De franske «gul vest»-protesterendes demonstrasjoner vokste igjen lørdag den 12. januar, samtidig med en økende opposisjon blant brede lag av befolkningen mot president Emmanuel Macron. Innenriksdepartementets kilder hevdet at 84.000 demonstrerte denne niende fortløpende helgen med masseprotester mot Macron, sammenlignet med 50.000 uka før – tall som til og med den offisielle pressen bemerket at den syntes var betydelige undervurderinger.

Samtidig med «de gule vestenes» protestmarsjer har lærere, inspirert av dem, sluttet seg til «rød penn»-grupper på sosialmedier, for å protestere mot påfølgende franske regjeringers nedskjæringer av skolefinansieringen og lærernes levestandarder. De holdt også samlinger og marsjerte i flere byer på tvers av Frankrike. Det faktum at seksjoner av arbeidere fremmer sosiale krav i allianse med «de gule vestene», peker på den voksende styrken av opposisjon og protest i Frankrike. Det er også en økende bevissthet om de voksende sosiale kampene i Europa og Amerika.

Protester fant sted i byer over hele Frankrike. En spesiell protest ble sammenkalt i den mindre byen Bourges, nær sentrum av Frankrike, der den ble gjennomført med over 6.300 «gule vester» som trosset byens politiprefekturs forbud og brøt gjennom sikkerhetssperrene politiet hadde etablert rundt byens sentrum. Opprørspolitiet stormet de protesterende og arresterte 18 av dem. «Gul vest»-protesterende eskorterte fredelig BFM-TV-reportere vekk fra byen, som gjengjeldelse for kanalens angrep på «gul vest»-bevegelsen.

Masseprotester og sammenstøt med politiet skjedde i mindre byer på tvers av Frankrike. I Nîmes støtte rundt 3.000 protesterende sammen med opprørspolitiet, som skjøt tykke skyer av tåregass rundt den romerske arenaen og politiprefekturet. Over 2.000 «gule vester» mobiliserte i Rouen der de viste vekk sivilkledd politi som forsøkte å infiltrere deres protest. I Caen samlet 4.000 protesterende seg og støtte sammen med politiet rundt jernbanestasjonen, der de rev opp jernbanelinjer for å kaste materiale mot sikkerhetsstyrkene.

10.000 «gule vester» protesterte i Bordeaux og senere på kvelden støtte hundrevis av dem sammen med opprørspolitiet rundt Pey-Berland-plassen. I Toulouse gikk opprørspolitiet voldsomt til angrep på minst 5.000 «gule vester» som okkuperte Capitole-torget. I Lille var det en fredelig protest med 3.000 «gule vester» som marsjerte mot Macron og innenriksminister Christophe Castaner, med ropene «Castaner i fengsel!» og «Macron gå av!» I Marseille marsjerte 3.000 protesterende langs La Canebière og støtte sammen med opprørspolitiet nær Den gamle havna, mens politiet sloss med med 2.600 demonstranter i Nantes og arresterte 15.

I Paris marsjerte minst 10.000 «gul vest»-protesterende i fire separate samlinger, der det kom til sammenstøt med opprørspolitiet rundt Triumfbuen, samtidig som «rød penn»-lærere også holdt protester i hovedstaden.

WSWS-reportere deltok i protesten på Bastille-plassen, der tusenvis av «gule vester» marsjerte østover inn mot hjertet av byen. De protesterende ropte «Reis opp, Paris!», «Macron gå av!» og «Sett Christophe fri!», med henvisning til fengslingen av den tidligere profesjonelle bokseren Christophe Dettinger, for å ha slått til opprørspoliti som angrep en kvinnelig «gul vest»-protesterende for ei uke siden.

Philippe, en offentlig ansatt, fortalte WSWS: «Som hver uke, vil vi at presidenten skal gjøre noe med skattleggingen og forbedre lønningene. Det å få rett til å bestemme ting gjennom folkeavstemminger er viktig. Vi stemmer i presidentvalg, så har de grønt lys i fem år, og gjør hva de vil, og ber oss om å holde kjeft og opptre som sauer.» Han la til: «Det er ikke riktig at folk som har betalt inn i trygdesystemet i 40 år bare skal få € 800 i måneden, og så bli fortalt at boligtilskudd blir kuttet. Når du ser hvordan folka i regjeringen bruker penger, så er det en skandale.»

Philippe fordømte politiundertrykkingen av «gul vest»-protestene: «Jeg har vært på alle protestene helt fra begynnelsen, og hver gang vi samles blir vi tåregasset. ... Så kan du se på antallet sårede!» Med referanse til «gul vest»-deltakerne som har fått hender ødelagt av stun-granater eller øyne av gummikuler, sa Philippe: «Det er ingen proporsjonalitet av volden i det hele tatt. Gummikuler er ment å bli skutt under midjen. Men det er ikke bein, men torsoer og øyne som har blitt rammet.»

Philippe la til at det nå var et spørsmål om ikke bare en fransk, men om en europeisk kamp mot den internasjonale støtten Macron får fra styringseliten: «Mange hadde forhåpninger til Macron da han først kom inn. Han sa at han ville blåse vekk alle de politiske partiene. Men han bare sank oss dypere ned i fattigdom. Man må si, han jobbet i finans. Uansett, de er alle regissert av EU. Europa er problemet nå.»

Spurt om solidaritet med Ford-arbeidere som er truet med tapte arbeidsplasser over hele Europa, og om amerikanske lærere som går ut i streik, sa Philippe: «Vi er i solidaritet med alle de som er undertrykte og ikke har penger. På tvers av Europa har vi diskusjoner med «gule vester» i utlandet. Dette kan utvikle seg til en europeisk bevegelse, tror jeg, som kan bli mer seriøs og få mange flere involvert. Men nå har det vært åtte uker at vi har vært på gata, og vi har ikke fått noenting.»

Også i nærheten av Bastille-torget, forklarte Manu for WSWS hvorfor han protesterte: «Vi betaler så mange avgifter, vi har ingenting igjen i slutten av måneden. I dag har vi bare den 12. og jeg har ingenting igjen, og jeg jobber. Det er ikke bare meg, det er alle, hele Frankrike.»

Spurt om fagforeningenes rolle sa Manu at han ikke så dem som forskjellige fra styringspartiene: «Nei, ingen hjelper oss. Vi er alene. De burde alle komme seg ut, det er det eneste som må gjøres. Vi sliter i månedsvis for ei elendig lønn, de skaffer seg ting for seg selv og deres egne familier. Det er nok.»

På Republikk-plassen snakket WSWS-reportere med Thibault, en fysikkstudent og «gul vest». Han sa: «Våre valgstemmer brukes til å legitimere en politikk vi ikke stemte for. Det som utløste bevegelsen, det grunnleggende problemet, er at det siste tiåret har vi sett en eksplosjon av sosial ulikhet rundt om i verden. I Frankrike økte utbyttet til aksjonærene i selskapene med 23 prosent, antall millionærer økte og Formueskatten (ISF) ble fjernet.»

Thibault understreket at han ikke hadde noe håp om at Macron ville endre politikken: «Politiets vold blir hele tiden dekket over, det er alvorlige skader, lemmer slitt av.»

Han benektet også påstanden om at «de gule vestene» var en høyreorientert bevegelse. «Jeg har sett noen få folk med rojalistflagg. Jeg vil gjerne tro at det er et veldig lite mindretall i utkanten av bevegelsen, da vår bevegelses krav frem til nå nettopp har vært i opposisjon til det som ytrehøyre forsvarer i dag. Hvis det kommer folk for å fortelle oss at våre problemer er forårsaket av innvandrere, så vil vi ikke høre på det.»

WSWS-reportere så også «rød penn»-lærere som protesterte i Paris. Aline hånte fordømmelsen fra regjeringens talsperson Benjamin Griveauxs av «de gule vestene» som brøt seg inn i hans departement i protest. «Jeg bare ler når jeg hører folk fra Griveauxs departement klage over deres innslåtte dør, gitt hva vi ser ved vår skoles dører. Jeg kommer fra Drancy,» en arbeiderklasseforstad til Paris, «og jeg inviterer dere til å komme å se på tilstanden ved våre skoler, hull i gulvene og ødelagte dører.»

Hun la til: «Innen utdanning har lønningene våre vært frosset i ca. 20 år. Vi har tapt om lag 20 prosent av vår reallønn over de årene. Nå begynner du på € 1.350 i måneden [NOK 13.173] hvis du får fast ansettelse, og mindre hvis du er kontraktsarbeider, og de blir ikke engang betalt for sommeren ... Innen utdanningen ser vi de samme arbeidsbetingelsene som i den private sektoren.»

Mélanie fortalte WSWS: «Vi må ta pengene fra der de er.» Hun la til: «Vi har svært få ressurser på skolene våre, vi betaler mye av egen lomme. Jeg tar med meg mange av mine egne barns leker til skolen. Vi kjøper våre egne penner, forsyninger, kalendere, papir, blekk. Vi ber også foreldre om hjelp med fotokopiering.» Hun la til: «De ‘gule vestene’ motiverte oss til å gjøre noe.»

Hun avviste kritikken av lærernes streik i mediene, og sa: «Vi er ikke privilegerte, vi er ikke late. ... Begynnerlønna er under $ 1.400 [NOK 13.660].» Hun la til: «Jeg har ønsket å være lærer helt siden grunnskolen. Jeg hadde en fantastisk lærer ... Hennes dedikasjon til elevene forundret meg. Siden da visste jeg at jeg ønsket å undervise, jeg ønsket å hjelpe barn i vanskeligheter og bidra til å gjøre dem til samfunnsborgere.»

Hun la til at hun så på dette som et internasjonalt problem: «Jeg har sett at lærere i USA også går til aksjon. Det er nødvendig, det må være internasjonalt, fordi det ikke bare er i Frankrike. Overalt er det i utgangspunktet det samme, utdanningen ignoreres i forhold til andre ting. På et visst punkt må det stoppe, og jeg er i solidaritet med deres kamper.»