Los Angeles lærere forarget over hemmelige samtaler mellom fagforbundet, skoledistriktet og borgermesteren

Av Dan Conway og Jerry White
22 January 2019

Streikende lærere i Los Angeles gir uttrykk for sitt sinne over å bli holdt i mørket om innholdet av forhandlingene som føres bak lukkede dører mellom fagforbundet Forente Los-Angeles-lærere (UTLA) [United Teachers Los Angeles] og representanter for skoledistriktet, som startet sist torsdag under oppsyn av den demokratisk borgermesten Eric Garcetti. Mens borgmesteren har indikert at en avtale kunne nås innen tirsdag den 22. januar har ingen av partene kommet med noen offisiell uttalelse om forhandlingene.

De 33.000 lærernes arbeidsnedleggelse, som startet den 14. januar, har satt lærerne i nasjonens nest-største skoledistrikt opp mot hele Det demokratiske partiets etablissement, som har hatt tilsyn med tiår med nedskjæring av budsjettene for offentlig utdanning, og en utvidelse av charterskoler og andre privatiseringsordninger. Lærerne, som ikke har hatt noen lønnsøkning på et tiår, slåss for bedre lønninger og skolefinansiering, mindre klassestørrelser og for en slutt på utvidelsen av offentlig finansierte private charterskoler, som tapper de tradisjonelle offentlige skolene for ressurser og elever.

UTLA-presidenten Alex Caputo-Pearl og andre fagforbundsrepresentanter har hevdet at lærerne «er den viktigste delen av forhandlingsprosessen». I praksis har imidlertid UTLA forvist lærerne til rollen som heiagjeng [‘cheerleaders’] mens fagforbundslederne forhandler bak deres rygg.

Samtidig som det har blitt lagt lokk på informasjon fra helgens forhandlinger postet UTLA en rekke videoer på sosialmedier, av lærere som tar pause fra streikevakter for å danse og synge sammen med flere kjendiser som støtter streiken. Denne kampanjen, ment å distrahere og passsivisere grunnplanlærerne, har møtt voksende forbannelse fra lærere som er fast bestemt på å gjennomføre en seriøs kamp. En lærer skriver på UTLAs Facebook-side: «UTLA lederskapet ser ut til å være mer interesserte i opptredener og underholdning. Folk blir IKKE betalt. Dette er IKKE en festforestilling!!»

En annen lærer postet, med refereanse til UTLAs forhandlings-‘blackout’: «Slutt å vær søte og fortell oss fakta! Vi blir ikke betalt her.»

En student ved Pepperdine University som studerer for en mastergrad i utdanning og er en lærerstudent som har sluttet seg til lærernes streikevakter og demonstrasjoner, sier at han er opprørt over de konfidensielle forhandlingene, og at «fagforeningen må være transparent». Han sa også at han støtter en utvidelse av streiken til hele California.

«Det overrasker meg ikke at UTLA forhandler i hemmelighet,» sa Steve, en lærer i Santa Cruz. «De vil gjerne være en del av dette nye oppsettet. Alle de lærerne som fortsatt har illusjoner om UTLA kommer til å få seg et stort sjokk.»

Los-Angeles-lærere må straks kreve at alle forhandlinger mellom skoledistriktet og fagforbundet må live-streames over internett. Detaljene av enhver avtale som blir oppnådd mellom de to partene må tilgjengeliggjøres fullt ut for lærerne, som så må få tilstrekkelig tid til å lese og diskutere resultatet før de går til en avstemming over en avtale.

For å slåss for dette må lærere danne grunnplanstreikekomitéer på hver skole og i alle lokalsamfunn. Disse komitéene må slåss for å spre streiken til Oakland og over hele staten, og forberede en statsdekkende og en nasjonal streik til forsvar for offentlig utdanning.

UTLA har ikke har kalt for streik på tre tiår og har ansamlet et gigantisk streikefond. Men lærerne har imidlertid ikke fått noen streikelønn og de har blitt bedt om å ta opp lån om nødvendig, for å få betalt kritiske regninger.

Lærerne nyter overveldende folkelig støtte, med meningsmålinger publisert i forrige uke av Loyola Marymount University og lokale nyhetskilder som viser at mer enn 80 prosent av Los-Angeles-områdets respondenter tar side for de streikende lærerne, og at to tredjedeler sier at lærere ikke blir betalt nok og at klassestørrelsene er for store.

Demonstrerende lærere i LA sist fredag

I tillegg er det en voksende stemning for en statsdekkende lærerstreik. Oakland gjennomførte sykemeldingsaksjoner sist fredag og holdt en demonstrasjon for å opponere mot skoledistriktets planer om å stenge en tredjedel av skolene. Samtidig som California er hjemstavn for nasjonens høyeste antall milliardærer er staten nær bunnen av lista over de amerikanske statenes per elevfinansiering, og øverst for antallet charterskoler. LA-streiken gjenoppvekker også læreres opposisjon over hele landet, med Denver-lærere som har begynt sin avstemming om å godkjenne en streik og Virginia-lærere som planlegger masseprotester for den 28. januar.

UTLA, som er alliert med Det demokratiske partiet og i opposisjon mot en bredere lærerbevegelse, droppet lærernes mest kritiske krav, blant annet en stopp for utvidelsen av charterskoler og tankelammende standardiserte prøver, og fagforbundet har foreslått lønnsøkninger knapt over inflasjonsraten. I forrige uke indikerte borgermester Garcetti at det eneste som holder partene tilbake fra å nå en enighet er definisjonen av hvilken rolle UTLA skal spille i skoledistriktets omstrukturering. Garcetti sa at fagforbundet burde samarbeide med planen, som vil bane vei for flere skolenedleggelser og en videre charterekspandering.

Gjennom hele forløpet av streiken har Los-Angeles-lærerne demonstrert en enorm vilje til å slå tilbake mot tiår med nedskjæringer for den offentlige utdanningen. De har fått tilslutning til sin kamp fra hundretusenvis av foreldre, som umiddelbart innser at streiken innebærer saksanliggender som strekker seg langt forbi lærernes egne individuelle bekymringer.

Titusenvis av lærere og deres støttespillere deltok i massedemonstrasjonene i Los Angeles forrige mandag, tirsdag og fredag, der de fylte hele bykvartaler så vel som jernbane- og busslinjene i byen med over fire millioner innbyggere. De to demonstrasjonene på mandag og tirsdag hadde oppslutning fra mer enn 50.000, mens fredagens samling hadde oppslutning fra flere enn 60.000.

UTLAs overordnede forbundsorganisasjoner, Den amerikanske lærerføderasjonen (AFT) [The American Federation of Teachers] og Den nasjonale utdanningsforeningen (NEA) [National Education Association], har tilbrakt det siste året som brannvernere i sine forsøk på å utsette lærerstreiker og forhindre at de flyter sammen til en landsomfattende arbeidsnedleggelse. Under forhold der føderalt ansatte arbeidere går uten lønn, der GM-arbeidere konfronterer nedleggelser av deres fabrikkanlegg, og flere millioner arbeidere aldri har fått gjenopprettet sine tap siden 2008-krasjet, kan en massestreik av lærere være gnisten som antenner en langt bredere bevegelse og en generalstreik.

I en uttalelse med tittelen «Streiker and Nedstengninger» advarer AFT-president Randi Weingarten, som er et ledende medlem av Den demokratiske nasjonalkomitéen, at Trump og LAUSD-superintendenten diskrediterer hele det politiske systemet. «Når våre valgte ledere svikter, enten det er ved ikke å finansierer offentlige skoler eller ved å legge ned tjenester som sørger for vår sikkerhet og frihet, er det et anslag mot hjertet av det som gjør oss til en demokratisk republikk,» erklærte Weingarten.

AFT-lederen, som har ei årslønn på over en halv million dollar, hevdet: «Vårt demokratiske samfunn er muliggjort av den sosiale kontrakten mellom borgere og vår regjering. Som motytelse for vårt samtykke til en demokratisk regjering, til å betale skatter og adlyde lovene, samtykker denne regjeringen til å beskytte våre rettigheter og fremme våre felles interesser.»

For noe tull! I løpet av de siste førti årene har begge de foretaksstyrte partiene ført en uopphørlig krig mot arbeidere på vegne av foretaks- og finansliten, som har beriket seg selv. Beutner – en demokrat – og Trump – engang-demokrat som ble republikaner – falt ikke ned fra himmelen. De er produkt av den groteske økningen av sosial ulikhet i Amerika, som kontrollerer begge partiene og hele det politiske systemet. Slike nivå av ulikhet er uforenlige med opprettholdelsen av demokratiske rettigheter, inkludert retten til offentlig utdanning.

Begge politiske partiene kan finne billioner for endeløse kriger, Wall-Street-kausjoneringer [‘bailouts’], skattekutt for foretak og for «grensesikkerhet» til å jakte ned og terrorisere innvandrere, men de sier alle at det ikke finnes penger for offentlig utdanning, anstendige lønninger, tilgang til helsetjenester og til pensjoner.

Det er derfor lærernes kamp er en politisk kamp mot hele det økonomiske og politiske systemet. De ressursene som kreves for å betale lærere en lønn til å leve av, ansettelsen av tilstrekkelig med hjelpepersonell, for i vesentlig grad å forbedre den offentlig utdanningen og sette en stopper for fattigdom og hjemløshet, kan bare oppnås gjennom et frontalangrep på de rikes privatformuer.

Fagforbund som AFT, NEA og UTLA fører så langt fra en ekte kamp og de er bare opptatt av å forsvare sine egne institusjonelle og økonomiske interesser. I sin spalte erklærte Weingarten at kampen i Los Angeles var «ikke en debatt om charterskoler kontra offentlige skoler». Det er fordi fagforbundene har droppet all opposisjon mot charterskolene og bare er interessert i å hente inn fagforeningsavgifter fra det voksende antallet charterskolelærere.

Denne posisjoneringen står i skarp kontrast til lærernes egen posisjon, der de ønsker å utvide kampen så bredt som mulig. Én lærer skriver på UTLAs Facebook-side: «Vi slåss for LA og hele landet! Oakland stemmer den 29. januar for deres streik!»

For å ta denne kampen videre må lærerne organisere grunnplankomitéer, uavhengige av fagforbundene og begge de foretakskontrollerte partiene.

World Socialist Web Site vil tilby all mulig hjelp til lærerne for å føre frem denne kampen. Vi oppfordrer alle lærere, skoleansatte og deres støttespillere om å kontakte World Socialist Web Site i dag.

Tegn deg for å motta WSWS Teacher Newsletter

WSWS oppfordrer lærere og støttespillere til å tegne seg for å motta Teachers Newsletter med hyppige oppdateringer og for å melde kommentarer eller spørsmål. Klikk her.