Viseforsvarsminister Tobias Elwood sier at 50.000 soldater må klargjøres for utplassering på Storbritannias gater i tilfelle en «no-deal»-Brexit [britisk uttredelse fra EU uten handelsavtale].

Med Storbritannias planlagte uttredelse fra Den europeiske union (EU) mindre enn 90 dager unna bekrefter hans kommentarer, sitert fra en anonym kilde i lørdagsutgaven av avisa Times, at styringseliten forbereder for potensielt utbrudd av en borgerkrig.

Times rapporterte: «Ministre på et planleggingsmøte for en «no-deal»-Brexit på torsdag [den 3. januar] ble fortalt at 30.000 regulære tropper og 20.000 reservister må være klare til å bidra til håndteringen av konsekvensene.» Det ble rapportert at Elwood advarte for at troppene måtte være på plass «i tilfelle sivil uro, for å bistå på Storbritannias flyplasser og for å sikre drivstoff og medisinske forsyninger.»

Den foreslåtte mobiliseringen er ekstraordinær. Femti tusen soldater er nær halvparten av den nåværende størrelsen på den britiske hæren, som for tiden består av 81.500 faste og litt over 27.000 reservister. Det er mer enn den styrken den britiske regjeringen sendte til i Irak i 2003 som del av den USA-ledede invasjonen.

Elwood gjorde det klart at denne styrken burde rettes fremfor alt mot arbeiderklassen. Kilden rapporterte at han «antydet at andre ministre måtte huske hva som skjedde under drivstoffblokkaden i år 2000 [da tropper ble brukt for å sikre drivstoffleveranser] og planlegge for den slags ting i en masseskala. ...»

Senest i forrige måned kunngjorde regjeringen at 3.500 tropper ville være på standby for å «støtte ethvert regjeringsdepartement med alle eventuelle uforutsette anliggender de måtte trenge», ifølge forsvarsminister Gavin Williamson. De 3.500 ville være i tillegg til de 5.000 soldater som er kontinuerlig på standby – angivelig for utplassering i tilfelle et terrorangrep – og ville være sammensatt av både regulære tropper og reservestyrker. Nå rapporteres det at 10 ganger det antallet kan bli utplassert.

Elwoods kommentarer må tas som en klar advarsel. En «no-deal»-Brexit er et marerittscenario for de dominerende delene av det britiske borgerskapet og ville medføre en umiddelbar økonomisk og sosial katastrofe, som truer handelsvirksomhet som utgjør 40 prosent av den britiske totalen.

Imidlertid, selv om tempoet i den kommende krisen kan endres dersom det treffes en avtale med EU, eller at Brexit blir trukket, er dreiningen til militærundertrykking og autoritære styreformer forankret i klasserelasjoner dominert av økende sosial ulikhet for millioner mens en liten minoritet håver inn store formuer. Selv om det ikke har oppstått masseprotester i Storbritannia som er sammenlignbare med De gule vestenes bevegelse i Frankrike, skuer herskerne i Storbritannia i frykt over kanalen og ser sin egen fremtid.

Elwood er ingen besynderlig stemme som kan avfeies. Han er tidligere kaptein i hærregimentet Royal Green Jackets, han støttet ‘Remain’ [opprettholdelse av EU-medlemskap] og regnes som en lojal tilhenger av statsminister Theresa May. Hans bemerkninger stemmer overens med andre forberedelser som allerede er offentliggjort.

I september ble det rapportert at National Police Chiefs Council (NPCC) [Politisjefenes nasjonalråd] i etterkant av ungdomsopptøyene som brøt ut i små og store byer over hele England i 2011, hadde utviklet planer for mobiliseringen av opptil 7.000 politipersonell på kort varsel. Politiet skal vistnok jobbe med ulike scenarier som kan oppstå etter at Storbritannia forlater EU den 29. mars, inkludert utbredt kaos som følge av forsyningsforstyrrelser.

Alle større handelhavner mot Europa, spesielt Dover, men også Hull, Felixstowe, Portsmouth og New Haven, ble utpekt som problemområder, der det potensielt sett kan bygge seg opp lange køer med trailere. Dette kan føre til «uovertruffen og overveldende» forstyrrelser på veinettet. Mangel på medisiner og andre essensielle varer kan «underbygge sivil uorden», mens matmangel og prisøkninger kan føre til «utbredte protester som så kan eskalere opp til uro».

NPCC hadde til hensikt å etablere en enhet for å vurdere trusselsnivåer og vurdert å kansellere all politiferie i ukene før og etter Brexit. En kilde fortalte til Guardian at enhver massemobilisering av politiet kunne vare i ukevis. Denne uka skulle den britiske regjeringen bruke 150 trailere i en test av et «Tungtransport-parkeringsanlegg» på en forlatt flyplass nær Ramsgate i Kent. Trailerne skulle slippes ut i rushtrafikken for å avklare hvor mye ekstra trafikk-kaos det ville forårsake. [O. anm.: testen ble gjennomført, men se RT-rapporten]

Av langt mer graverende betydning er kunngjøringen om forberedelser for en massiv politimobilisering på gatene i Nord-Irland. Så mange som 1.000 politibetjenter i Skottland og England blir opplært som forsterkninger som skal gjøres tilgjengelig for Polititjenesten i Nord-Irland (PSNI) i tilfelle en «no-deal»-Brexit og reetableringen av ei «hard grense» mot Republikken Irland, som er en EU-medlemstat.

Forsterkningene ble forespurt av PSNI under avtaler om gjensidig bistandsarrangement mellom politistyrkene. De vil bli satt på «standby» i tillegg til de mer enn 300 ekstra politibetjentene, nye kjøretøy og utstyr som PSNI forespurte i fjor, primært for operasjoner langs grensa, etter Brexit. Disse forventes å rekrutteres innen 2020.

Salget av tre ubrukte politistasjoner, som var sterkt befestede under Nord-Irlands «Troubles», er stanset. Warrenpoint, Castlederg og Aughnacloy PSNI-stasjoner ligger alle i grenseområdene, selv om det ikke foreliger planer om å gjenåpne dem. I desember tildelte den britiske regjeringen PSNI en ekstrabevilgning på £ 16 millioner [NOK 174 millioner] for å møte eventuelle uforutsette forhold på grunn av Brexit.

De ekstra styrkene vil, om de blir påkalt, bli satt til å patruljere de 250 grensekryssingspunktene mellom Nord-Irland og Republikken Irland. Selv om de britiske og irske regjeringer og EU alle er skjønt enige om å ville unngå en «hard grense», er hva som kan skje i tilfelle en «no-deal»-Brexit ukjent.

Ethvert forsøk på å opprette grenseposter, sjekkpunkter eller teknisk infrastruktur unna selve grensa, vil gjøre de hundretusener som krysser den nær usynlige grensa hver uke rasende.

Det ville tjene til å oppildne de endemiske sekteriske spenningene som det politiske livet i Nord-Irland fortsatt er basert på. Det har nylig vist seg at i løpet av de siste tre-og-et-halvt årene rapporterte rundt 2.000 familier seg hjemløse til Northern Ireland Housing Executive på grunn av trusler og press fra de sekteriske paramilitære gruppene som dominerer mange arbeierklasseområder.

Et mål på omfanget av forventede PSNI-operasjoner for grense- og opprørskontroll, kan ses av det faktum at den eneste gangen tidligere PSNI har påkalt politimyndighetenes «gjensidig hjelp»-avtale, var under G8-toppmøtet i 2013 der verdenslederne samlet seg i County Fermanagh.

Ved den anledning ble 8.000 politibetjenter fra Nord-Irland støttet av 3.600 innhentet fra Storbritannia, spesielt utdannet i bruk av vannkanoner og opprørskontroll. G8-området var omgitt av 8 kilometer stålgjerder og veisperringer, mens 300 ekstra politiceller ble gjort tilgjengelige i fengslene Maghaberry og Magilligan.

Det vitner om den kullkastingen av grunnleggende demokratiske normer som har skjedd de siste to tiårene at en slik massiv troppemobilisering på Storbritannias gater blir diskutert bak lukkede dører, med befolkningen holdt i mørket annet enn via lekkasjer til Murdoch-pressen. Ingen i foretaksmediene motsetter seg å utplassere tropper på Storbritannias gater i et antall uten presedens siden Den andre verdenskrig, eller planene for en væpnet undertrykking av legitime protester og streikeaksjoner.

Labour-lederen Jeremy Corbyn opprettholder totale taushet, akkurat som han har siden november da forsvarssjefen general Sir Nick Carter bekreftet eksistensen av «fornuftige» beredskapsplaner for Brexit – «Enten om det er et terrorangrep eller om det er en trailer-sjåfør-tvist, streiker eller hva som helst annet det kan være.»