Fagforbundet United Teachers Los Angeles (UTLA) kunngjorde på onsdag kveld at de ville gjenoppta samtaler med skoledistriktet, under mekling av byens demokratiske borgmester Eric Garcetti, i et forsøk på å få avsluttet de 33.000 lærernes mektige arbeidsnedleggelse i nasjonens nest største skoledistrikt. Borgmesteren sa at han håpte samtalene kunne begynne på torsdag.

På en pressekonferanse på onsdag morgen sa UTLA-president Alex Caputo-Pearl til lærerne at de burde føle seg oppmuntret av Garcettis og guvernør Gavin Newsoms inngripen, selv om det nettopp er Det demokratiske partiet som styrer staten som har vært spydspiss i angrepet på lærerne og den offentlig utdanningen. Under Newsoms forgjenger Jerry Brown tok California ledelsen i antallet charterskoler i nasjonen, og Los Angeles tok ledelsen i staten.

På streikens første dag sa Garcetti at de to partene var nær en avtale, men hadde «noen politiske anliggender de konfronterte, på ting som charterskoler, på ting som hvordan fagforbundet LAUSD [Los Angeles Unified School District] skal omorganiseres under den nye superintendenten og hvilken rolle lærerne skal spille i denne omorganiseringen. Det er klart at UTLA har akseptert Superintendent Austin Beutners planer om å bryte opp det store skoledistriktet, for å legge til rette for å nedlegge flere skoler og utvide antallet for-profitt-charterskoler, og bare er opptatt av å bevare de institusjonelle og økonomiske interessene til fagforeningen, og med dét, tilgangen til fagforeningsavgifter fra de elendig utnyttede charterskolelærerne.

I forrige uke kunngjorde Caputo-Pearl at fagforeningen droppet seks av sine krav, inkludert de som var knyttet til veksten av charterskoler og de tyngende standardiserte testkravene. UTLA-presidenten har bare motsatt seg en «vekst av chartere», der han sa: «Vi trenger ikke den voks-så-fort-du-kan forretningsmodellen som fremmes av charterskolenes milliardærer.»

I 2012 avsluttet fagforeningen Chicago Teacher Union (CTU) en ni-dagers streik mot den demokratiske borgmesteren Rahm Emanuel, som bante vei for nedleggelsen av 50 offentlige skoler. Til gjengjeld fikk CTU anledning til å organisere hundrevis av charterskolelærere.

På en pressekonferanse på onsdag oppfordret Beutner, oppmuntret av fagforeningens kapitulering, til nok en gang å påstå at det ikke fantes penger å tilby lærerne for anstendige lønninger og betingelser. «Hvis de finner ett øre, gir vi dem ti. Hvis de kan finne en tiøring, så gir vi dem ei krone,» proklamerte den tidligere investeringsbankmannen arrogant.

Mens UTLA manøvrerte bak lærernes rygg marsjerte titusenvis i streikevakter og samlet seg til seks regionale demonstrasjoner på onsdag, til tross for en tredje dag med uvanlig kaldt regnvær i Sør-California. Journalister fra World Socialist Web Site diskuterte lærernes planer i Oakland for å organisere sykemeldingsaksjoner på fredag, og nødvendigheten av at lærerne må danne grunnplankomitéer, uavhengig av UTLA, for å utvide streiken til hele California og på tvers av USA.

Melissa er forelder for både en første- og en fjerdeklassing i Vest-Los-Angeles-området. Både hun og hennes barn deltok på en regional streikesamling der.

«Det som inspirerte meg til å bli med på streikevakt i dag var hvor utrolig lærerne våre er, og hvor hardt de jobber. Jeg føler at nå er det på tide å gi utdanning en prioritet i LA, i hele staten og over hele landet. Jeg håper virkelig at denne streiken kan være gnisten for noe landsdekkende. Det er på tide at vi forandrer hvordan vi tenker på utdanning og hvordan vi prioriterer utdanning, og jeg håper dette vil starte en bevegelse.»

Da hun hørte om muligheten for at Oakland skulle gå ut i streik, sa hun: «Det er flott!»

«Jeg mener at vi burde samarbeide med charterskolelærerne og legge presset på utdanning som en helhet. Jeg føler at det er mye innbyrdes slåssing mellom charterskoler og offentlige skoler, og vi trenger virkelig å forene oss.»

Naz Somech og hennes sønn Eli deltok også på samlingen. «Jeg støtter definitivt en statsovergripende streik og en landsdekkende streik. Alle lærere må komme sammen, fra alle statene. Dette er større enn bare LA. Det er Oakland og det er andre stater, som står overfor de samme problemene.»

«Mange av de demokratiske nominasjonene for 2020 bruker denne streiken i LA for å blåse opp kampanjene sine, noe som bare er helt feil. I California blir vi lurt av demokratene, det er som et ‘mind game.’»

En sykepleier med mer enn 10 års erfaring la til: «I LAUSD, bare hva angår diabetikere har vi 1.000 tilfeller hver dag som sykepleiere har å håndtere. Vi har ikke engang 500 sykepleiere i skoledistriktet, så bare det å planlegge for dette volumet av støtte, for denne ene delen av elevene, er vanskelig. Du har ofte sykepleiere som forlater sine skoler for å hjelpe elever på en annen skole.»

«Hvis elevene har alvorlige allergier og trenger epi-penner, må de få en leges bekreftelse for å ha medisinen på skolen. Det var en elev på en skole uten en sykepleier som begynte å få en reaksjon, så jeg sendte over en boks med epi-penner ASAP, men måtte sende dem med en ikke-medisinsk medarbeider. Av alt i hele boksen brukte de ved et uhell treningspenna, som ikke inneholdt noe medisin.»

«Heldigvis var jeg i stand til å komme tett etter og kunne fikse det og fikk ringt 911. Men hvis jeg hadde blitt forsinket, da kunne eleven ha strøket med. Jeg måtte fortelle elevens mamma at hun måtte holde barnet hjemme fra skolen til hun hadde bekreftelse for at de hadde ei epi-penn tilgjengelig.»

Rosalyn er reallærer på Emerson Middle School, en distriktsdrevet charterskole, og hun deltok i Vest-Los-Angeles-demonstrasjonen sammen med en kollega. «Våre klasser er enormt store, vi får en sykepleier som er innom én gang om dagen, det er ikke nok rådgivere, og noen matteklasser har opptil 50 elever.»

En kollega forklarte: «Charterskolene skviser ut alle elever med store vanskeligheter, og de prøver å fortelle oss at disse separate skolesystemene er like. De gjør utdanning til en ‘cottage’-industri for at de kan tjene penger. Det er akkurat som fengselssystemet.»

«California styres av demokratene og vi har det nest største antallet fengslede. Nå ønsker de å gjøre profitt ut av våre elever. De liberale er der for business’n akkurat som republikanerne, bare på en litt annen måte.»

Hennes kollega var enig, «Rødt flagg, blått flagg [o. anm.: de amerikanske partifargene], det spiller ingen rolle, for politikerne handler alt bare om pengene.»

På Eagle Rock High School nær sentrum av Los Angeles opplevde lærere og elever på streikevakt en bølge av offentlig folkelig støtte. Biler som passerer tutet sin støtte for lærerne fra tidlig om morgenen, mens utallige boliger hadde plakater i vinduene og på forsiden mot gata til støtte for lærerne.

Dave, en rådgiver på Eagle Rock siden 1995, sa: «Vi har så stor støtte fra foreldrene. Det er veldig gledelig å se mange av våre elever på streikevakt her hos oss. De lærer mye. De forteller meg hele tiden: «Vi er med på historie, vi lager historie.»

«Elevene er ikke her ute bare fordi de liker oss, men fordi de opplever mange av de samme problemene selv. Klassestørrelsene er bare så for alt store. Jeg vet at én av reallærerne har 54 barn i ett klasserom, 56 barn i et annet. Faktum er at vi vil ha bedre forhold fordi det er dét som er best for barna. De vil lære, og det kan de ikke i et overfylt klasserom.»

Om ideen om å utvide streiken, kommenterte han: «Det ville vært fantastisk. Jeg har lest så mange uttalelser om støtte fra lærere over hele landet. De ønsker oss vel og de så gjerne at de kunne vært her ute sammen med oss. Men jo flere byer og distrikter som går ut, desto mer vil denne kampen vokse. Det vil bli en dominoeffekt, og ekte forandring kan skje.»

Sofia, Priscilla og Cecilia er alle seniorer [i avgangsklassene] på Eagle Rock High School. Priscilla sa: «Våre klasserom er definitivt overfylte. Noen ganger er det så mange barn at støy i klasserommet forhindrer oss fra å lære.»

«Våre lærere kommer til skolen hver dag med et smil om munnen. De fortjener definitivt en lønnsheving. Jeg støtter fullt ut lærerne fra hele staten og over hele landet, som står opp for det de tror på også. Lærere og elever står alle sammen overfor de samme situasjonene. Ikke bare Los Angeles.»

World Socialist Web Site mottok også en støtteuttalelse fra Michael Holmes som er engelsklærer ved Fremont High School i Oakland, California. «Jeg står i solidaritet med lærerne i LA og deres nektelse av å akseptere narrativet om at California, en stat som er vertskap for hundre milliardær-beboere, ikke kan vike fra sin pro-marked, pro-kapitalist-holdning lenge nok til å finansiere en rettferdig offentlig utdanning for ALLE statens barn, og en leveverdig lønning for ALLE de folka som jobber på skolene.»

«Saken avslører det faktum at selv en stat med et superflertall for Det demokratiske partiet i den lovgivende forsamlingen er så langt fra medfølende, eller rettferdig, når det gjelder å støtte sin egen ungdom og sin arbeiderklasse. CA står som en av de statene som legger ut minst per elev. LA-lærerne reiser seg, ikke bare for en bedre avtale for deres distrikt, men som et symbol på nødvendigheten for en statsdekkende og en nasjonsdekkende streik. Ikke mer passiv akseptering av moralsk og falitt stat- og nasjonstyring.»

Steven Perez har undervist på Emerson Middle School i Vest Los Angeles i 25 år. Han sa: «Beutner benekter at han er superintendent fordi han støtter charteriseringen, men alle vet at det er derfor han er der. Hans plan om å skape 32 ‘nettverk’ og ‘porteføljer’ er designet for å bryte opp skoledistriktet og legge grunnlaget for å skape flere charterskoler».

«Milliardærene vil ha charterskolene fordi de vet at det er milliarder å tjene for teknologibedrifter, for konsulentene, de får tonnevis av penger ut av det. Men det hjelper ikke skolene eller elevene.»

«Vi støtter så absolutt Oakland-lærerne. Det handler ikke bare om denne staten, det er over hele landet. Vi har hatt noen ganske vellykkede streiker over hele landet nylig, men folk må stå opp og forene seg. Befolkningen er for det meste på lærerens side, for offentlig utdanning, fordi de skjønner hva som har skjedd de siste 15 årene.»

«De sier at dette er den ‘nye normen’, det å ha én rådgiver for hundrevis av elever, én sykepleier én dag i uka, osv., men jeg godtar ikke dette. Det ville vært uhørt for et par tiår siden, og nå vi sier at vi ikke godtar det.»