Massestreiken går inn i sjette dagen i Matamoros i Mexico

Tusener samles for massemøte der maquiladora-streiken vokser

Av våre reportere
18 January 2019

Etter hvert som nye fabrikkanlegg blir med i den voksende streiken i Matamoros i Mexico, konfronterer 70.000 arbeidere arbeidsgivernes trusler om masseoppsigelser og fabrikknedleggelser der de fremmer sin kamp mot sosial ulikhet.

Massesamlingen på plazaen i Matamoros (foto: Esteban Martínez)

Meksikanske og internasjonale medier har lagt lokk på informasjon om Matamoros-arbeidernes opprør og viser styringsklassens dype frykt for at ‘sweatshop’-arbeiderne – som produserer bildeler og andre varer som leveres til de viktigste bilkonsernene i Nord-Amerika, Europa og Asia – skal inspirere arbeidere til å ta opp samme kampen i resten av det industrielle «maquiladora»-beltet langs grensa mellom USA og Mexico og slå over på det nordamerikanske kontinentet og videre utover.

Sist helg bestemte arbeidere tilknyttet fagforeningen SJOIIM (Sindicato de Jornaleros y Obreros Industriales de la Industria Maquiladora) seg på massemøter og gjennom diskusjoner på sosialmedier for å legge ned arbeidet, i en avvisning av fagforeningen og Matamoros-regjeringen som er kontrollert av regjeringspartiet Morena (Den nasjonale bevegelsen for fornyelse) til den nyinnsatte presidenten Andrés Manuel López Obrador (kjent under tilnavnet AMLO).

Svaret er «Nei». Ingen skal arbeide i morgen. Kampen for ei bedre fremtid har begynt.

Statens og byens myndigheter sammen med fagforeningsrepresentanter har tatt over forhandlingene på vegne av foretakene og beordret en slutt på streiken, der de forsvarer foretakenes manøvre for krenkingen av arbeidskontrakter og for å opprettholde en fortsatt utvinning av enorme profitter fra maquiladora-arbeidernes overutbytting, der gjennomsnittslønna er $ 9 dagen [NOK 77].

Minst fem arbeidere bekreftet overfor WSWS Autoworker Newsletter at SJOIIM-representanter skremte arbeidere med en dulgt uttalelse fra delstaten Tamaulipas’ arbeidsminister som skal ha erklært streikene ulovlige. Samtidig deles live-feeds på nettet der arbeidere fordømmer SITPME-representanter (kjent som Mendoza-fagforeningen) for trussler om oppsigelser og vold dersom arbeiderne ble med i streiken.

Som svar har økende antall arbeidere fra begge fagforeningene, og flere mindre, meldt seg med i streiken, der mange krever at fagforeningene «kommer seg ut».

I en uttalelse vedtatt på onsdag av streikende arbeidere ved Tridonex-anlegget står det: «I dag har vi en unik sjanse som vi aldri vil få igjen. Alle arbeidere er uenige i den urettferdigheten som fagforeningen opprettholder, og med de avgiftene de tar fra oss hver uke. I dag kan vi slåss for en forandring, alle sammen i fellesskap. La oss ikke ha noen frykt, og ikke la dem skremme oss.»

Tidligere i år ble AMLO-administrasjonen og arbeidsgiverorganisasjonene enige om å gjennomføre en 100 prosent heving av minimumslønna i maquiladora-industribyene langs grensa mellom USA og Mexico, i vesentlig grad for å så illusjoner om den nye regjeringen og lette klassespenningene. Forhandlerne følte på det tidspunktet at fagforeninger og trusler ville være tilstrekkelig for å påtvinge nedskjæringer i bonuser og andre rettigheter, i bytte mot hevingen av minimumslønna.

Da streiken begynte sist lørdag (den 12.) krevde arbeiderne i utgangspunktet en 100 prosents lønnsøkning. SJOIIM-foreningen sa seg enig i å forespørre foretakene om en lønnsøkning på 20 prosent og en bonus på 32.000 pesos (US $ 1.700 / NOK 14.557 ) og sa de ville ta opp arbeidernes krav, alt sammen for å forhindre at protestene skulle glippe ut av deres kontroll.

Arbeidere hadde organisert en generalforsamling på sosialmedier for onsdag ettermiddag (den 16.), for å kvitte seg med fagforeningsledelsen og for å diskutere hvordan de skulle fortsette kampen da fristen for utbetaling av bonusen i henhold til arbeidskontraktene utløp.

Foretakene har reagert med eskalerende trusler og gjort det klart at de ikke engang vil vurdere arbeidernes krav. På tirsdag truet den største næringslivsforeningen i Mexico, COPARMEX (Den meksikanske republikkens arbeidsgiverforbund), med at dersom streiken fortsetter vil «maquiladoras se etter andre alternativer med billigere arbeidskraft».

På tirsdag kveld og på onsdag morgen ble dusinvis av arbeidere ved Cepillos-anlegget i Matamoros summarisk oppsagt, der noen av dem hadde jobbet i mer enn 20 år, for ikke å si seg villige til å kvittere på en lønnsøkning på 6 prosent.

SJOIIM utførte da et stunt, rett før den organiserte forsamlingen, ved å sende inn en legal «streike-erklæring», som formelt krever at arbeidere må venter 6 til 10 dager før en streik «offisielt» kan påbegynnes. På spørsmål fra en reporter om en streik faktisk ville iverksettes svarte den bredt foraktede fagforeningslederen Juan Villafuerte: «Jeg vet ikke.»

Delegasjoner av grunnplan-arbeidere som var utsendt til denne kunngjøringen, returnerte deretter til fabrikkene sine for å informere de andre streikende om fagforeningens beslutning.

«Fagforeningen gikk rundene for en arbeidsnedleggelse, men vi stoler ikke på fagforeningen for vi kjenner Mr. Juan Villafuerte som en korrupt en, og faktisk så vil vi kreve hans oppsigelse, for han vil vi ikke ha lenger. Enten setter vi inn en annen en, eller så eliminerer vi fagforeningen for alltid,» sa en Autoliv-arbeider ved navn Mika til WSWS.

Da lignende stemninger bredte seg begynte arbeidere snart å marsjere fra streikevaktene rundt fabrikkene i tusentall mot den sentrale plazaen i Matamoros, før deres planlagte ettermiddagsforsamling. For de fleste tok marsjen mer enn en time og i noen tilfeller bestemte arbeiderne seg for å deles, så noen var igjen for å forsvare fabrikkene fra å bli stengt av ledelsen.

Senere på ettermiddagen begynte arbeiderne på plazaen å rapportere trusler om masseoppsigelser og det ble fortalt at det ankom lastebiler til noen fabrikker for å fjerne maskiner og utstyr. Uansett, de tusenvis av arbeidere som fylte plazaen for forsamlingen forsverget seg på å fortsette å kjempe og utvide streiken sin. Ett populært slagord for streiken er «de kan si opp 10 eller 20 av oss, men de kan ikke si opp alle av oss». De streikende arbeiderne i Matamoros setter et kraftig eksempel for arbeidere over grensa i USA, og videre utover. Mange har uttrykt sin støtte til de meksikanske arbeidernes kamp gjennom WSWS Autoworker Newsletter.

Steve, en Fiat-Chrysler-arbeider i Belvidere i Illinois, sa at arbeidere i USA og Mexico burde komme sammen for å kjempe for «jobbsikkerhet og ei god lønn». «Disse menneskene får slavebetaling og fortjener bedre. Grunnen for de fleste meksikanere til å forsøke å krysse grensa er for en bedre betalt jobb, med rettigheter, for familiene sine.»

På samme måte har alle Matamoros-arbeidere som har vært i kontakt med WSWS uttrykt støtte for å koble deres kamp med sine arbeiderklassebrødre og -søstre over hele Nord-Amerika. Autoliv-arbeideren Mika uttrykte sin forakt for kunngjøringen om masseoppsigelsene og innrømmelsene pålagt GM-arbeiderne i USA og Canada, der han sa: «Jeg har bare en ting igjen å si til de arbeiderne: ikke la konsernet gjøre det. Slåss til siste slutt, for vi fortjener alle et anstendig levebrød.»

Juli, en streikende arbeider på Easy-Way-fabrikken i Matamoros, oppfordret arbeidere over hele Nord-Amerika til å «forene seg og kjempe for det som er riktig, ikke noe annet enn en bedre fremtid for våre familier. Sammen kan vi beseire alle disse utbytterne som har beriket seg takket være det slaveriet som vi lever under. I vårt tilfelle jobber vi mer enn 10 timer hver dag, og på lørdager, for ei lav lønn som ikke er nok.»

Uansett om det er i Mexico, i USA, i Canada eller rundt om i verden, har tiårene av kontinuerlig misaktelse og innstramminger under tilsyn av de fallitte nasjonalistiske politikerne og deres fagforeningsallierte demonstrert at arbeidere bare kan forsvare sine sosiale og demokratiske rettigheter ved å organisere seg uavhengig av fagforeningene og kjempe for å bygge en internasjonal politisk bevegelse av arbeiderklassen, for å ekspropriere produksjonsmidlene som genererer rikdommen som kontrolleres av kapitalistklassen og for å etablere De forente sosialistiske stater av Nord- og Sør-Amerika.

Den 9. februar klokka 14:00 skal bilproduksjonsarbeidere demonstrere ved GMs globale hovedkvarter i Detroit, Michigan for å opponere mot arbeidsplassnedleggelser og innrømmelser annonsert av bil- og bildel-foretakene. Arbeidere fra hele verden kan følge med og støtte denne demonstrasjonen på Facebook, her.