Titusenvis av Los-Angeles-lærere og deres supportere bemannet streikevakter og demonstrerte downtown i LA i går på den andre dagen av streiken til 33.000 lærere i Amerikas nest største skoledistrikt. Arbeidsnedleggelsen har generert utbredt offentlig støtte og voksende opprop om å spre streiken over hele California og enda videre.

For andre dag på rad samlet så mange som 50.000 streikende, foreldre og elever seg i byens sentrum, denne gangen foran hovedkontorene til California Charter Schools Association. De fikk tilslutning fra 75 lærere som gikk til streik på tre charterskoler som drives av Accelerated Schools. Enda 900 fagorganiserte lærere ved charterskoler blir holdt i arbeid av United Teachers Los Angeles (UTLA).

Det er voksende krav fra lærere over hele California og videre utover, om en felles streikeaksjon. Lærere i Oakland planlegger en sykemeldingsaksjon på fredag for å opponere mot trusler fra skoleadministrasjonens representanter om å stenge en tredjedel av distriktets skoler, selv om de samtidig utvider antallet privatdrevne charterskoler. Lærere i Denver, Colorado, skal stemme om streikeaksjon den 19. januar, og tusenvis av undervisere i Virginia planlegger en massedemonstrasjon i Richmond for den 28. januar.

Lederne av Den amerikanske lærerføderasjonen (AFT – American Federation of Teachers) og Det nasjonale utdanningsforbundet (NEA – National Education Association) gjør som de gjorde under lærernes opprør i fjor i Vest-Virginia, Oklahoma, Arizona og andre stater, og forsøker å isolere Los-Angeles-lærerne og forhindre en utvidelse av streiken til hele California og resten av landet. På kvelden før streiken tvitret AFT-president Randi Weingarten, som for øyeblikket er i Los Angeles: «Dette handler ikke om en streikebølge – dette er en spesifikk kamp for barna & offentlige skoler i LA.»

Men Los-Angeles-lærerne kjemper ikke en lokal kamp. De konfronterer mektige finansielle og politiske krefter, deriblant Eli Broad Foundation som fører en landsdekkende konspirasjon, med støtte fra begge de foretakskontrollerte partiene, for å demontere og privatisere den offentlige utdanningen. Det er derfor LA-lærerne ikke kan stå ut dette slaget alene.

For å utvide streiken og mobilisere lærere og andre arbeidere over hele California, over hele USA og internasjonalt, må lærerne ta gjennomføringen av kampen ut av hendene til UTLA og de nasjonale lærerforbundene, som er alliert med de nettopp de samme politikerene fra Det demokratiske partiet som har gjennomført en tiår-lang krig mot den offentlige utdanningen i California og på tvers av USA.

World Socialist Web Site Teacher Newsletter oppfordrer lærerne til å danne grunnplan-streikekomitéer på alle skoler og i lokalsamfunnene, som er demokratisk kontrollerte og uavhengige av UTLA. Disse komitéene må kreve full tilgang til forhandlingene som føres bak kulissene, av UTLA, skoledistriktet og borgmesterens og guvernørens kontor. Streikelønn, ikke lån fra fagforbundets gigantiske streikefond, må betales til alle lærerne for å opprettholde denne historiske kampen.

I opposisjon mot UTLAs feige dropping av lærernes mest kritiske krav, bør grunnplanlærere utarbeide sitt eget sett av krav, inkludert en 30 prosent lønnsøkning, en øvere grense for klassestørrelser på 25 elever, milliarder for ansettelsen av flere sykepleiere og hjelpepersonell, slutt på straffende prøving av elever og lærere, og den umiddelbare gjenopprettingen av charterskoler tilbake til offentlige skoler.

For å slåss for disse kravene burde streikekomitéer oppfordre alle skolebuss-sjåfører, barnepassere og kantinearbeidere til å trosse ordren fra Service Employees International Union (SEIU) og melde seg med for å få stengt alle LAUSD-skolene. Samtidig bør LA-lærerne og deres supportere blant arbeidere over hele byen utvide streikevaktene deres til å omfatte de 244 privatdrevne charterskolene og oppfordre sine brødre og søstre til å bli med i streiken.

Det må gå ut et opprop til alle lærerne i Oakland og på tvers av hele staten om å gjennomføre en felles helstatlig streik, og til lærere og alle arbeidere over hele USA, inkludert de utestengte føderalt ansatte arbeiderne og bilproduksjonsarbeiderne som står overfor nedleggelsen av GM-fabrikker, om å forberede en generalstreik for å opponere mot regjeringsinnstramminger og sosial ulikhet. Samtidig bør det gjøres appeller til de streikende meksikanske bildel-arbeiderne, til de nederlandske lærerne og til andre arbeidere rundt om i verden som kommer inn i kamp.

Det er voksende stemning for en slik kamp. Precious, en ung LA-lærer, sa: «Vi trenger en statsdekkende og en landsdekkende streikebølge. Dette angår hele arbeiderklassen. Hver lærer jeg kjenner, jobber samtidig en andre- eller en tredjejobb, enten det er veiledning eller noe annet, for å få endene til å møtes. Vi prøver bare å holde hodet over vann, i stedet for å være under vannflata med et sugerør å puste med. Det er mer makt jo flere vi er, og dette burde være en landsdekkende, og til og med en verdensomspennende kamp.»

«Det spiller ingen rolle om vi er i det sørlige eller det nordlige California, eller hvor som helst ellers, vi slåss i samme kampen,» sa Rosemary, en LA-lærer med 27 års erfaring. Den pensjonerte læreren Mike la til: «Da jeg begynte å undervise i 1985 pleide UTLA å stille opp mot skolerektorer som mobbet lærere og prøvde å presse dem ut. Nå har de ‘lærer-fengsler’ der eldre lærere som nærmer seg pensjon blir mishandlet og overstyrt. Dette skjer uten innsigelser fra UTLA og deres lønnede ansatte som forteller lærerne: ‘Dere må følge skoledistriktets regler.’ Vi hadde en gang 43.000 lærere, og nå er vi ned til 33 000. Dette ble gjort ved hjelp av UTLA.»

Lærerne fordømte også UTLAs nektelse av å betale streikelønn. «De har snakket om streik siden 2017,» sa en annen lærer. «Vi har betalt fagforbundsavgifter, og det har ikke vært en streik på 30 år, så det burde være penger for oss til å kunne streike. Vi burde få $ 1.000 eller $ 1.500 [NOK 8.550 / 12.822] for å hjelpe oss med betalingen av regninger.

«Hvor har det blitt av alle pengene? AFT-president Randi Weingarten gjør seg en halv million dollar i året. Ingen av oss får den slags penger. Deretter gir fagforbundet også millioner til disse politikerne som sier at de er for oss, men når de så blir valgt, da gjør de ingenting for oss.»

UTLA-president Alex Caputo-Pearl adresserte lærerne via Facebook på tirsdagkveld, der han plasserte hele tyngden for å opprettholde streiken fullt og helt på lærerne, og sa det var deres plikt å gå streikevakter hver eneste dag «som om det er en arbeidsdag». Han var taus om de voksende kravene om en statsdekkende og en nasjonal streik, og han sa ingenting om å gi lærerne streikelønn.

I stedet forsøkte Caputo-Pearl å imponere lærerne ved å si at streiken har mottatt støtte fra fire vordende demokratiske kandidater for USAs presidentvalg i 2020, Ohio senatoren Sherrod Brown, California senatoren Kamala Harris, Vermont senatoren Bernie Sanders og Massachusetts senatoren Elizabeth Warren.

UTLA-presidenten sa også at LA-borgermester Eric Garcetti, nok en potensiell demokratisk presidentkandidat, hadde kommet til tirsdagens demonstrasjon i byen og hjalp til med å gjenopprette forhandlingene med skoledistriktet. Caputo-Pearl sa han var i diskusjoner med den nyinnsatte demokratiske guvernøren i California, Gavin Newsom. «Hvis dere har frustrasjoner over hvordan skolene har blitt drevet,» sa Caputo-Pearl til lærerne, «så stol på at vi lager historie, og at de som har makt i dette landet kommer ut med støtte til oss.»

Når det gjelder å styrke LA-lærernes kamp så summerer de tomme støtteuttalelsene fra disse demokratiske politikerne seg opp til ingenting. Det demokratiske partiet utøver full kontroll over alle myndighetsnivå i Los Angeles og staten California. Uansett hvor mange falske utsagn Sanders, Warren & Co. kommer med om «progressive» demokrater, er det et faktum at deres parti har hatt tilsyn med demonteringen av den offentlige utdanningen i California. LAUSD-superintendent Austin Beutner er en demokrat og en tidligere offisiell representant fra Clinton-administrasjonen, og Obama-administrasjonen og hans utdanningsminister Arne Duncan var spydspissen i angrepet på lærerne og hadde tilsyn med en enorm utvidelse av charterskoler.

Kommentarene fra Garcetti bør lærerne ta som en advarsel om at UTLA forbereder seg på å selge ut streiken. Garcetti sa på en pressekonferanse på mandag ettermiddag: «Retorikk til side, når vi ser på den avstanden, så mener jeg virkelig at ikke så mye skiller oss materielt sett. Vi har noen politiske anliggender å konfrontere på ting som chartere, på ting som hvordan LAUSD skal omorganiseres under den nye superintendenten, og hvilken rolle lærerne skal spille i denne omorganiseringen, men jeg vet virkelig ... de snakker ikke særlig langt fra hverandre, og det gir meg tillit til at vi kan få dette gjort ganske snart.»

Med andre ord, UTLA søker å finne ut hvilken rolle fagforbundet kan spille i Beutners plan om å «omorganisere» skoledistriktet, og om fagforbundet kan få større tilgang til charterskolene, så de kan de få disse tragisk utnyttede lærerne til å betale faglige avgifter. Dette er den samme rollen som fagforbundene har spilt nasjonalt, eksemplifisert av AFTs slagord: «skolereform med oss, ikke mot oss.»