De «gule vest»-protesterende mobiliserte i store mengder nå sist lørdag den 19. januar, i en avvisning av den fella den franske presidenten Emmanuel Macron satte med sin «store nasjonaldebatt», som skal ta fatt denne uka. Innenriksdepartementet rapporterte 84.000 demonstranter denne gangen, samme antall som forrige helg, men de nedspilte protestenes størrelse.

De protesterende opptrådte i rekordantall i provinsbyer. Det var 4.000 i Bordeaux, 2.500 i Marseille og i Grenoble, og 3.000 i Caen. I Toulouse var det 10.000 – en rekord for den «gule vest»-bevegelsen i en provinsby – som marsjerte bak et banner som erklærte: «Vi vil ikke ha debatten din, Macron pell deg vekk.»

Politiprovokasjoner førte til sammenstøt i flere byer. I Marseille protesterte over 1.000 «gule vester», der de ble blokkert av opprørspoliti som skjøt tåregass. Ti protesterende ble arrestert.

På elvebreddene i Lyon ble protesterende som marsjerte fredelig kanalisert av politiet til et område der de ble skutt på med tåregass og stun-granater da de forsøkte å komme seg tilbake til bygatene. Det var syv arrestasjoner. I Paris gjennomførte politiet 30 arrestasjoner.

I Paris planla de «gule vestene» å starte protesten utenfor Invalides-monumentet rundt klokka 11.00 under slagordet «En million mennesker i Paris!» Selv om protestmarsjen var lengre enn i forrige uke meddelte Paris-politiprefekturet at antallet protesterende hadde falt litt, fra 8.000 i forrige uke til 7.000 denne uka.

Mens fagforeningene, som ved begynnelsen av bevegelsen avviste de «gule vestene», nå forsøker å gripe inn, har demonstranter holdt den stalinistiske Generalkonføderasjonen av arbeid (CGT) ute av protestene. Le Monde rapporterte at «på hjørnet av Raspail Boulevard stoppet en stor fyr ei lita gruppe demonstranter som hadde CGT-bannere. ‘Legg vegg flaggene deres hvis dere vil være med oss,’ meldte han. ‘CGT, dere har ikke gjort noe på 40 år, og dere kalte også for en Macron-stemme,’ sa en annen.»

De «gule vestene» i Paris ropte «Paris, reis dere!», «Macron diktator!», «Macron i fengsel, (innenriksminister) Castaner til helvete!» og «Nasjonaldebatt, bare røyk og speil». WSWS-reportere snakket med Frédéric, en bygningskontrollør, og Christelle.

Frédéric sa at han kom og at han tenkte «på mine døtre, mine venner, alle som har det kjipt. Det er folk som står opp veldig tidlig hver dag for å gå på jobb, eller som til og med ikke tjener noe i utgangspunktet, og som ikke kommer seg til slutten av måneden, innen den 10. eller den 15. i måneden er bankkontoene deres tomme. Det er uakseptabelt, og det er nok.»

Christelle sa: «Jeg har snakket med mange mennesker, folk i 50- eller 60-årsalderen... Dette er mennesker som har jobbet tre fjerdedeler av sitt liv, og som har svært lite, de må jobbe som pensjonerte, eller de mister jobbene sine og de kan ikke finne noe annet etterpå. Helt personlig tenker jeg på faren min som har jobbet hele livet, og så blir han arbeidsledig, det er uakseptabelt.»

Christelle erklærte sin fiendtlighet til Macron og den «nasjonale debatten»: «Jeg fulgte litt med for jeg personlig er arbeidsløs nå, takket være Macron, fordi firmaet måtte stenge. Og så fikk jeg anledning til å granske ham litt i detalj. Til slutt sier han hovedsakelig at vi kan klare oss uten noen ting. Han forteller oss ikke hvordan vi kan løse våre problemer, han gir oss forslag for hvordan man skal prøve å klare seg uten å ha noen ting. Men vi kan ikke klare oss uten å ha nødvendighetene, biler for noen, uten å ha til å spise eller tak over hodet.»

Om fraværet av fagforeninger fra den «gule vest»-bevegelsen, sa Frédéric: «Jeg fikk min dose av erfaringer med fagforeningene. Personlig, som tilsynsførende, så er vi litt lei av fagforeningene. Derfor er jeg ikke medlem av noen fagforening, jeg har ikke noe fagforbundsmerke og jeg har alltid sagt, siden protestens begynnelse den 17. november, at dersom det kommer en fagforening som går inn, da vil ikke jeg lenger vær en gul vest.»

Om mediefordømmelsene om tilstedeværelsen av nyfascister, eller andre krefter som er ansvarlige for vold, sa Christelle at det blir gjort for at «folk skal bli skremt av bevegelsen og for at de ikke skal identifisere seg med den. Det er sånn at når det er vold, da er det folk som er kledd som deg eller meg, men med hjelmer. Vel, det er politiet som kommer inn i de gule vestenes rekker. Og hvis du observerer dem, og går sammen med dem under demonstrasjonen, da ser du at de er de første som kaster småstein, for å prøve å få med seg andre. For at det skal se ut som om de gule vestene er voldelige mennesker. Men tre-fjerdedeler av tiden har jeg sett med egne øyne, at det er de som blander seg blant de gule vestene, og de kaster ting på sine egne kolleger; når slåsskampene er over, da går de tilbake til den andre siden, for å treffe sine kolleger, og da blir de ikke angrepet.»

Om behovet for å forene kampen med dem som arbeider internasjonalt, sa Frédéric at media isolerer de «gule vestene» i Frankrike: «Det er på Facebook at du skjønner at mange snakker om de gule vestene, og at de gule vestene på en måte er overalt. Men dét melder ikke de franske mediene, tvert imot, den saken nedtoner de.»

WSWS møtte også Hugo, en historiestudent som demonstrerte «mot Emmanuel Macrons overordnede politikk, ikke bare på ett enkelt punkt, men mot hele hans frimarkedspolitikk, som er koblet fra virkeligheten til folks liv. Han oppfordret til å sette opp en ‘borgerinitiert folkeavstemming’ ... fordi vi også har en krise med politisk representasjon, når du ser at Nasjonalforsamlingen har 300 mennesker fra Macrons parti ... Vi må tilbake til å beskatte de rike.»

Om Macrons «nasjonaldebatt» så kalte Hugo den et narrespill: «Altså, den store debatten, jeg mener det ville bare være et nederlag, ikke sant. Han forblir på sine posisjoner, og jeg mener det er derfor bevegelsen må fortsette, og handle på lang sikt.» Om Macrons debatt la han til: «Jeg synes det er litt av et falskneri, at han adresserer mellomsjikt, sånn som borgermesterne, og ikke har spurt befolkningen direkte, de som han ikke vil møte, og hva angår folks evne til å avgjøre ved folkeavstemming, vel han vet at det ville blåse ham ut av vannet, så det er alt et narrespill.»

WSWS snakket også med en doktorgradstudent i sosialpsykologi som ønsket å forbli anonym, og som hadde kommet for å «fordømme frimarkedspolitikken som begynte for flere tiår siden i Frankrike. Innstrammingspolitikken og kuttingen av de offentlige tjenestene har ført til konsentrasjon av rikdom i et lite sjikt av befolkningen, som Macron er en del av.»

Spurt om fagforeningene og de etablerte politiske partiene, sa han: «De politiske partiene og fagforeningene i Frankrike i dag, de har vært en ekstraordinær skuffelse; de er ikke i det hele tatt kapable for de sosiale oppgavene som presenteres i dag. Jeg tror folk ikke vil ha dem, og jeg tror de ønsker å bli kvitt dem.»

Om behovet for å forene arbeidere i kamp på tvers av Europa i dag, sa han at han var entusiastisk: «Jeg mener det ville vært fantastisk hvis det kunne bli en europeisk streik; det ville være veldig ekstraordinært, fordi det sentrale problemet i denne konflikten er penger, det er økonomien, og det er der vi må sikte inn våre slag. Det ville vært en utmerket løsning.»