Fransk arbeider dømt til seks måneders fengsel for Facebook-oppfordring til demonstrasjoner

Av Will Morrow
17 January 2019

I en rekke tiltak denne uka har regjeringen til den franske presidenten Emmanuel Macron intensivert politi-statens undertrykking med sikte på å knuse «gul vest»-protestene mot sosial ulikhet.

Hedi Martin

Tirsdag den 8. januar ble den 28-årige protesterende Hedi Martin dømt til seks måneders fengsel uten benådning, ved en rettstribunal i den sørlige byen Narbonne. Hans eneste «forbrytelse» var å ha publisert et Facebook-innlegg den 2. januar der han oppfordret til en «gul vest»-blokkade av bensinraffineriet i Port-la-Nouvelle. Politiet arresterte ham i de tidlige morgentimene den 3. januar, kort tid etter at han publiserte innlegget.

Statsanklagerens og dommerens uttalelser ved Martins rettshøring gjorde det klart at fengselstraffen er rettet inn mot å intimidere oppfordringer til protester. Tribunalets president Philippe Romanello fordømte ham for å ha et «åpenbart rykte» for sine Facebook Live videoer der han sto på rundkjøringer under gul-vest-protester i regionen, og han bemerket at Martin hadde sagt opp fra sin korttidskontrakt ved en sjokoladefabrikk for å «tilbringe mellom fire og syv timer hver dag» som demonstrant.

Romanello fortsatte, der han siterte fra Martins Facebook-posteringer: «Denne meldingen [publisert den 2. januar] gir et inntrykk av at du er ved sentrum av informasjonen.» Martins innlegg hadde oppfordret til «å stå opp mot CRS [opprørspolitiet]» som brutalt har angrepet demonstranter med flash-bang-granater, bønnepose-prosjektiler, tåregass og batongangrep. «Hva mente du med det?» spurte Romanello. «Du må forstå at meldingen er tvetydig.»

Marie-Agnès Joly, aktor i saken, hadde krevd en enda strengere straff for Martin på to års fengsel og et treårig forbud mot å protestere på offentlig plass, men innrømmet at han ikke hadde begått noen faktisk voldelig handling. «Det er ikke et spørsmål om å beskylde ham for å ha utført en handling (vold eller offentlig skade), men for deltakelse i en voldelig bevegelse,» sa hun.

Slike argumenter, som tråkker på konstitusjonelt beskyttede rettigheter til streik og protest, tilhører det juridiske arsenalet i en fascistisk politistat, ikke en demokratisk republikk. Ifølge denne logikken kan titusenvis av mennesker som har deltatt i de gule-vest-protestene kastes i fengsel.

Etter en kort nedgang over jul og nyttår har de gule-vest-protestene vokst i størrelse de siste to ukene. Regjeringens egne tall, generelt bestridde som undervurderinger, vedgår at 80.000 mennesker deltok sist lørdag, som var opp fra 50.000 uka før. Regjeringen reagerer med en ytterligere intensivering av sitt polititilslag.

Bilder distribuert på sosialmedier denne uka bekrefter at opprørspoliti stasjonert i nærheten av Arc de Triomphe i Paris sist lørdag ettermiddag bar halvautomatiske Heckler & Koch G36 geværer med skarp-ammunisjon-magasinet på plass.

** image 2; caption: Politi stasjonert ved Triumfbuen under Gul-Vest-protestene sist lørdag bevæpnet med halvautomatisk gevær og skarp ammunisjon.

Lokale demonstranter rapporterte at offiserene var opprørspoliti og ikke del av en spesialisert skytevåpenenhet. En talsmann fra Det franske nasjonalpoliti bekreftet overfor Daily Mail at offiserene var utstyrt med skytevåpen, men ville «av sikkerhetshensyn» ikke diskutere deres operasjonelle anvendelse.

I forrige uke oppfordret imidlertid Luc Ferry, utdanningsminister fra 2002 til 2004 under den konservative presidenten Jacques Chirac, til at politiet måtte bruke skarp ammunisjon mot de gule-vest-protesterende. «Det jeg ikke forstår er hvorfor vi ikke gir politiet midlene til å få en slutt på denne volden,» uttalte han på programmet «Frie Ånder» på Classic Radio den 7. januar.

** image 3; caption: Luc Ferry

Spurt om det ville kreve bruk av skarp ammunisjon, svarte han: «Og hva så? Hør her, helt ærlig, når du ser folk banke opp en uheldig politimann på bakken, det er da de bør bruke våpnene sine, en gang for alle! Det er nok.»

Der han oppfordret til utplassering av militæret, sa Ferry: «Vi har den fjerde største hæren i verden, og den er i stand til å sette en stopper for disse f--tene.» Han la til: «Denne slags bøller, slike f--ter fra det ekstreme høyre, det ekstreme venstre og fra sosialboligområdene, som kommer for å banke opp politiet, det er nok.»

Arbeiderklassen i Frankrike og internasjonalt må være advart: Opposisjon mot planene for masserepresjon, som nå klekkes ut på toppnivåene av kapitaliststaten, er en kritisk oppgave.

Ferrys fordømmelser av de gule vestene er ikke en galnings isolerte tankespinn. Borgerskapet over hele Europa er lamslått og vettskremt av massemobiliseringen av arbeidere og ungdommer med krav om en slutt på økende sosial ulikhet og Macrons og hans forgjengeres politikk – nedskjæring av skattene for de rike, økte militærutgifter og påleggingen av brutale innstramminger på arbeiderklassen. Ute av stand til å komme opp med noen annen politikk til beskyttelse av sin rikdom midt under verdenskapitalismens dypeste krise siden 1930-tallet, diskuterer styringsklassen offentlig å gripe til masserepresjon.

Det faktum at politiet blir bevæpnet med skarp ammunisjon og semi-automatiske våpen ved demonstrasjoner, viser at forberedelsene blir gjort for å svare tilsvarende. Det blir stadig tydeligere at Macrons uttalelser fra november om hans sympati for fascistdiktatoren Philippe Pétain, som kollaborerte med naziokkupasjonen av Frankrike, ikke var en historisk bemerkning, men en uttalelse som dypt reflekterer hans regjerings klassekarakter.

Alle de europeiske imperialistmaktene solidariserte seg med den egyptiske generalen Abdel Fattah el-Sisi, Kairo-slakteren, som har druknet revolusjonære protester i blod siden 2013, i kjølvannet av 2011-revolusjonen. Som World Socialist Web Site bemerket på den tiden var responsen til de europeiske maktene som støttet diktatoren bevis på deres egen beredskap til å bruke de samme metodene mot arbeidere i deres egne land.

Den politiske krisen forårsaket av oppsvinget av klassekampen avslører det kapitalistiske «demokratiets» egentlige natur. Den unge arbeideren Hedi Martin blir kastet i fengsel i seks måneder for en Facebook-postering som oppfordrer protesterende om å «stå opp» mot opprørspolitiet, mens en tidligere minister får lyttetid på den nasjonale radioen for å avlevere fascistiske raljeringer der det oppfordres til massemord på demonstranter.

Samtidig ligger Olivier B. på sykehus i Bordeaux i indusert koma – en frivillig brannverner og far til tre – etter at politiet sist lørdag skjøt ham i hodet med et bønnepose-prosjektil og kastet en stun-granat på ham. Legene rapporterer at han er i en stabil tilstand, men har hatt hjerneblødning og allerede har gjennomgått én operasjon.

Hendelsen ble bare offentlig kjent fordi en tilstedeværende video-fotograferte og la sitt opptak ut på sosialmedier. Det viser Olivier liggenede stille med ansiktet ned mot bakken, etter at ei gruppe politi rundet et hjørne og fyrte løs på ham. Mange andre demonstranter har fått hender eller bein eksplodert, har mistet øyne eller blitt påført permanente skader av politiets bønnepose-prosjektiler.

I går kveld ankom president Macron den lille Normandie-byen Grand-Bourgtherolde for å lansere sin bedragerske «nasjonaldebatt», som sikter på å pasifisere den folkelige motstanden med tomme løfter om «dialog». I forventning av protester stengte opprørspolitiet av byens sentralområder og var bemyndiget til å beordre enhver i området til umiddelbart å fjerne en gul vest, med trussel om ei bot på € 135 [NOK 1.155].

En lokal reporter tvitret et bilde av politi som fotograferte protesterendes ID-kort, der han siterte en demonstrant som bemerket at politiet opprettet en database over politiske motstandere.