De 33.000 streikende Los-Angeles-lærerne har satt sin kamp mot demonteringen av offentlig utdanning, drevet frem av de mektige foretaksinteressene som nyter begge big-business-partienes fulle støtte, midt på kartet. LA-lærerne slåss ikke bare for å forbedre sine lønninger, som har vært frosset i et tiår, men for å slå tilbake privatiseringen av offentlig utdanning, som har gått lenger i California enn i de fleste andre amerikanske statene.
Mens fagforeningen United Teachers Los Angeles (UTLA) har kommet med retorisk kritikk av «milliardær-privatisererne», er faktum det at UTLA, som de andre fagforeningene over hele landet som er tilknyttet fagforbundene American Federation of Teachers (AFT) og National Education Association (NEA), for lenge siden frafalt enhver motstand mot foretaksstøttet «skolereform» og ekspansjonen av for-profitt-charterskoler, som sluser vekk finansiering og elever fra de tradisjonelle offentlige skolene.
Tvert imot har de viktigste bekymringene for AFT, NEA og deres tilknytninger på stat- og lokalnivå, vært å bevare og utvide de økonomiske og institusjonelle interessene til fagforeningsapparatene under denne privatiseringsprosessen av skolene. Dette inkluderer utvidelsen av fagforeningenes franchise inn i charterskoleindustrien, for deres tilgang til en ny inntektskilde der fagforeningene samspiller i nedleggelsen av offentlige skoler og oppsigelsen av lærere.
På torsdag gjenopptok fagforeningen UTLA samtaler med representanter fra skoledistriktet Los Angeles Unified School District (LAUSD), under mekling av borgermester Eric Garcetti. UTLA-presidenten Alex Caputo-Pearl har presentert intervensjonen fra Garcetti og andre demokrater, som guvernør Gavin Newsom og Californias skole-superintendent Tony Thurmond, som en gevinst for lærerne som har brakt dem nærmere gjennomslag for sine krav.
Mens Garcetti har forsøkt å distansere seg fra sin demokratiske forgjenger Antonio Villaraigosa, som hadde et mislykket forsøk på guvernørembetet støttet av sammenslutningen California Charter Schools Association, har Garcetti også mottatt bidrag fra milliardærene Eli Broad og Michael Bloomberg.
Under en pressekonferanse på streikens første dag sa Garcetti at til tross for retorikken fra UTLA og LAUSD-superintendent Austin Beutner var de to partene nær en avtale, men hadde likevel meningsforskjeller om hvilken rolle fagforeningen skulle spille i Beutners «omorganisering» av skoledistriktet. Planen, som åpenbart støttes av Garcetti, ville bryte opp skoledistriktet LAUSD i dusinvis av mindre distrikter, og akselerere erstatningen av tradisjonelle offentlige skoler med chartervirksomhet.
Los Angeles Times publiserte en avslørende artikkel på torsdag, med tittelen «Hvordan ville en avtale for å få avsluttet LAUSD-lærernes streik se ut?» Times-reporteren skrev: «Fagforeningen, som allerede er mistenksom overfor Beutner, er spesielt engstelig for hans konfidensielle omstillingsplan for nasjonens nest-største skolesystem. Garcetti sa at denne strategiske planen burde bli et redskap for samarbeid. Borgermesteren sa at Beutner burde rygge, og bringe fagforeningen inn i planleggingsprosessen. Deretter burde forforeningen delta i god tro, og ikke bare rive ned Beutner, sa Garcetti.»
Hver og én av lærerne bør ta dette som en advarsel: UTLA forbereder seg på å selge ut streiken og godta en avtale som vil bane vei for raskere demonteringe av den offentlig utdanningen. Under opptakten til streiken droppet fagforeningen UTLA lærernes mest kritiske krav, som var opposisjon mot charterskoleutvidelsen og de endeløse standardiserte prøvene. Nå forbereder UTLA seg på å gi slipp på roret, i bytte for å bli en partner i Beutners omstruktureringsplan.
Så langt fra å føre noen ekte kamp for lærerne over hele staten, som ville krevd at skolene kunne finansieres ved å angripe de private formuene til Californias 144 milliardærer og andre superrike innbyggere, forbereder UTLA seg på å bli med i demokratenes forsøk på å presse igjennom en mer regressiv skolebeskatning, som vil ramme arbeiderklassen og de lavere middelklasseinnbyggerne hardest.
Som Times-artikkelen bemerket «har nåværende styremedlem Nick Melvoin, en Beutner-supporter, og tidligere styremedlem David Tokofsky, som er nærmere fagforeningene, uavhengig av hverandre foreslått en middelvei fremover: koblingen av langsiktig finansiering av de nye stillingene til en kampanje for en lokal pakkeavgift i 2020. ‘Et fellesprosjekt som det, sammen med fagforeningen, kan bidra til å innlede en ny epoke med partnerskap,’ sa Melvoin.»
Hva angår UTLA-lederne er de streikende lærere lite mer enn statister i deres anstrengelser for å ivareta sine selvsentrerte interesser på lærenes bekostning. Som Times rapporterte «har Caputo-Pearl oppfordret elever, lærere og foreldre til å forbli på streikevaktene og til å stille opp for en demonstrasjon på fredag i Grand Park, for å sende forhandlingsteamet til det som kan bli en hel helg med forhandlinger, helt opp til Martin Luther King Jr. Day.»
Men lærere er ikke bønder i noen andres sjakkspill. De slåss en historisk kamp for å forsvare retten til en høykvalitets offentlig utdanning for nåværende og for fremtidige generasjoner.
Dette understreker betydningen av oppropet fra WSWS Teacher Newsletter om at lærere må danne grunnplan-streikekomitéer for å ta gjennomføringen av kampen ut av UTLAs hender. Disse komitéene bør forberede lærerne på å avvise enhver knefall-avtale, for i stedet å slåss for å utvide streiken til Oakland og til andre byer, som forberedelser for en statsovergripende arbeidsnedleggelse og en generalstreik av alle arbeidere over hele USA. Dette er uadskillelig knyttet opp til å utvikle en ny politisk strategi, basert på kampen for å mobilisere arbeiderklassen i opposisjon mot begge big-business-partiene og basert på et sosialistisk program.
Påstanden fra Caputo-Pearl om at demokrater som Garcetti, Newsom & Co. er «pro-lærer» og «pro-offentlig utdanning» er kynisk bedrageri. Ingen steder har denne påstanden blitt mer avslørt enn i California, der demokratene lenge har hatt lås og slå på den politisk makten og lenge har vært i fronten for et hensynsløst angrep på offentlig utdanning.
California var en gang beundret for kvaliteten på det offentlige skolesystemet og statens gratis offentlige universiteter, men den er nå 43. plass i nasjonen i per-elevutlegg, bare like foran Missouri og Arkansas. Samtidig har California det høyeste antallet charterskoler (1.300) av alle stater, mens Los Angeles har det høyeste antallet (244) av en hvilken som helst by i Amerika.
I likhet med New York City har Los Angeles også vært et sentralt laboratorium for «co-location» [samlokalisering], en ordning som tillater charterskoler å bruke deler av de tradisjonelle offentlige skolene til privat drift. Det er totalt 102 charterskoler som samlokaliserer i skoledistriktet, der de fungerer som parasitter på en vert og griper til seg musikk- og kunstrom og andre fasiliteter.
Lærere på streikevakt ved Westchester High School sa det var fem charterskoler som opererer på deres campus [skoleområde]. Lauren, en lærer med fire års erfaring, forklarte at skoledistriktet hadde et insitament til å stable opp 39 eller flere elever i klasserommet på tradisjonelle skoler, for å få plass til charterelever. «De bygger opp disse charterene, og gir dem offentlige ressurser for å få dem til å se vakre ut.»
Lauren fortsatte: «Vi kjemper for offentlig utdanning, og vi har fått meldinger om støtte fra Norge, fra Frankrike og fra andre land. Vi kjemper for våre elever, men vi kan ikke slåss alene. Dette er en stat der demokratene styrer og de angriper den offentlige utdanningen.»
Uansett hva pretensjonene til Bernie Sanders, Alexandria Ocasio-Cortez og andre måtte være så representerer demokratene de samme foretaks- og finansinteressene som er ute etter å plyndre offentlige skoler og få hendene på «utdanningsmarkedet», som er estimert å være verdt $ 2,3 billioner [NOK 19,6 billioner] i løpet av de neste årene.
I motsetning til republikanerne, som generelt er ute etter å undergrave fagforeningene, har demokratene lenge sett nytten av å støtte opp fagforeningene for å undertrykke arbeiderklassens opposisjon mot de uopphørlige kravene om innstramminger og den kontinuerlige slusingen av penger til de superrike.
Det er derfor LA-lærernes kamp, som må knyttes sammen med kampen i Oakland, i hele California, på tvers av USA og over hele verden, setter lærerne opp mot Det demokratiske partiet og deres frontmenn i UTLA og andre fagforeninger.