Vitenskap og sosial krise i 2019

21 January 2019

I løpet av de første dagene av det nye året har en rekke vesentlige vitenskapelige gjennombrudd vist menneskets enorme evne til å tolke og forstå verden og til å anvende denne kunnskapen for å løse de mange sosiale plagene som belaster det moderne liv:

• Den 1. januar fløy NASAs romfartøy New Horizons [engelsk tekst] forbi objektet Ultima Thule i Kuiper-beltet. Det var det andre astronomiske legeme observert av New Horizons, etter Pluto [engelsk tekst], og den fjerneste asteroiden noensinne observert av en utforskende robot skutt opp fra jorda. Data som sendes tilbake fra sonden, ved hjelp av den internasjonale innsatsen til et internasjonalt team av hundrevis av forskere og ingeniører, har allerede begynt å levere grunnlag for forskningen som tolker og beskriver vårt solsystems tidlige historie.

• Den 3. januar gjennomførte Kinas nasjonale romadministrasjons (CNSA) måneutforsknings-oppdrag Chang'e 4 [engelsk tekst] med hell den første myklandingen på månens bakside og den vellykkede utplasseringen av robotkjøretøyet Yutu-2. De vitenskapelige nyttelastene ble utviklet og operert i et samarbeid mellom forskere i Kina, Tyskland, Nederland, Saudi Arabia og Sverige. Chang’e 4 sendte tilbake de første nærbildene av den mindre utforskede halvparten av månen via en viderebefordringssatellitt posisjonert slik at den kan kommunisere med jorda og landingsfartøyet samtidig. Både New Horizons og Chang’e 4 er blant de dusinvis av romfartøy, landingsfartøy og robotkjøretøy [‘rovers’] som for tiden studerer jorda, sola, månen, Mars, Venus, Jupiter, asteroider, kometer og til og med områdene like utenfor vårt solsystem.

• Den 4. januar viste planteforskere fra det amerikanske landbruksdepartementet og University of Illinois at det er mulig å lage genetisk manipulerte planter som fikser en «skavank» i fotosyntesen.[‘a glitch’]. Denne feilen forårsaker at planter noen ganger produserer giftstoffer i egen organisme som må utskilles. Grødeplanter dyrket uten denne feilen kunne forbedre plantenes produktivitet med 40 prosent, og dermed utløse potensial for å bidra til å redusere klimaendringene og avskaffe verdens sult.

• Den 14. januar annonserte forskere som opererer Chang'e 4 den vellykkede spiringen av mat- og bekledningsplanter på månen, under den svært lave tyngdekraften av dette himmellegemet og etter å ha vært utsatt for solar bestråling. Bomull, poteter og raps ble dyrket i et kunstig, selvoppholdende miniatyrmiljø, gjennomført som del av romfartøyets vitenskapelige nyttelast. Selv om det rapporteres at forsøket har nådd slutten av sin planlagte virksomhetsperiode, var det et kritisk skritt i retning av å kunne etablere og opprettholde menneskeliv på månen, på Mars og videre utover.

• Samtidig blir maskinlæring og kunstig intelligens (AI) mer og mer integrert med alle aspekter av det moderne liv, deriblant medisin, transport og produksjon. Informatikere utforsker stadig nye måter å anvende denne teknologien på, og de har så langt ikke møtt noen grenser. Hele byer blir stadig mer drevet av AI. Det er like før selvkjørende biler blir implementert i masseskala.

Hvert av disse fremskrittene viser potensialet for å kunne eliminere nødvendigheten av nedbrytende arbeid, og i vesentlig grad redusere nødvendig tid og menneskelige ressurser for å bygge hjem, skoler og sykehus, for å kunne robotifisere landbruk, oppdrett og transport, og utforske nye gjennombrudd innen medisin og helsepleie. De er kraftige avvisninger av samtidens uopphørlige forherligelse av irrasjonalitet, enten det er gjennom dyrkingen av tilbakeskuende og religiøse fordommer eller om det er promoteringen av postmodernisme og dens avvisning av objektiv sannhet. De står som en mektig berettigelse av den materialistiske tolkningen av verden, om at det er objektive naturlover og at menneskene kan forstå dem, og at menneskene gjennom praksis basert på denne forståelsen kan forme verden for å forbedre alles livsbetingelser.

Disse gjennombruddene står imidlertid i sterk kontrast til de samtidige utviklingstrekkene i samfunnet, som er innevarslet for 2019:

• De siste data samlet fra UNICEF, Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken (WB) viser at én av ni mennesker, dvs. 815 millioner mennesker, konfronterer underernæring eller sult og 9,1 millioner mennesker sulter årlig til døde. Disse tallene inkluderer 150 millioner barn som er sultne, og 3,1 millioner barn som sulter til døde hvert år.

• Det er for nåværende 68,5 millioner mennesker på flukt fra krig, forfølgelse og undertrykking. FN anslår at 210 millioner mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem som følge av klimaendringer.

• Fascistiske og ekstreme høyreideologier blir igjen fremmet av de politiske etablissementene i alle land. Ytrehøyrepartier er del av regjeringene i Italia, Østerrike, Brasil, Polen, Ungarn, Japan, Finland, Bulgaria, Tsjekkia, Slovakia, Filippinene og Hellas. Tysklands Alternative für Deutschland (AfD) er velkomment i parlamentskomitéer og partiets politikk for flyktninger og intern sikkerhet har blitt antatt av den tyske staten. I Frankrike har president Macron åpent rost landets fascistiske diktator marskalk Philippe Pétain fra andre-verdenskrig-æraen.

• Tusenvis av forskere ved NASA, NOAA, NSF, USDA og National Institutes of Health er for tiden permitterte [‘furloughed’] som følge av den delvise regjeringsnedstengningen. Tusenvis av langsiktige eksperimenter som er kritiske for overvåkningen av jordas klima, landbruk og befolkningens helse blir stadig mer forstyrret. Denne katastrofen for vitenskapelig forskning kommer samtidig som demokratene og republikanerne er samstemte om at den seneste utviklingen innen moderne teknologi, inkludert droner og sensorer, skal installeres og anvendes mot desperate flyktninger som flykter fra USA-støttet undertrykking og fattigdom i Sentral-Amerika.

Disse er bare noen av motsigelsene for livet i det 21. århundre. Selv om teknologi anvendes til utforskning dypt ut i verdensrommet, til å utvikle høyere former for global koordinering og til å utløse potensialet i viktige biologiske prosesser, blir den imidlertid anvendt til intensivert militarisering, sensur og undertrykking i inn- og utland. Ethvert fremskritt i romforskning er flettet sammen med økt militarisering internasjonalt og den voksende trusselen for verdenskrig. For hver rakett som er rettet mot å studere kosmos, blir mange flere utviklet og bygget for å ødelegge enten en del eller hele menneskeheten. Grødevitenskap anvendes ikke for å mate titalls-millioner av sultende mennesker på seks kontinenter, men for å øke profittene og markedsdominansen for noen få landbrukskonglomerater og for å utvikle biologisk og kjemisk krigføring. Vitenskapen under kapitalismen anvendes for å øke, ikke for å redusere, sosial ulikhet.

Kunstig intelligens (AI) spiller en spesielt faretruende rolle. AI blir stadig mer anvendt av foretak som Amazon, Uber og Lyft for å spore alle bevegelser ansatte gjør og tvinge dem til å jobbe lengre og hardere. Titusenvis av arbeidsplasser vil bli eliminert etter hvert som automatisering blir mer og mer vanlig. Og AI har blitt innstallert i masseskala av Google, Facebook og andre tech-foretak i fellesskap med amerikanske militær- og etterretningsorganer for å pålegge sensur av venstreorienterte, antikapitalistiske og sosialistiske publikasjoner, for å spore innvandrere ved hjelp av ansiktsgjenkjenningsteknologi, for å spionere på så godt som ethvert menneske og for å føre krig mot verdens befolkning i en stadig større skala.

Begge fraksjonene av den amerikanske styringseliten er i krig mot vitenskapen. Trump og republikanerne benekter klimaendringer og promoterer åpent religiøs obskurantisme. Offisiell liberalisme og akademia er i klørne på postmodernister som avviser enhver oppfatning av objektiv sannhet og anvendelsen av vitenskap på områder som menneskelig tenkning, samfunn og kultur, og som spesielt benekter arbeidsklassens revolusjonære rolle.

Som kontrast hevder marxister at vitenskapen kan og må anvendes på samfunnet selv, og fremfor alt på de sosioøkonomiske strukturene som menneskeheten for tiden er fanget i. Dette betyr å skjære igjennom foretakselitens ideologiske dominans og studere de utfoldende begivenhetene ut fra klassekreftene som er i spill. Dette betyr å ta opp studiet av marxismen, som baserer sin revolusjonære politikk på en analyse av den objektive virkeligheten og på klasseinteressene, og det betyr en dreining til arbeiderklassen, den eneste progressive, revolusjonære og internasjonale samfunnskraften på planeten.

Arbeiderklassen tilbyr menneskeheten et alternativ til krigen, fattigdommen og den sosiale elendigheten som alle er endemiske for kapitalismen. Det er verdt å merke seg at under den pågående Los-Angeles-lærerstreiken krever underviserne ikke bare bedre lønninger og mindre klassestørrelser, men også et forsvar av den offentlige utdanningen mot et kapitalistisk oligarki som er fast bestemt på å uthule den. Mens styringseliten er besatt av å trekke samfunnet bakover, tilbyr arbeiderklassen, i kampen for sosialisme, samfunnet en vei fremover.

Bare i et sosialistisk samfunn kan menneskehetens store vitenskapelige og teknologiske erobringer forvandles fra klubber for håndhevingen av klasseutbytting og utkjempingen av krig, til instrumenter nødvendige for å kunne sikre velstående og oppfylte liv for alle mennesker.

Bryan Dyne