Etter den tolvte streikedagen fortsetter titusenvis av arbeidere i Matamoros i México, for det meste bildelarbeidere, å lamme nesten halvparten av de 110 «maquiladora»-fabrikkene i byen.

Streiken har sendt sjokkbølger inn over den nordamerikanske bilindustrien. Ford- og GM-arbeidere i USA rapporterer mangel av deler til WSWS Autoworkers Newsletter, mens amerikanske og internasjonale medier sensurerer streiken.

På tirsdag sendte foretakene appeller til den meksikanske presidenten Andrés Manuel López Obrador (kjent som AMLO) om å gripe inn direkte, ved både undertrykking og ved å appellere til arbeiderne om å akseptere et råttent kompromiss.

Det koordinerende bransjerådet (CCE), som inkluderer de største arbeidsgivergrupperingene i Mexico, sendte et kommuniké til López Obrador der det står: «Med appell til ditt mandat og din autoritet ber vi om din inngripen siden denne ustabiliteten som arbeids- og næringslivet opplever i Matamoros kan medføre irreversible konsekvenser for regionens økonomi.» Skamløst innrømmer erklæringen at «kontraktene har en klausul som direkte knytter deres bonuser til minimumslønnen», som selskapene har nektet å utbetale.

Kort tid etter gjentok og støttet Juan Villafuerte, lederen av hovedfagforeningen SJOIIM, denne oppfordringen. «Det er veldig, veldig, veldig nødvendig nå, med inngripen fra arbeidsministeren eller fra presidenten selv ... Folk vil ikke lytte til noen andre,» sa Villafuerte til lokale medier.

Oppfordringer om føderal intervensjon kommer når maquiladora-selskapene truer med å si opp arbeidere og stenge ned produksjonen, med mange arbeidere som rapporterer masseoppsigelser. Politi og marinetropper har blitt utplassert for å skremmende de streikende. På mandag kveld ble den streikende Juan José brutalt angrepet av ikke-identifiserte bøller da han var på vei hjem etter å ha deltatt i en massemarsj.

Streikende arbeidere har reagert på disse kalkulerte voldshandlingene med en enorm tapperhet, og har fortsatt å delta på massemøter og de har appellert til større enhet og koordinering blant arbeiderne for beskyttelse, og for at streiken må utvides.

Bak arbeidernes rygg fører selskapene hemmelige diskusjoner med fagforeningene og myndighetene for å få kvalt streiken. Arbeidernes krav om en lønnsøkning på 20 prosent og en bonus på $ 1,700 [NOK 14.618] har blitt blankt avvist av selskapene, selv om tapene fra streiken forlengst har overgått kostnadene av bonusen og lønnsøkningen.

Men offentlig har det politiske etablissementet hentet inn arbeidslivsadvokaten Susana Prieto Terrazas for å appellere til arbeiderne om å holde kampen innen «akseptable» rammer. I forrige uke ba Prieto eksplisitt arbeidere om ikke å danne sine egne uavhengige organisasjoner for å appellere til arbeidere internasjonalt: «Medarbeidere, dere må presse på, først og fremst på fagforeningen. Dere kan ikke bli kvitt [den foraktede fagforeningslederen] Villafuerte enda.»

Forleden, sist tirsdag, adresserte hun tusenvis av arbeidere på en annet massemøte på sentralplazaen i Matamoros. Der hun simulerte sympati for arbeiderne og kritiserte fagforeningene, gjenga Prieto fagforeningens og selskapets argumenter og insisterte på at «vi trenger føderalregjeringen». Hun hevdet at [president] López Obrador ville forsvare arbeidernes interesser, med henvisning til hevingen av minimumslønna fra $ 4,5 til $ 9 for én-dags-arbeid langs hele USA-Mexico grenseregionen [fra NOK 39 til 77].

Arbeidere som vil vite hvordan en «føderal intervensjon» i Matamoros kan se ut må studere eksemplet fra Oaxaca-massakren i 2016, da det føderale politiet skjøt og drepte lærere som var i streik for å forsvare den offentlig utdanningen i byen Nochixtlán. I 2014 kidnappet medlemmer av den meksikanske hæren og «forsvant» 43 lærerstudenter som protesterte mot skoleforholdene i Iguala i staten Guerrero.

Som arbeiderne nå vet var AMLOs heving av minimumslønna et dekke satt opp for at selskapene kunne kutte bonusene og andre rettigheter, mens de brøt kontraktene som fastsetter lønnsøkninger over hele linja proposjonalt med 100-prosent-hevingen av minimumslønna. Dessuten reduserer AMLOs plan for grenseområdet salgs- og inntektsskatten fra 40 til 20 prosent, og den vil skape nye pro-business-insentiver som vil frata disse områdene enda mer av den nødvendige finansieringen for helsevesen, utdanning, offentlig transport og andre viktige sosiale tjenester.

Som advokat har Prieto nære politiske bånd til López Obradors Nasjonale fornyelsesbevegelse (Morena), som er det regjerende partiet nasjonalt. Ifølge en artikkel den 20. august 2018 i den engelskspråklige El Paso Inc., jobbet Prieto tett med Javier González Mocken, Morena-medlem og kandidat til borgermester i Ciudad Juárez, i 2018-valgene.

I en artikkel den 6. juni 2018 rapporterte 915 Noticias El Paso at Mocken lovet sin støtte til maquiladora-eierne, der han fortalte INDEX-AMEC, en hovedforening for Maquiladora-eiere, at regjeringen måtte ha «intelligensen for å slutte avtaler med foretakene». Han fortalte foretaksrepresentanter: «Jeg ber dere om å bli med meg for å utgjøre en del av lokalregjeringen dersom valgresultatet er til vår fordel.» Ifølge medierapporten var ett av temaene som ble diskutert på dette møtet «arbeidsklimaet» – et kodeord for kutting av lønninger, bonuser og rettigheter for å sikre foretaksprofittene.

Ifølge El Paso Inc.-rapporten fra etter valget var advokaten Prieto «bak et forsøk for å organisere en marsj i Downtown Juárez» til støtte for Mockens kandidatur, etter at han tapte et nært valg.

Matamoros-borgermesteren Mario López, som også er Morena-medlem, bidro til å utarbeide kuttene i arbeidernes bonuser og fordømte nylig arbeidernes appeller om lønnshevinger.

Flere og flere arbeidere forstår nå løgnen om at AMLO og Morena vil forsvare deres interesser. Det er helt i konflikt med deres egne erfaringer i streiken så langt, og dersom arbeiderne avgir initiativet til regjeringen, da baner de veien til nederlag og katastrofe.

Som en anonym streikende bildelarbeider fortalte til WSWS på tirsdag: «Alt er AMLOs feil!! Det er derfor han ikke har satt frem nesa for oss. Og, hvis det er tilfelle, da håper jeg denne konflikten slutter godt for oss arbeidere, som er den forsvarsløse klassen.»

Alle tilbud om hjelp og bidrag fra pro-kapitalistpolitikere eller -partier vil vise seg å være feller for arbeiderne. Arbeidere kan bare få en slutt på de respektløse ‘sweatshop’-forholdene – med fattigdomslønninger, knappe sosialtjenester og politi-stat-undertrykking – ved å kjempe for å mobilisere sin egen uavhengige styrke som klasse, mot kilden for utnyttingen – kapitalistsystemet.

Det er kritisk at arbeiderne fortsetter å utvikle deres uavhengige kamp for å velge egne grunnplanrepresentanter, i opposisjon til fagforeningene og alle kapitalistpartiene og deres representanter, for å danne en ny, demokratisk og bydekkende streikekomité. Arbeiderne må ikke tillate at kontrollen over disse organisasjonene faller i hendene på fagforeningsbyråkratene, Morena-tilknyttede advokater eller agenter for føderalregjeringen.

Meksikanske arbeidere har allierte i sine klassebrødre og -søstre på tvers av hele Nord-Amerika og internasjonalt. Det er til disse mange millionene arbeiderne må appellere.

En GM-arbeider fra Detroit uttrykte sin støtte for Matamoros-arbeiderne til WSWS Autoworker-Newsletter: «Jeg er stolt av dem der nede. De stiller opp, virkelig. Det vil ha en krusningseffekt. Jeg bryr meg ikke om det stenger ned hele landet ... Et sted må det starte, og der er det perfekte stedet for det. Vi må skape en kurs for oss alle, til å forene oss, verden rundt som én.»

Stephen Townsend, en tidligere bilarbeider ved International Harvester, skrev et åpent brev til Iowa Quad City Times til støtte for Matamoros-opprøret mot «foretak og fagforeningene, som akkurat som her, fungerer som et industripoliti». Han meldte i klare ord: «Arbeidere i USA har blitt gitt et valg. Heng fast i nasjonalismen som har lagt oss i håndjern, eller bli med våre brødre og søstre som søker rettferdighet overalt.»

Nick, en Fiat-Chrysler-arbeider i Detroit, og medlem av styringskomitéen for koalisjonen av grunnplankomitéer, inviterte arbeidere i Matamoros og på tvers over Nord-Amerika til å delta i demonstrasjonen organisert av komitéen ved General Motors’ hovedkvarter i Detroit, i opposisjon mot konsernets annonserte masseoppsigelser og nedleggelser av fabrikkanlegg.

«Vi står med våre modige arbeiderklassebrødre og -søstre i Mexico,» sa Nick. «Vi holder 9.-februar-demonstrasjonen for å bidra til å bygge bro over splittelsene og forene oss som en global arbeidsstyrke i vår felles sak mot utnyttelsen, undertrykkingen og tyranniet fra bilkonsernene og deres kontrollerte opposisjon, deres fagforeningspartnere.» La oss sammen rive ned løgnene om separasjon, og de illusoriske nasjonalgrensene, og stå som én arbeiderklasse, for med vår innsats å skape en bedre verden.»