Nyåret ser en fortsatt streikebølge i Portugal

Av Paul Mitchell
15 January 2019

Året 2019 ser en videreført streikbølge i Portugal, med protester mot Sosialistparti-regjeringens (PS) politikk.

Statsminister António Costas minoritetsregjering er rammet av multiple streiker som protesterer mot lave lønninger og dårlige arbeidsbetingelser. I 2018 ble det bokført mer enn 600 arbeidsnedleggelser, noen av ukelang varighet, og det er dobbel så mange som for det forrige året.

Jornal Económico, Portugals ledende finanspublikasjon, har advart for at den «økte sosiale uroen» som markerte slutten av året 2018 vil fortsette for inneværende år, «fordi problemene som oppildnet arbeidere i mer enn 20 næringslivssektorer vedvarer».

Publikasjonen bemerket at mens Costa hadde «plystret i vinden, og sa at det ikke var noen grunn til sosial alarm», så meldte helseminister Marta Temido i sitt julebudskap at «alle lovens instrumenter» ville bli anvendt, inkludert «sivile rekvisisjoner», for å «sikre at borgerne ikke blir gisler for arbeidernes krav».

Temidos utbrudd er bevis for antiarbeiderklasse-karakteren til PS-regjeringen, som pseudo-venstre-organisasjonen Bloco de Esquerda (BE) og det stalinistiske Kommunistpartiet i Portugal (PCP) innsatte ved makten.

Hittil i år har det funnet sted streiker, eller de er varslet, i rettssystemet, ved havneanleggene, ved oljeraffineriene, i næringsmiddelindustrien og blant lærere og sykepleiere.

På mandag begynte arbeidere en serie rullende streiker ved domstolene og andre av rettssystemets kontorer, som vil fortsette til slutten av måneden. De krever at de 1.400 ledige stillingene som ble frosset må revurderes – en tredjedel av det totale stillingsantallet i Justisdepartementet – og at det reforhandles lønnsskala, forfremmelsessystem og pensjonsordning.

Aksjonen ble kalt av Forbundet for juridiske representanter (SFJ) og etterfølger delvise streiker fra 5. november til 31. desember. SFJ har også kunngjort nye streiker i februar, mars og april og en nasjonalstreik fra 29. april til 3. mai, dersom regjeringen ikke viser noen «positiv respons». Mangelen på belegg for de ledige arbeidsplassene har forsinket retts-saker og ført til en opphoping av 100.000 ubehandlede søknader om statsborgerskap.

Den portugisiske dommer-fagforeningen har kunngjort at streikene som begynte i november vil bli forlenget til oktober i år. SICGP – Den uavhengige fagforeningen av fengselsbetjenter – har kunngjort at det vil bli en ny streikeperiode fra den 16. januar til den 3. februar, og ytterligere streiker i løpet av året, med krav om lønnsøkninger, nye skiftgodtgjørelser, endring av arbeidstiden og flere ansettelser.

Arbeidere ved de statseide oljeraffineriene Petrogal i Sines og Porto er i streik til den 31. januar. Hélder Guerreiro fra Raffineriarbeidernes kommisjon i Sines uttalte at arbeiderne «ikke godtar tilbaketrekking av rettigheter» og «reduksjonen av lønninger».

«Foretakets situasjonen er god, hvert år bokføres det profitter og i år vil ikke være noe unntak, ifølge prognosene ... arbeiderne burde ha bedre arbeidsbetingelser og bedre lønninger, ikke omvendt,» sa Guerreiro.

I Oporto sa fagforeningslederen José Santos fra Fiequimetals at 85 prosent av raffineriets arbeidere deltok i streiken, og at «ingen fartøy har dokket eller blitt påfyllt, tanktrailere venter fortsatt uten å kunne motta forsyninger til distribusjon, vedlikeholdstjenestene er helt lammet, og produksjonen er bare på det laveste servicenivået påkrevd [av regjeringen].»

Lærere, sykepleiere og havnearbeidere truer med å gjenoppta sine militante streiker fra i fjor, dersom PS-regjeringen fortsetter å trekke seg på sine antinedskjæringsløfter.

Fenprof – Nasjonalforbundet for lærere – og andre fagforeninger møtes denne uka for å diskutere aksjoner dersom regjeringen nekter å fullt ut kompensere lærerne for lønnstap, siden lønningene ble frosset i mer enn ni år etter finanskrasjet i 2008.

Den portugisiske sykepleierfagforeningen (ASPE) truer med å gjenoppta streiken planlagt fra den 14. januar til den 28. februar, dersom regjeringen ikke sier seg enig i en reell karrierestruktur som anerkjenner rollen til spesialistsykepleiere og reduserer pensjonsalderen. Fagforeningen er i samtaler med regjeringen, etter at den kansellerte denne ukas streik.

Lassing/lossing- og logistikkfagforeningen (SEAL) har gitt beskjed om nye streikeaksjoner ved de portugisiske havnene fra den 16. januar til den 1. juli. Fagforeningens president António Mariano har fordømt «den økende spredningen av antifagforeningspraksis» ved havnene, spesielt i Caniçal (Madeira) og Praia da Vitória (Azorene), som inkluderer «trakassering, fra forfølgelse til tvang, fra bestikkelser til diskriminering, fra trusler om avskedigelser til utpressing».

Sist november gikk havnearbeiderne ved Setúbal til streik i en måned, og lammet havna og forhindret eksporten av biler fra den store Volkswagen-Autoeuropa-fabrikken, i protest mot det store antallet uformelt innleide arbeidere.

I sin kommentar til den pågående streikebølgen bemerket Jornal Económico også BEs og PCPs dobbeltspillende roller, som «støtter Sosialistregjeringen, men nå må distansere seg fra den, for å kunne utnytte all utilfredsheten ved stemmeurnene».

Etter nasjonalvalgene i 2015 kanaliserte BE og PCP massemisnøyen uttrykt i den rekordlave valgdeltakelsen på 57 prosent, og fjerningen av pro-innstrammings-koalisjonen av Det sosialdemokratiske partiet (PSD) og Folkets parti (CSD-PP), inn bak PS og partiets påstander om at det ville «reversere nedskjæringene».

BE var en entusiastisk partner, som ga statsminister Costa sin støtte «bare under forutsetning av at han gir opp noe av sitt programs mere nyliberale politikk».

Alt av BEs før-valg-retorikk om avvisningen av Portugals gjeld, og om å bryte med EU, ble forlatt over natta. I stedet har PS fiksert seg på tidlig tilbakebetaling av de mange milliardene av euro som står igjen etter bank-bailout-pakka på € 78 milliarder [NOK 763 milliarder] fra 2011, tilbudt av «troikaen» (EU-kommisjonen, Det internasjonale pengefondet [IMF], Den europeiske sentralbanken [ECB]).

Dette er alle de pengene som kunne ha blitt brukt til å øke lønningene og forbedre Portugals forvitrende offentlige tjenester.

Etter fire år med demobilisering av arbeiderklassens motstand anvender nå BE og PCP streikebølgen for å starte kampanjer der de presenterer seg for antinedskjæring i forkant av EU-valget i mai, og nasjonalvalget i oktober, for at de skal kunne fortsette å bedrive nettopp det – nedskjæringer.

BE-lederen Catarina Martins erklærte i sitt nyttårsbudskap at det er «fortsatt mye som skal gjøres» for å håndtere «urettferdigheter og vanskeligheter som vedvarer», og at 2019 blir «et år for beslutninger». Hun hevdet at de begrensede sosialtiltakene PS har vedtatt (selv om de ikke er oppfylte, som den pågående streikbølgen viser), inkluderte «gjenopprettingen av pensjonene», «økningen av minimumslønna», «effektive kontrakter for tusenvis av ofre for usikkerhet» og et «moratorium på utkastelser», som alle var resultater av BEs press på PS.

Mange av disse tiltakene var lovet av PS, og til og med av PSD/CSD-PP i deres valgmanifester fra 2014, fordi de ønsket å stimulere forbruket og dempe dem sosiale opposisjonen. PS var helt beredt til å innrømme noen tiltak for å kunne introdusere andre, inkludert gjeldsnedbetalingen. Det som skjedde var en pragmatisk og ikke-prinsippfast avveining [trade-off] med BE, som ikke fundamentalt påvirket de kapitalistiske relasjonene.

På tilsvarende måte erklærte PCPs generalsekretær Jerónimo de Sousa i sitt nyttårsbudskap: «2019 vil være en tid for valg, der det portugisiske folket vil bli konfrontert med avgjørende valgmuligheter med hensyn til sin fremtid.» Han oppfordret partimedlemmene til å mobilisere for å bygge PCP som en «stor nasjonal styrke, til forsvar for den nasjonale suvereniteten» og for å sikre at «PS ikke får en flertallsregjering, for å kunne gjennomføre sitt eget program».