikas land. Bolton fordømte Beijing og Moskva for deres «rovhandlinger» som «truer afrikanske nasjoners økonomiske uavhengighet; hemmer mulighetene for amerikanske investeringer; forpurrer amerikanske militæroperasjoner; og utgjør en betydelig trussel mot amerikanske nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Kongos president Kabila har de siste årene kommet på kant med USA og Europa ved sin utvikling av tettere økonomiske bånd til Beijing, med flere økonomiske investeringsavtaler i størrelsesorden milliarder av dollar, hvilket de imperialistiske strategene i Washington anser som utålelig.

Det som også fyrer opp under de vestlige imperialistenes mistillit har vært Kinshasa-regjeringens manglende evne til å sikre de østlige provinsene, som lenge har vært ridd av paramilitære sammenstøt, og som er hjemstavn for den største konsentrasjonen av landets enorme rikdom av mineralforekomster. Ifølge nylige estimater sitter Den demokratiske republikken Kongo på uutnyttede råvarekilder verdt anslagsvis $ 24 billioner, deriblant kobolt og koltan, to mineraler som er kritiske for den voksende smarttelefon- og elkjøretøy-industrien.

Valgene, som omfattet provinsforsamlinger, sentralparlamentet og presidentembetet var satt til den 23. desember etter to års utsettelse, men ble så forskjøvet med ei uke. Presidentvalget skal fastslå etterfølgeren til Joseph Kabila, som utsatte valgene og utløste en rekke demonstrasjoner og sosial uro i hovedstaden Kinshasa og over hele landet, da hans periode utløp i desember 2016.

Kabila, som kom til makten i 2001, har nå støttet kandidaten Emmanuel Ramazani Shadary, fra det regjerende partiet, som sin etterfølger. Washington har derimot foretrukket Shadarys motstander, den velstående forretningsmannen Martin Fayulu, en tidligere direktør fra den internasjonale oljebransjen, og utdannet i USA og Frankrike.

Både Shadary og Fayulu tilhører det lille sjiktet av parasittære eliter som utgjør det kongolesiske borgerskapet, som heiner om Kongos enorme ressursverdier som de gjør seg lukrative kontrakter med, mens de kongolesiske massene opplever en utbredt sosial elendighet, der de fleste eksisterer på knapt mer enn $ 1 per dag.

Som innenriks-og sikkerhetsminister i Kabila-regjeringen hadde Shadary oppdraget med å gjennomføre regimets voldelige undertrykking av demonstranter og politiske motstandere, og spesielt den siste blodige kampanjen i Kasai-provinsen, der hans styrker var ansvarlige for forbrytelser mot menneskeheten, som inkluderte voldtekter, tortur og utallige tilfeldige drap.

Fayulu var ansatt av den amerikanske oljegiganten Exxon-Mobil fra 1984 til 2003, først som revisor, for siden å forfremmes til generaldirektør, der han hadde tilsyn med konsernets virksomheter på hele det afrikanske kontinentet. Etter at han trakk seg fra Exxon-Mobil dro Fayulu tilbake til Kinshasa og vant i 2006 en parlamentsplass.

Presidentvalget kommer midt i en eksplosjon av politiske og sosiale spenninger som ryster den sentralafrikanske nasjonen, med nylige protester mot den dypt upopulære Kabila-regjeringen og pågående sammenstøt med opprørere i de østlige provinsene. På toppen av denne giftige blandingen har det de siste ukene kommet et nytt utbrudd av det dødelige Ebola-viruset.

På dagen før valgdagen fremprovokerte Kabila et utbrudd av sosialt raseri med protesterende som strømmet ut på gatene i Kinshasa og forskjellige byer, med sin presidentbeslutning om i siste øyeblikk å forby 1 million mennesker fra deltakelse i valget, med den absurde påstanden at velgere rammet av Ebola kunne smitte hundrevis av mennesker som deltok.

På lørdag annonserte Den uavhengige nasjonale valgkommisjonen (CENI), det offisielle organet bemyndiget å samle og telle stemmene, at resultatkunngjøringen ville bli utsatt ei uke. De siste rapportene fra sent søndag antydet at Fayulu hadde inntatt en klar ledelse.

Internasjonale valgobservatører har uttrykt sine bekymringer for potensialet for uregelmessigheter, sammen med frykten for at utsettelsen av kunngjøringen av resultatet er Kabila-regjeringens forsøk på å skaffe seg tid til å sikre en seier for Shadary. Den katolske kirken, som har betydelig makt i Kongo, har advart om et storskala opprør dersom sluttresultatet skulle tyde på bedrageri.

Under oppløpet til resultatkunngjøringen på søndag organisert og utplasserte Den katolske kirken 41.000 valgobservatører ved valglokalene rundt om i landet. Kirken motsa regjeringens proklamasjon om forsinkelse, og uttalte til mediene at de hadde avklart den klare vinneren.

Selv om Kirken ikke offentlig bekjentgjorde Fayulu som vinner ved navn, hadde ifølge Washington Post en senior vestlig embetsrepresentant og en presidentkonsulent erklært at Den katolske kirken hadde konkludert med at Fayulu var valgets vinner.

I et intervju på fredag fordømte presidentkonsulenten Kikaya Bin Karubi Den katolske kirkens konklusjon om opptellingen, og advarte truende for at Kirken «brøt både forfatnings- og valglovene og ønsket å starte et folkelig opprør som den ville bli holdt ansvarlig for».

Spenningene med Washington og Europa nådde en crescendo den 29. desember da Kabila, som sto overfor et enormt press fra de vestlige regjeringene om å trekke seg fredelig, trossende utviste EUs ambassadør fra landet.

For sin del har EU, under et initiativ som ble initiert av Washington og Obama-administrasjonen, pålagt sanksjoner og reiseforbud mot flere nøkkelfigurer i Kabila-regjeringen, deriblant Kabila selv, i tillegg til å fryse eiendeler holdt av flere av Kabilas embetsrepresentanter i europeiske banker.

Det ekstreme sammenbruddet og forverringen av relasjoner mellom Washington og Europa og Kabila-regjeringen ble åpent fremlagt da Kabila i et medieintervju fra dagene før valget ble spurt om hvilket råd han ville gi sin etterfølger, der han svarte: «Den største anbefaling er at han hører på kongolesernes stemme, og ikke følger det han hører fra USA, Europa eller annet hold.»

Loading