Over 70.000 «maquiladora»-arbeidere fra 45 fabrikker i grensebyen Matamoros i Mexico har gått inn i den syvende dagen av sin modige kamp, med flere og flere fabrikker som blir lammet på tvers av byen.

På torsdagskvelden marsjerte tusenvis av arbeidere gjennom byen fra fabrikk til fabrikk der de ropte og sang «enhet, enhet», «bli med! bli med!», «forente arbeidere kan aldri beseires», og «streik!» Arbeiderne stoppet ved hvert fabrikkanlegg og appellerte til arbeiderne som vekslet skift om å bli med i streiken, og de hilste hvert et tilskudd med høye bifall. Mengden vokste gjennom kvelden.

Det er en fornemmelse i styringsklassen om at streiken kanskje er i ferd med å komme ut av kontroll. Under en total medieblackout gjør de hatede fagforeningene alt i deres makt for å begrense bevegelsen til «legale» fagforbundsledede forhandlinger, for å forhindre arbeidsnedleggelsene fra å spre seg til flere produksjonskompleks over grensa og internasjonalt.

Streiken i Matamoros har blitt fullstendig ignorert av foretakemediene. Det er ikke en eneste artikkel om Matamoros-streiken i noen av de store meksikanske eller internasjonale nyhetskildene. Mens USA-baserte New York Times og Washington Post og meksikanske storaviser som El Universal eller Reforma har viet førstesidenyhetene til Det demokratiske partiets antidemokratiske manøvre har de ingenting å si om den største streiken på det nordamerikanske kontinentet de senere år.

Streiken kan ganske snart forpurre globale forsyningskjeder i USA, Canada og Asia. Industrieksperter anslår at streiken allerede har kostet maquiladora-industrien $ 20 millioner [NOK 170 millioner], eller $ 23.000 per minutt [NOK 196.107]. Streiken påvirker vesentlige leverandører til «The Big Three»-bilprodusentene – GM, Ford og Fiat-Chrysler – så vel som andre produsenter. Fabrikkene som er i streik inkluderer Autoliv, Inteva, Starkey, Edemsa, Aipsa, Cepillos, STC, Polytech, Kemet, Tyco, Parker og AFX.

Arbeiderne deler informasjon gjennom Facebook, der det dukker opp flere sider for at arbeidere kan koordinere sine aksjoner mellom fabrikkanlegg, og til forsvar for de som blir utsatt for fagforeningenes og foretakenes trusler.

Det er ingen uskyldig forklaring på mangelen av nyhetsdekning. Styringsklassen er redd for at streikene skal utvides til andre byer og knytte sammen arbeideres krav overalt, for sosial likhet. En redaksjonell artikkel publisert på torsdag i El Diario de Ciudad Victoria, fra hovedstaden i staten Taumalipas, advarer for at lignende uro skal sprer seg til de 120 fabrikkene i grensebyen Reynosa eller til Ciudad Victoria, der mer enn 6.000 bildel-arbeidere ved Kemet og APTIV krever en 30 prosent lønnsøkning under sine nåværende kontraktsforhandlinger.

Beslutningen om å sensurere beretninger om Matamoros er innrettet på å holde arbeidere i mørket om en utvikling som kan være et vippepunkt for millioner av menneskers beslutning over hele verden, om å ta saken i egne hender og organisere aksjoner utenfor fagforeningene, akkurat som Matamoros-arbeiderne allerede så modig har demonstrert.

Til tross for tilbud om små bonuser for å trekke arbeidere tilbake til sine poster har maquiladora-arbeiderne nektet å gi etter, og de fortsette å kreve en lønnsøkning på 20 prosent og en 32.000 peso bonus (USD $ 1.700 / NOK 14.495), samt en reduksjon av fagforeningsavgiften fra fire til én prosent, og en retur til 40-timers arbeidsuke. Det er et voksende krav for en lønnsheving på 100 prosent, for å gjenspeile lønnshevingen andre arbeidere langs USA-Mexico-grensa fikk på begynnelsen av året.

Foretakene har truet arbeidere med nedlegging av fabrikkene dersom streiken fortsetter. En bildel-arbeider ved Autoliv fortalte WSWS at foretakene har blokkert deres betalingskort for bonuser og andre godtgjørelser, og har holdt tilbake arbeidernes lønninger for den første uka i måneden, selv om de da ikke var i streik.

Bilproduksjonsarbeidere i USA og Canada erkjenner at arbeidere overalt står overfor de samme betingelsene og må knytte sine kamper sammen, og har sendt støtteuttalelser til de streikende Matamoros-arbeiderne der de oppfordrer dem til å fortsette streiken.

Matamoros arbeidere har nå gått til opprør mot nok en fagforening, Foreningen av arbeidere i maquiladora og sammenstillingsfabrikker (SIPTME). På torsdag samlet hundrevis av arbeidere seg fra Tridonex, en produsent av bildeler, ved SIPTME-kontorene for å kreve at deres fabrikker blir med arbeiderne som allerede er i streik. I stedet for å møte sine egne medlemmer stengte fagforeningsbyråkratene av kontorene sine før de protesterende ankom, og refererte til «sikkerhetsproblemer». En representant på middelnivå kom til syvende og sist ut og han avviste summarisk enhver fellesaksjon med arbeidere tilknyttet SJOIIM- fagforeningen.

SJOIIM er allment hatet for å ta fire prosent av arbeidernes ukeslønn, mens de opptrer som ingenting annet enn en billigarbeidskontraktør. Lederen Juan Villafuerte Morales jobber nå natt og dag for å sabotere streiken og bringe den tilbake under fagforeningens kvelende kontroll. «Forhandlinger mellom arbeidere og foretakene vil fortsette i ytterligere 10 dager, og det vil være til stor hjelp dersom arbeiderne returnerte til sine poster,» sa Villafuerte på torsdag.

Andre krefter gjør også sitt for å begrense arbeiderne til forhandlinger mellom foretakene og SJOIIM. Arbeidsadvokaten Susana Prieto Terrazas kom tilreisende fra Ciudad Juarez i staten Chihuahua for å gi juridisk veiledning til de streikende arbeiderne. Hun møttes med Villafuerte på torsdag for å få innsyn i de kollektive forhandlingsavtalene fra fagforeningen, som tidligere ikke har blitt medlemmene til del. På en massesamling på torsdag sa hun til publikumet: «Medarbeidere, dere må trykke på, først og fremst på deres fagforening. Dere kan ikke bli kvitt Villafuerte for øyeblikket. Dere må trykke på til de gir etter, Villafuerte og foretakene.»

Til tross for Prietos støtte til en streik på legale måter, må arbeiderne være advart: Dersom de tillater at deres kamp blir kjøpt under påvirkningen fra fagforeningene og Morena-bevegelsen, da blir de isolert og nedkjempet. Prietos forslag om at arbeiderne må presse fagforeningen vil begrense den virkelige kilden til deres makt: deres uavhengige, enhetlige handling utenfor og mot fagforenings-foretaks-alliansen. I stedet for å vende seg til fagforeningen, må de vende seg til sine arbeiderklassebrødre og -søstre på andre fabrikker i andre byer, og i andre industrier. Det er billetten til deres seier.

Dannelsen av grunnplankomitéer for å ta kampen ut av fagforeningens hender er den umiddelbare dagsoppgaven. For å kunne stå opp mot truslene fra foretakene, må arbeiderne stole på hele arbeiderklassens styrke. De får omfattende støtte fra arbeidere i USA og Canada, som entusiastisk følger deres kamp med stor interesse.

Vi oppfordrer arbeidere som ønsker å knytte seg opp med sine klassebrødre og -søstre over hele Nord-Amerika til å kontakte oss via e-post på autoworkers@wsws.org eller på vår Facebook side.

Den 9. februar klokka 14:00 skal bilproduksjonsarbeidere demonstrere ved GMs globale hovedkvarter i Detroit, Michigan for å opponere mot arbeidsplassnedleggelser og innrømmelser annonsert av bil- og bildel-foretakene. Arbeidere fra hele verden kan følge med og støtte denne demonstrasjonen på Facebook, her.