Trump annonserer nytt program for missilforsvar og stepper opp atomvåpenkappløpet

I en tale i Pentagon på torsdag annonserte president Donald Trump den største utvidelsen av amerikanske missilforsvarstyrker siden Ronald Reagans mislykkede «Star Wars»-program.

Kunngjøringen er det siste trekket i et globalt atomvåpenkappløp der USA, Russland og Kina raskt utvider sine atomvåpenarsenaler, samtidig som Trump-administrasjonen går i retning av å rive opp alle restriksjoner for utvikling, utplassering og anvendelse av atomvåpen.

Trump har akselerert et $ 1 billion program for nukleærvåpenmodernisering som ble satt på plass under Obama, samtidig med fremskynding av utviklingen av nye amerikanske strategiske bombefly, atomvåpen-ubåter og «lav avkastnings»-nukleærvåpen som det er mer sannsynlig vil bli anvendt i krigshandlinger.

I tillegg har Det hvite hus kunngjort USAs intensjon om å trekke seg fra INF-traktaten fra 1987 (Intermediate Range Nuclear Forces Treaty), mens det forberedes innsirkling av Russland og Kina med kort- og mellomdistanse kjernefysiske og konvensjonelle missiler.

Mens USAs missilforsvarsstrategi tidligere hevdet å være til forsvar mot mindre staters handlinger, som Nord-Korea og Iran, er årets missilforsvar-revidering mer direkte rettet mot Russland og Kina. Som tankesmia Senter for strategiske og internasjonale studier (CSIS) skrev: «For første gang plasserer dokumentet Russland og Kina i samme setningen som missilforsvar, og gjør dermed dét eksplisitt som hittil har vært implisitt.»

Da han adresserte Pentagon på torsdag erklærte Trump at «utenlandske motstandere, konkurrenter og skurkeregimer [‘rogue states’] forbedrer jevnlig sine missilarsenaler ... Deres arsenaler blir større og sterkere.»

Trumps bemerkninger var ekko av temaene i Pentagon-rapporten han presenterte. «Militær overlegenhet er ikke en førstefødselsrett,» sier rapporten. «Skalaen av og hasten for endringene som kreves for å fornye vår overlegenhet i konvensjonelt og missilt forsvar, bør ikke undervurderes.»

Rapporten går hen til å true: «Til våre konkurrenter: Vi ser hva dere gjør, og vi treffer tiltak.»

Kongressen har godkjent $ 10,3 milliarder [NOK 87,82 milliarder] for agenturet for amerikansk missilforsvar for inneværende regnskapsår, et tall som er satt til å gå til himmels dersom Trumps planer blir gjennomført.

I sin Pentagon-opptreden gjorde Trump ingen forsøk på å skjule det faktum at han brukte utsiktene til milliarder av dollar for ytterligere militærfinansiering som en oppfordring om politisk støtte. Som svar på applausen han fikk fra sitt militærpublikum da han inntok podiet, sa Trump: «Det gjør dere bare fordi jeg ga dere det beste og største budsjettet i vår historie. Og det har jeg nå gjort to ganger. Og jeg hater å si det til resten av verden, men jeg er i ferd med å gjøre det for tredje gang. Så det er den eneste grunnen til at dere ga meg en så fin velkomst.»

Til tross for den bitre fraksjonskrigen i Washington er det overveldende partiovergripende enighet om den enorme og uopphørlige utvidelsen av militæret. Sist juni godkjente Senatet, med 85 mot 10 stemmer, en økning av Pentagon-budsjettet på $ 82 milliarder [NOK 699 milliarder], som bringer årsutgiftene til $ 716 milliarder [NOK 6,1 billioner]. Det kolossale nivået på militærutgifter blir nesten aldri diskutert i media, og pengene bevilges uten innsigelser.

Overføringen av midler til militærbevilgninger og i forsvarsentreprenørenes lommer er enda mer skamløs i forbindelse med missilforsvar enn det er med andre typer militærutgifter, fordi effekt og nytteverdi av missilforsvar, ifølge eksperter, stort sett er illusorisk.

Missilforsvar er «den lengste vedvarende svindelen i forsvarsdepartementets historie» skrev Joseph Cirincione, president for Plowshares Fund [Fondet for plogskjær], og «den nye Missile Defense Review [Missilforsvarsrevideringen] fortsetter den stolte tradisjonen.»

Siden president Reagan først annonserte sitt «Star Wars»-initiativ har USA brukt rundt $ 300 milliarder [NOK 2,558 billioner] på missilforsvar. Cirincione observerte at «ett tiår etter oppstarten av ‘Star Wars’, etter at titalls milliarder dollar var brukt på røntgenlasere, rettet-energi-våpen, partikkelstrålevåpen, rombaserte kinetiske avskjærere [‘interceptors’] og ‘strålende småstein’ [‘brilliant pebbles’], var Pentagon tvunget til å konkludere med at ingen av disse fantasifulle konseptene ville fungere. Vi endte opp med et konsept av begrensede, bakkebaserte ‘interceptors’ som kanskje kunne avskjære én eller to primitive langdistansestridshoder.»

Men den ekstremt begrensede effektiviteten av de amerikanske missilforsvarssystemene forhindret ikke Trump fra å servere vidtrekkende påstander om amerikanske evner. «Vårt mål er enkelt: å forsikre at vi kan oppdage og ødelegge ethvert missil som er lansert mot USA hvor som helst, når som helst, hvilket som helst sted,» sa han.

«Vi vil ødelegge enhver type missilangrep mot ethvert amerikansk mål, enten før eller etter utskytingen,» la han til.

I virkeligheten er dagens amerikanske missilforsvar ikke i stand til pålitelig å kunne ødelegge moderne ICBMer [Interkontinentale ballistiske missiler] i Russlands eller Kinas besittelser, langt mindre den nye generasjonen av hypersoniske ‘reentry vehicles’ [raketter som flyr over atmosfæren] som de to landene utplasserer.

Trumps uttalelser gjenspeiler amerikansk militærpolitikks to viktigste karakteregenskaper siden Sovjetunionens fall: grenseløst overmot [hybris] med hyppige vrangforestillinger, og en total mangel på tilbakeholdenhet. Gitt serien med ‘blanco sjekker’ Kongressen fortsetter å skrive ut, er det sannsynlig at Trumps kunngjøring vil være starten på en ny «Star Wars»-gavepakke [‘boondoggle’] – som vil overlevere hundrevis av milliarder dollar for fantasifulle forslag.

Den tvilsomme effekten og nytteverdien av disse initiativene reduserer imidlertid ikke deres dødelige implikasjoner. Programmet i sin helhet er del av akselererende forberedelser for atomkrig, der amerikansk imperialisme forbereder seg på å anvende offensive atomvåpen.

For alle de pengene Trumps nye missilforsvar vil forbruke er den primære mekanismen for å forsikre at ingen missiler når frem til USA i tilfelle krig, trusselen om å ødelegge den potensielle motstanderens totale landmasse med atomvåpen. CSIS erklærer: «USA vil fortsette å basere seg på nukleær avskrekking mot strategiske atomvåpenangrep fra stormakter.»

Det sentrale målet for Trump-administrasjonens Nuclear Posture Review [Kjernefysisk stillings-revidering], som ble utgitt i fjor, var å de-stigmatisere [dvs. ‘gjøre tenkelig’] bruken av atomvåpen ved å utvide bredden av tenkelige scenarier der presidenten kunne respondere med et atomvåpenangrep.

Som tallrike studier har klargjort ville en atomvåpenutveksling mellom USA og Russland, eller mellom USA og Kina – utover de umiddelbare dødsofre som ville telles i hundretalls millioner – resultere i et klimatologisk fenomen kjent som nukleærvinter, som innebærer et langstrukkent fall i globale temperaturer som ville gjøre jordbruk umulig og utrydde hele menneskeheten.

Loading