«De arbeiderne setter et eksempel, de begynner en bevegelse»

Kanadiske og amerikanske bilarbeidere uttrykker støtte til streikende maquiladora-arbeidere i Mexico

Av Shannon Jones
19 January 2019

Amerikanske og kanadiske bilproduksjonsarbeidere melder støtte for streikende «maquiladora»-arbeidere i Matamoros i Mexico, som er i opprør mot foretakene og fagforeningene sine, over lave lønninger og ‘sweatshop’-betingelser. Mange av de streikende meksikanske arbeiderne er ansatt av amerikanske og globale bildel-leverandører, som er avhengige av deres arbeid som grunnlag sine enorme profitter.

Ei næringslivsavis i Matamoros meldte at streiken koster ‘sweatshop’-eierne $ 23.000 hvert minutt den fortsetter [NOK 196.110].

Nyhetene om de meksikanske arbeidernes mektige arbeidsnedleggelse blir svartet ut av de nordamerikanske mediekonglomeratene. Aksjonen skaper frykt i styringskretser for muligheten for at arbeidere i USA og på tvers av Mexico og Nord-Amerika skal følge eksemplet satt av Matamoros-arbeiderne, der de bryter seg ut av tvangstrøya pålagt dem av pro-foretak-fagforeningene.

På torsdag besøkte et rapporteringsteam fra WSWS Autoworker Newsletter General Motors Detroit-Hamtramck-anlegg, én av fem fabrikker i USA og Canada som er målrettet for nedleggelse som del av ledelsens plan om å slette ca. 15.000 timelønnede og fastlønte arbeidsplasser.

GM Detroit-Hamtramck

Reporterne snakket med bilarbeidere om Matamoros-streiken og om 9.-februar-demonstrasjonen ved GMs hovedkvarter i Detroit, kalt av styringskomitéen av koalisjonen av grunnplankomitéer mot fabrikknedleggelser og oppsigelser. Demonstrasjonen er blitt kalt for å promotere en samlet kamp av de amerikanske, kanadiske og meksikanske arbeiderne til forsvar for arbeidsplasser.

Cherie er arbeider ved GM Detroit-Hamtramck-anlegget med 15 års fartstid. Da hun ble fortalt at arbeiderne i Matamoros i Mexico hadde gått ut i streik og hadde dannet egne komitéer, uavhengig av de korrupte offisielle fagforeningene, svarte hun: «Det høres bra ut. UAW hjelper ikke oss. De jobber for foretaket. Hvis det startes noe sånt her, er jeg sikker på at mange ville bli med på det.»

Angående de forestående anleggsnedleggelsene, la hun til: «UAW optrer som om de er rasende, men de bare venter ut tiden. Mange blir overført eller går over i pensjon. De [ledelsen og UAW] vil ha de eldre ut. Hvem kan gå tilbake til å jobbe på samlebåndet?»

«Jeg forakter UAW for å ta $ 75 i måneden av lønna mi. De hjelper oss ikke det minste grann. De trenger ikke. De passer på seg selv.»

En yngre GM-arbeider var veldig begeistret da han ble fortalte om de meksikanske arbeidernes streik. «Jeg mener at de bare gjør det de må gjøre. GM bryr seg ikke om oss. Vi burde streike vi også!»

En GM-arbeider med syv års erfaring, la til: «De kjemper for det de tror på. Det er det samme for oss. Jeg taper penger hver dag jeg jobber her.»

En arbeider med tre år ved GM sa at han sannsynligvis ville bli oppsagt som følge av nedleggelsen. «Det er slavearbeid her.»

Han sa at han var glad for å høre at styringskomitéen for koalisjonen for grunnplankomitéer hadde kalt for en demonstrasjon den 9. februar. «Vi må slåss imot, punktum. De kommer til å skru oss, topplønna blir $ 15 til 16 i timen [NOK 128 / 136]; og her bygger vi biler til $ 50.000 til $ 80.000 [NOK 426.000 / 682.000]. Det er vi som lager alle pengene for dem.»

En annen GM-arbeider sa hun forsto hvorfor media og UAW svarter ut alle nyheter om streikene i Mexico. «De vil ikke at vi også skal streike. Disse arbeiderne setter et eksempel. De starter en bevegelse. De vil ikke at vi skal vite noe om det.»

I et forsøk på å skape inntrykk av en fait accompli oppfordrer UAW og GM-ledelsen GM-arbeidere som står overfor anleggsnedleggelser i Detroit og Lordstown i Ohio, om å melde seg for overføringer til andre fabrikkanlegg. Mange Detroit-Hamtramck GM-arbeidere med tilstrekkelig ansienitet har allerede søkt om overføringer til fabrikker så langt unna som Texas.

En annen Detroit GM-arbeider uttalte: «Jeg er enig med dere i at det må bli en kamp mot nedleggelsen, men arbeiderne er under mye press. Hundrevis har kvittert bort sine rettigheter og er med i planene for jobber på fabrikker i Flint og forskjellige byer. De vet at vi lever fra lønnsslipp til lønnsslipp, og at vi må ta vare på familiene våre.»

«Jeg er oppmuntret av de meksikanske og de franske arbeidernes kamp, og til slutt må vi gjøre det samme her.»

På en pressebriefing ved Automotive News World Congress på onsdag gråt GMs administrerende direktør Mary Barra sine krokodilletårer over de annonserte anleggsnedleggelsene og strykingen av de 15.000 arbeidsplassene, men hun gjentok konsernets beslutning om å stenge alle de målrettede anleggene. Hun skrøyt av at kuttene ville gi $ 2,5 milliarder [NOK 21,3 milliarder] i kostnadsbesparelser for konsernet, penger som utvilsomt raskt vil bli ført over i lommene til velstående investorer.

I forrige uke iverksatte arbeidere ved Oshawa-Ontario-fabrikken, én av de fem som er målrettet for nedleggelse, en ‘sit-down’-aksjon etter at de fikk høre at Barra ikke ville revurdere planene om å stenge anlegget. Reaksjonen fra Unifor-fagforeningen var å øke den nasjonalistiske demagogien, der de forsøke å oppildne fiendtligheten mot arbeidere i Mexico for å ha tatt jobbene til de kanadiske arbeiderne.

John, en kanadisk bilarbeider ved en av leverandørfabrikkene som betjener GM-Oshawa-fabrikken i Ontario, ba om at hans virkelige navn ikke ble brukt, og sa at han var imot den antimeksikanske nasjonalismen fremmet av Unifor. Om de meksikanske arbeiderne sa han: «De er ikke våre fiender. Vi støtter alle bilarbeidere.»

«Hele tiden blir vi løyet til, og vi blir holdt i sjakk av vår fagforening også,» fortsatte han. «Denne stormen i Mexico var uunngåelig.»

«Det er brutalt at disse foretakene ikke engang skjuler hvor mye de har hentet ut, på nakken av sine arbeidere, men de gråter fortsatt fattig i samme åndedrettet! Det er på tide at det endres, helt klart, og Mexico har satt scenen for den forandringen. Bravo.»

Reportere for WSWS Autoworker Newsletter snakket også med arbeidere ved den fransk-baserte bildel-leverandøren Faurecia i Saline i Michigan om å forene kampene til alle bilarbeidere. Arbeiderne på Faurecia har delt artikler i stort monn, som avslører ‘sweatshop’-forholdene i bildel-industrien.

Da WSWS-reportere fortalte Dante at de meksikanske arbeiderne hadde sparket ut fagforeningen sin og valgt sine egne komitéer, svarte han: «Bra. Kan vi sparke ut vår?»

Sally

Jamal, en annen Faurecia-arbeider sa: «Bra av dem! Det er også ille her. Det er det samme. Du kan ikke bruke toalettet uten å melde fra om det.»

«Vi jobber 7 dager i uka, 12 timer. Du kan ikke mangle en dag, for da får du sparken.»

Sally meldte til Matamoros-arbeiderne: «Vi må forenes! Hold dere sterke.»

Mark sa: «70.000? Damn, det er mange! Vi må forene oss med de meksikanske arbeiderne for å bli én. Det ville vært bra. Jeg liker heller ikke fagforeningen. Det er akkurat det samme som det de tar seg av i Mexico.»

Da han ble spurt om hva han mente om den antimeksikanske retorikken fra UAW og Trump, sa Mark: «De kommer bare hit for å jobbe, ikke for å gjøre noe skade.»