Minst 70.000 arbeidere fra 45 fabrikker – deriblant titusenvis av bildel- og monteringsarbeidere ved foretak som leverer til GM, Ford og Fiat-Chrysler – har lansert en spontanstreik i den meksikanske grensebyen Matamoros, ved Mexico-USA-grensa.

Streiken er et opprør mot både «maquiladora»-produksjonsforetakene og mot pro-selskaps-fagforeningene. Over 1 million arbeidere jobber for lave lønninger under ‘sweatshop’-betingelser ved de 3.000 «maquiladora»-fabrikkene som ligger tett langs den meksikanske siden av grensa, og som står for 65 prosent av den totale meksikanske eksporten.

Streiken er et kraftig tegn på den voksende opprørsstemningen blant arbeidere over hele verden. Den finner sted samtidig med en streik av 30.000 lærere i den offentlige skolen i Los Angeles, voksende «gul vest»-demonstrasjoner mot ulikhet i Frankrike, og et utbredt raseri blant amerikanske og europeiske bilproduksjonsarbeidere over planlagte massive jobbnedskjæringer fra GM og Ford.

Arbeiderne bestemte seg for å streike på et massivt generalforsamlingsmøte på lørdag, der de 2.000 tilstedeværende fordømte den hatede Fagforeningen for daglønnede og industriarbeidere i Maquiladora-industrien (SJOIIM - Sindicato de Jornaleros y Obreros Industriales de la Industria Maquiladora) og ble enige om å velge representanter fra fabrikkene deres for å lede kampen, fri fra fagforeningens kontroll.

Etter møtet besøkte streikende alle fabrikkene for å oppfordre sine kolleger til å delta og de hengte opp røde og svarte bannere på de nedstengte fabrikkene – det tradisjonelle meksikanske symbolet for en fabrikkokkupasjon.

Der de trosset fagforeningens ordre om å holde seg på jobb til onsdag bredte grupper av arbeidere seg ut over hele byen for å blokkere inngangene til de stengte fabrikkene og for å stå vakt både dag og natt. Arbeidere har også satt opp felleskaféer og andre fasiliteter for de streikende.

Arbeiderne krever en lønnsøkning på 20 prosent, en bonus på 30.000 pesos ($ 1.500 / NOK 12.817) og en retur til 40-timers arbeidsuke. Arbeiderne krevde først en lønnsøkning på 100 prosent, men det ble redusert av fagforeningen da SJOIIM-president Juan Villafuerte sa seg villig til offisielt å sanksjonere streiken.

SJOIIMs beslutning om å gi offisiell oppbakking er fagforeningens manøver for å få kontroll for å kunne kvele streiken. Arbeidere sender allerede bilder på nettet av tekstmeldinger fra fagforeningsrepresentanter som truer dem med masseoppsigelse dersom de ikke umiddelbart kommer tilbake til jobb.

Breyssa, en streikende Matamoros-arbeider, uttalte seg til World Socialist Web Site: «Fagforeningslederne blir rike på arbeidernes bekostning. Hver dag tar de fem pesos fra lønna vår, og hvis du jobber overtid tar de en prosentandel av timene du logger inn. I desember tar de en del av feriepengene våre.»

Ett av arbeidernes hovedkrav er en reduksjon av fagforeningsavgiftene. Blant meldingene som sirkulerer på sosialmedier er det en der det står: « Matamoros-arbeiderne skal aldri mer betale 4 prosent fagforeningsavgifter. Du kan ikke ha en rik fagforening og fattige arbeidere.»

Et annet bilde sier «Haste-melding: Vi trenger en representant fra hver fabrikk som melder seg umiddelbart. Vi må umiddelbart ha nye ledere. Generalstreik den 16. januar.»

En tredje sier: «Alle SJOII-arbeidere sammenkalles for en spesialforsamling. På dagsorden står det fjerning av den nåværende fagforeningslederen og hans arbeidsgruppe for mangel på bistand.» Massemøtet er planlagt for onsdag morgen.

Fabrikkene der det streikes inkluderer Inteva, STC, Polytech, Kemet, Tyco, Parker, AFX og Autoliv. Pro-industri publikasjoner frykter at streikebølgen kan spre seg til andre grensebyer, deriblant Tijuana, Mexicali og Ciudad Juarez.

Streiken finner sted rett over grensa fra Brownsville, Texas, der Donald Trump var på besøk i forrige uke for å fordømme meksikanere og sentralamerikanere som «kriminelle» og for å kreve byggingen av en grensemur, som del av hans konflikt over den pågående amerikanske regjeringsnedstengningen. Blant de viktigste målene med denne muren er fysisk å splitte arbeiderklassen i Latin-Amerika fra deres naturlig klasseallierte nord for grensa.

De amerikanske og kanadiske fagforeningsforbundene for bilproduksjonsarbeidere har vært som ekko av Trumps nasjonalistiske, antimeksikanske raljeringer i et forsøk på å avlede arbeidernes oppmerksomhet, og vekk fra de egentlige fiendene: foretakene og deres fagforeninger.

I november, da General Motors annonserte at konsernet ville slette 15.000 arbeidsplasser i USA og Canada, beskyldte både det amerikanske forbundet United Auto Workers og den kanadiske motparten Unifor meksikanske arbeidere for å «stjele jobber».

Ford har også kunngjort tusenvis av arbeidsplassnedskjæringer i Europa, og med flere kutt planlagt fremover i den internasjonale omstillingen av bilindustrien frykter både fagforbundene og bilkonsernene at arbeiderne skal forene seg over de nasjonale grensene i en felles kamp. På en nylig Unifor-samling i Windsor, Ontario, var det ei kvinne plassert nær talerpodiet ikledd en stor sombrero og en poncho i sterke, lett identifiserbare farger, åpenbart for å fornærme meksikanske arbeidere. Dette er de rasistiske synspunktene til de velstående forbundslederne, ikke til amerikanske og kanadiske arbeidere som er på jakt etter en måte å konfrontere tapene av arbeidsplasser, lønns- og rettighetsbetingelsene på.

Meksikanske maquiladora-arbeidere er ikke de amerikanske og kanadiske arbeidernes fiender. De utnyttes av de samme selskapene og er engasjert i de samme produksjonsprosessene. Mens fagforeningsbyråkratene i USA kan tjene opp til $ 200.000 i året [NOK 1.708.940], har Matamoros-arbeidere i gjennomsnitt 176 pesos dagen (USD 9,20 / NOK 79).

Matamoros’ maquiladora-arbeidere konfronterer også en fiende i den nye regjeringen til den meksikanske presidenten Andrés Manuel López Obrador (AMLO), som med sitt parti Morena [Den nasjonale regenereringsbevegelsen] kontrollerer den føderale nasjonalforsamlingen. Matamoros’ maquiladora-arbeidere er harme over at de ikke får noen lønnsøkning som del av AMLOs nye frie økonomiske sone, som sikter på å lette amerikanske produksjonsforetaks utnyttelse av meksikanske arbeidere i grenseområdet.

Selv om AMLOs plan inkluderer en 100 prosent heving av minstelønna vil Matamoros-arbeiderne bli negativt påvirket, fordi de allerede ligger litt over minimumssatsen. Foretakene bruker hevingen av minstelønna som en unnskyldning for å kutte bonuser og fordeler for alle arbeiderne.

Matamoros’ nye borgmester Mario Lopez, som er Morena-medlem, sa i et intervju sent 2018 på Central TV at på grunn av økningen av minimumslønna er ikke maquiladora-arbeidernes lønnskrav «økonomisk levedyktige for maquiladora-foretakene». I samme intervju innrømmet Lopez at han var involvert i en bakroms-«chat» med fagforeningene og sjefene, om å eliminere arbeidernes bonuser fra den nye kontrakten. «Jeg intervenerer for å sikre at partene når en forsonende plan,» sa han da.

Arbeidere over hele verden opplever de samme betingelsene. Matamoros-streikeren Breyssa beskrev livet på hennes bildelproduksjonsanlegg:

«I fabrikken er det alltid maskinolje på gulvet, og det er veldig høy støy. Vi får ikke trygt fottøy eller øreplugger mot støy. Vi måtte ta med vårt eget sikkerhetsutstyr. Skiftet er mer enn 10 timer hver dag, fra mandag til lørdag. Vi er på beina uten noe sted å kunne sitte ned, og noen ganger blir vi tvunget til å jobbe overtid.»

«Vi kommer inn klokka 05:30 og vi forlater klokka seks eller sju om kvelden. Vi får ikke lov til å gå på toalettet mer enn fem ganger i løpet av skiftet, og da kan vi bare ta fem minutter. Vi kan ikke drikke så mye vann, men det er ofte veldig varmt på arbeidsområdene våre.»

Breyssa uttalte seg om trusselen om represalier fra bildelselskapene etter at streiken ble annonsert:

«Mange bedrifter truer arbeiderne med masseoppsigelser. Ved selskaper som Kemet har arbeiderne blitt utsatt for lockout. Ved et annet selskap, som heter AFX, blir arbeidere truet med vold dersom de henger opp et banner som indikerer at de er i streik. På et annet anlegg, som heter Autoliv, ble politiet tilkalt og ble brukt for å fjerne arbeidere fra eiendommen. Arbeiderne vil ha denne informasjonen distribuert, men de er redde. Det har vært så mange år med urettferdighet og dårlig behandling, og vi er slitne.»

WSWS kontaktet AFXs hovedkontor i Port Huron, Michigan og spurte om selskapet faktisk truet arbeidere med vold. En representant sa: «Det har jeg ingen kommentar til.»

Bevegelsen av arbeidere internasjonalt mot jobbnedskjæringer, lønnsnedskjæringer og innrømmelser bygger moment. Bilproduksjonsarbeidere skal demonstrere ved GMs hovedkontor i Detroit, Michigan den 9. februar klokka 14:00, for å vise at de ikke godtar jobbslettingene annonsert av bil- og delfirmaene og innrømmelsene fagforbundene forbereder, og at de er beredt til å knytte seg sammen over hele Nord-Amerika i en forent kamp for sosial likhet.

WSWS oppfordrer bilarbeiderne og andre arbeidstakere i Mexico til å kontakte oss med deres historier og om informasjon om streiken.