På lørdag mobiliserte de protesterende «gule vestene» til sin første aksjonsdag i 2019, med vesentlig større deltakerantall enn de siste protestene i 2018, til tross for eskalerende politivold. Selv ifølge innenriksdepartementets offisielle statistikker samlet «de gule vestenes» åttende ukentlige protest tilsammen 50.000 mennesker på tvers av landet, sammenlignet med 32.000 den 29. desember.
Det motbeviste alle spådommene som refererte til nedgangen i antallet protesterende over jul- og nyttårsfridagene og proklamerte slutten på bevegelsen. Samtidig beordret Macron to-dagers forebyggende fengsling av «les gilets jaunes»-talsmannen Eric Drouet, for å ha dratt til Paris for en privat minnesamling for «gul vest»-deltakere drept under protestene; og Macron fordømte også «les gilets jaunes» i sin nyttårstale til nasjonen, for å ha tvunget ham til å høre «uakseptable ting». Disse gjennomskuelige forsøkene på å demoralisere og intimidere «de gule vestene» mislyktes helt.
«De gule vestene» trosset tvert i mot en bølge av politivold, i Paris og i provinsene, for igjen å demonstrere mot de rikes regjering, som er urokkelig fiendtlig mot deres krav om lønnsøkninger, jobber, sosial likhet og fred. I Paris protesterte 3.500, i Toulouse og Rouen 2.000 og i Bordeaux over 5.000. I Lyon tok tusenvis av mennesker til gatene, der de i en kort periode inntok og blokkerte en del av motorveien A7 som går gjennom byen.
Mens demonstrasjonene begynte fredelig brøt det ut sammenstøt i flere store provinsbyer på grunn av sikkerhetsstyrkenes provokasjoner, deriblant i Caen, Nantes og Bordeaux. I Rennes brøt en gruppe demonstranter opp ei dør til rådhuset.
I Rouen skøyt politiet en demonstrant i hodet med ei gummikule, mens fire av opprørspolitiet og tre demonstranter ble lettere skadet etter sammenstøtene i Montpellier, der fem personer ble arrestert. I St. Etienne arresterte politiet seks personer anklaget for å ha kastet gjenstander på sikkerhetsstyrkene.
I Paris begynte tusenvis av protesterende sin marsj fredelig på Champs-Elysées, før marsjen utviklet seg til sammenstøt med sikkerhetsstyrkene i løpet av ettermiddagen og kvelden. Den første voldsutviklingen skjedde da «de gule vestene» hadde ankommet distriktet rundt rådhuset og prøvde å vende i retning av Nasjonalforsamlingen. Da fyrte sikkerhetsstyrkene av tåregass mot de protesterende, som svarte med å kaste flasker og steiner mot politiet.
Blokkert fra å nå Nasjonalforsamlingen dreide ei gruppe av «de gule vestene» av mot den nærliggende boulevarden St. Germain, under oppropet: «Paris, reis dere, til opprør!» Da de ankom boulevarden bygde de flere improviserte barrikader. Scootere, søppeltønner og en bil ble antent, og tykk svart røyk steg opp over hovedstaden.
Den andre større begivenheten under Paris-demonstrasjonen var inntrengningen av «gule vest»-protesterende inn i departementsbygningen til regjeringens talsperson Benjamin Griveaux, som politiet evakuerte fra bygningen sammen med hans assistenter. Ifølge Griveaux hadde «de gule vestene» og «folk kledd i svart» på ettermiddagen kjørt gjennom portene til hans departement med et kjøretøy fra en byggeplass i nærheten. De hadde demolert to biler og glassruter i gårdsplassen før de flyktet. Paris-aktorens kontor har iverksatt en etterforskning.
Vettskremt av denne begivenheten fordømte både Macron og Griveaux det som et angrep mot demokratiet og Den franske republikken.
«Målet er ikke meg, men Republikken,» sa Griveaux, som skyldte hendelsen på «de som vil ha oppstandelse, omveltningen av regjeringen.» Men han la imidlertid til at «Republikken står fortsatt,» og tilføyde at «dette er uakseptabelt, og jeg håper at sikkerhetsvideoene vil gjøre det mulig for oss å identifisere og anklage de ansvarlige, og at de vil få harde straffer.»
Hva Macron angikk så tvitret han: «Nok en gang har det oppstått ekstrem vold, til angrep på Republikken – dens voktere, dens representanter og dens symboler. De som begår disse handlingene glemmer det som ligger ved hjertet av vår sivile pakt. Rettferdighet vil skje. Alle må komme til sine sansers samling, slik at debatt og dialog kan seire.»
Disse erklæringene om «trusselen» mot demokratiet og mot Republikken reist av de protesterende «gule vestene» er foraktelige og absurde. Trusselen mot demokratiet kommer ikke fra folkelig motstand mot Macron, «de rikes president», men fra en regjering som fullt og helt eies av det parasittære finansaristokratiet, som tråkker på massene av arbeideres legitime opposisjon mot innstramminger, krig og politi-stat-tiltak.
«Les gilets jaunes»-protestene er del av den brede gjenoppblomstringen av klassekamp rundt om i verden, som preget det siste året. Streiker iverksatt uavhengig av fagforeningene av amerikanske lærere, streiker av tyske og tyrkiske metallarbeidere, og av britiske og franske jernbanearbeidere, og bølger av protester i Iran og Tunisia, gjenspeilte alle et oppsving av arbeidsklassens raseri og motstand mot sosial ulikhet. De er stadig mer åpent fiendtlige mot fagforeningsbyråkratier som har kvalt klassekampen i flere tiår, for å kunne pålegge innstramminger.
Mens disse kampene uttrykker sentimentet til det overveldende flertallet av arbeidende mennesker mot politikken for nedskjæringer og krig pålagt av storbankene, kommer trusselen mot demokratiet fra den kapitalistiske styringselitens voldelige undertrykking.
Macron, som nå hyklersk hevder å forsvare Republikken, forsvarte i november Philippe Pétains minne, diktatoren fra det fascistiske Vichy-regimet som var alliert med nazistene under Den andre verdenskrigen, og som ble innsatt av Nasjonalforsamlingen i 1940 via opphevingen av Republikken. Samtidig tråkker Macron på retten til å protestere og streike, som ble skrevet inn i grunnloven etter slutten for Vichy-regimet.
Til tross for sin overveldende upopularitet opprettholder Macron sitt forsøk på å etablere et autoritært regime som vil kriminalisere alt uttrykk for reell motstand mot hans styre og mot politiets undertrykking. Etter at den nye to-dagers forebyggende fengslingen pålagt Drouet, har politiet iverksatt en jakt etter den 37-årige boksermesteren som på ei bro i Paris stilte seg mellom politiet og «de gule vestene» som protesterte. Hans «forbrytelse» var at han slo etter politiet med bare knyttnevene der de angrep ham og de protesterende med batonger.
Masseharmen bygger seg fortsatt mot politiets brutalitet. I fjor fremprovoserte politistyrkene i Mantes-la-Jolie et offentlig ramaskrik da de anholdt dusinvis av protesterende elever på videregående og tvang dem i kne påført håndjern, som Resistance-kjempere som ble skutt under Vichy-regimet, samtidig som de hånlig fornærmet dem.
Nå sirkulerer det en video av begivenheter fra Toulon der politikommandøren Didier Andrieux, dekorert med ‘la Légion d’honneur’ [Æreslegionen], voldsomt slår løs på hodet til en forsvarsløs protesterende som har blitt anholdt og står plassert opp mot en murvegg. Senere forsvarte Andrieux denne handlingen overfor Nice-Matin, der han i videoen sier at «jeg visste ikke» om den protesteren fortsatt hadde ei flaske. Politiet kunne imidlertid ha gjennomsøkt den anholdte i stedet for gjentatte ganger å banke løs på ham.
Staten forsvarer Andrieux. Statsadvokat Bernard Marchal nektet å iverksette en granskning av Andrieux med det gjennomskuelig falske påskuddet at et væpnet opprør var på gang: «Det var en opprørsk kontekst før og etter denne videoen, der det var umulig å arrestere noen uten vold, og han handlet i forhold til trusselen.»
Andrieux, som befaler 400 politibetjenter i Toulon, fremprovokerte en skandale innen politiet selv for to år siden da han slo løs på en politimester. Selv om han brakk kollegaens nese og pannebein fikk han bare en lett reprimande, på grunn av støtten han nyter i det høyere politihierarkiet.