Matamoros-streiken vokser mens styringsklassen støtter opp fagforeningene

Streiken til titusenvis av ‘maquiladora’-arbeidere i Matamoros er satt til å vokse på fredag, da den legale «avkjølings»-fristen for en bydekkende streik utløper, hvilket betyr at arbeidere i mange flere fabrikker sannsynligvis vil legge ned arbeidet. [O. anm.: ‘maquiladora’ benevner industribeltet rett sør for USA-Mexico-grensa, der det i all hovedsak produseres for eksport til USA og Kanada.]

Samtidig som arbeidere er ivrige etter å utvide streikebølgen kaver alle kreftene som støtter kapitalistklassen etter å få lagt ned streiken. Arbeidere står nå overfor et valg: enten opprettholder de sitt moment og bygger sin makt gjennom sine nye fabrikk-komitéer, eller de overgir initiativet til regjeringen og fagforeningene.

På onsdag etterfulgte den meksikanske presidenten Andrés Manuel López Obrador (AMLO) fagforeningenes og selskapenes krav og adresserte streiken på morgenens pressemøte, der han gjorde det klart at han regnet med at fagforeningene ville gripe inn for å slå ned streiken:

«Først og fremst ser vi etter forlik og enighet i Matamoros,» sa han. «Det er uoverensstemmelser, og de har ikke oppnådd en avtale. Det virker som om arbeiderne har gjort opprør mot sine egne fagforeningsledere, og at saken har vokst ut av kontroll. Selv om det å sette seg inn i fagforeningenes indre liv ikke er et anliggende for vår direkte oppmerksomhet, så må vi være respektfulle dersom vi søker etter en løsning og et forlik.»

AMLOs kommentarer viser at fagforeningene, Morena-regjeringen [AMLOs parti ‘Nasjonal fornyingsbevegelse’] og foretakene er engasjert i samme konspirasjonen som før streiken, da de bedro arbeiderne for lønnsøkninger og utbetalingen av lovede bonuser.

Alle oppfordringer om å bringe situasjonen under «kontroll» og finne «forlik» betyr å frasi seg kravene om 20 prosent lønnsøkning og utbetaling av de lovede bonusene. Det innebærer å tvinge arbeidere til å gi etter for selskapenes fordringer. Truslene om føderal intervensjon øker muligheten for at regjeringen vil bruke vold for å bryte streiken.

I mellomtiden samlet arbeidere seg på sentralplazaen [hovedtorget] for et massemøte på onsdag, der noen bar plakater der det sto «AMLO, de sier at du forrådte oss.» Arbeidere har rett i sin opposisjon mot AMLOs appeller om forlik, og må overbevise sine arbeidskolleger om at AMLO ikke er deres alliert. Tross alt var det AMLO som nylig kuttet skattesatsen for maquiladora-fabrikkene fra 30 til 20 prosent, og tilrettela for at de kunne kutte lønns- og bonusrettighetene som følge av den bedragerske loven om minimumslønn.

Mens AMLO appellerer til «forlik» fremsetter foretakene og fagforeningene trusler og begår fysiske voldshandlinger. En streikende arbeider ble brutalt banket opp av ikke-identifiserte bøller på mandag, og arbeidere rapporterer masseoppsigelser som respons på streiken.

Streikende arbeidere skriver sine plakater på engelsk, for amerikanske og kanadiske arbeidere å lese. På plakaten står det: «Vi vil ikke ha fagforeningen»

Personligheter nært fagforeningen og Morena poserer som arbeidernes «venner», mens de oppfordrer dem til å appellere til regjeringen og fagforeningene for støtte. Dette er en oppskrift på nederlag og katastrofe.

Arbeidslivadvokaten og Morena-aktivisten Susana Prieto, som førte valgkamp for pro-‘maquiladora’ Morena-kandidaten Javier González Mocken under borgermestervalget i Ciudad Juárez i 2018, har oppfordret arbeidere til å sette sin lit til AMLO-regjeringen. Morena-politikeren Mocken møttes med Maquiladora-eiere i juni 2018, der han sa han ønsket å «gjøre avtaler med foretakene», og la til: «Jeg ber dere om å bli med meg for å utgjøre en del av lokalregjeringen dersom valgresultatet er til vår fordel.»

På onsdagens offentlige samling på plazaen sa Prieto til arbeiderne: «Jeg tror ikke den føderale regjeringen er uenig i hva vi gjør.»

Prieto snakker med to tunger. Mens hun verbalt hevder å opponere mot fagforeningslederne som bedragere [‘sell-outs’], sa Prieto at hun og fagforbundslederen Juan Villafuerte «har et hyggelig og vennskapelig forhold» og at han «nettopp ringte meg for å fortelle at forhandlingen pågår». Hun la til: «Vi har omdannet oss til et tilsyn med herr Villafuertes handlinger, slik at han gjør det som arbeiderklassen ønsker.» I forrige uke sa Prieto: «Medarbeidere, dere må presse på, først og fremst på fagforeningen. Dere kan ikke bli kvitt Villafuerte enda.»

Prieto fordømte også nyhetsartikler arbeidere leser på sosialmedier. Dette var et klart angrep på World Socialist Web Site, den eneste internasjonale publikasjonen som har skrevet om streiken.

Der hun krevde at arbeidere måtte følger hennes Facebook-side og ignorere alle andre beretninger, sa hun: «Ikke følg all slags søppel dere får å lese på sosialmedier.» Hun anklaget arbeidere for å ha pådratt seg «mening-itt» [‘opinionitis’] – dvs. for å danne seg sine egne politiske oppfatninger. Tidligere har hun forlangt «ingen politikk» i streiken.

: Susana Prietos valgkampanjebidrag for pro-Maquiladora Moreno-kandidaten under borgermestervalget i Ciudad Juárez i august 2018

En anonym Matamoros-arbeider uttalte seg til WSWS: «Jeg mener hun [Prieto] ikke egentlig vil hjelpe oss. Alt er en mafia her i Mexico. Nå til dags er det vanskelig å virkelig stole på noen som har med politikk å gjøre.» Arbeideren sa at hun følger WSWS-dekningen: «Den er flott! Godt jobbet. Takk for at dere får frem sannheten.»

På en demonstrasjon på tirsdag inviterte Prieto den lokale figuren Mario Ramos til å lansere en 15-minutters raljering om sosialisme og dens innflytelse på streiken.

«Ingenting de sier på sosialmediene er sant,» sa han. «Denne bevegelsen er ikke kommunistisk eller sosialistisk. Det ser ikke ut for meg at dere kan ha en fredelig bevegelse dersom dere er sosialister eller kommunister.» Han spurte: «Vil dere ha det som i Venezuela?»

Ramos sa: «Jeg er en kapitalist, jeg liker penger,» hvilket Prieto nikket sitt bifall til, der hun istemte: «Jeg også.» Ramos fortsatte med å si: «Jeg skal fortelle dere hvordan dere skal organisere» og foreslo at arbeiderne skulle ta ned sine røde og svarte streikeflagg og bytte dem ut med det religiøse bildet av ‘Virgen de Guadalupe’ [‘Jomfruen av Guadalupe’; en meksikansk skytshelgen]. Han krevde at arbeiderne måtte «be om president López Obradors oppmerksomhet».

Susana Prieto og Mario Ramos belærer arbeidere om sosialismens ondskap, til arbeidernes latter

De streikende arbeiderne ble fiendtlige og begynte å le og rope ned Ramos. Han fortsatte sin belæring av dem om kapitalismens fordeler og sosialismens ondskap, inntil det punkt at arbeiderne drukna ham ut med sinte tilrop. Da han spurte publikum om han kunne adressere dem senere, var arbeidernes samstemte og høylytte svar: «Nei!» og det brøt ut applaus da han endelig ga fra seg mikrofonen.

Denne fremvoksende revolusjonære kampånden blant arbeiderne er den kilden til styrke som arbeidere må hente fra, skal de vinne streiken.

Arbeidere har brutt med pro-foretak fagforeningene og velger sine egne ledere fra hver fabrikk til å danne en bydekkende streikekomité. Det meldes også at de oppretter selvforsvarskomitéer, for å beskytte streikende mot vold.

I stedet for å lytte til halvsannhetene og dobbeltsnakket til «kapitalisten Prieto» må arbeidere slåss for å sikre sine komitéers uavhengighet, og de må ikke stole på de som forteller dem at de må la AMLO og fagforeningene «kontrollere» situasjonen.

Matamoros-arbeidere må kontrollere streiken. De innehar for tiden en styrkeposisjon. Deres mektige selvstendige initiativ har både stengt ned ‘sweatshop’-produksjonen og fremprovosert en krise innen den amerikanske, kanadiske og meksikanske styringsklassen.

De aller mektigste nordamerikanske bilkonsernene begynner å rammes av streiken. En Ford-arbeider fortalte World Socialist Web Site: «Jeg jobber på Flat-Rock-Assembly-fabrikken og kan bekrefte at vi er permitterte denne uka på grunn av mangel på deler, og som det ser ut kan permitteringen bli forlenget.»

Titusenvis av arbeidere i USA og Canada leser ivrig dekningen av streiken på World Socialist Web Site og sender stadig flere meldinger om sin støtte til deres Matamoros-allierte:

Robert, en Fiat-Chrysler-arbeider på Jeep-fabrikkanlegget i Toledo i Ohio, meldte: «Jeg støtter våre brødre der sørfra, som streiker for å få rettferdige lønninger og bonuser. Ei lønn til å kunne leve av, og til å kunne brødfø en familie på, uten å måtte arbeide seg selv til døde, det er en menneskerett det er verdt å kjempe for. Det er verdt at arbeidere i alle land tar stilling og slåss for ei lønn til å kunne leve av, for å sikre at hver en arbeider som setter inn ei uke med arbeid, ikke skal leve i fattigdom men kan nyte livet og sin familie.»

Robert oppfordret også alle arbeidere om å støtte demonstrasjonen som bilarbeidere mønstrer for den 9. februar i Detroit, mot GMs planer om å nedlegge fabrikkanlegg. Demonstrasjonen vil oppfordre alle arbeidere om støtte for den meksikanske streiken og om å bygge bånd over de nasjonale grensene, for en felles kamp: «Jeg oppfordrer alle som jobber i bilindustrien til å reise seg og la GM få vite at deres grådighet ikke vil få stå i denne verden, ikke ett minutt lenger.»

Tommie, en fagarbeider på Ford Woodhaven Stamping Plant [karosseri-anlegg] like utenfor Detroit, sa: «Det er flott å vite at arbeidere sør for grensa kjemper den samme klassekampen som nordamerikanske arbeidere. Den eneste måten vi kan forsvare arbeiderklassen på er ved at alle arbeidere rundt om i verden ikke bøyer seg for fagforeningenes kollaborering og for konsernprofittene. Vi må stå sammen med de meksikanske arbeidsnedleggelsene.»

Tommie la til: «Alle arbeidere bør delta på demonstrasjonen den 9. februar, for å slåss mot nedleggelsen av GM-anleggene.»

Angela, en Fiat-Chrysler-arbeider fra Kokomo i Indiana, som er medlem av styringskomitéen for koalisjonen av grunnplankomitéer, sa: «Alle arbeidere rundt om i hele verden trenger hverandre. Det vi har til felles er alt. Jeg står sammen med dere i solidaritet, fordi vi trenger hverandre og fordi at sammen er vi ustoppelige.»

I en global økonomi er arbeidsklassens internasjonale enhet en strategisk nødvendighet. Arbeidere som ønsker å danne en felles internasjonal strategi bør kontakte oss via e-post på autoworkers@wsws.org, eller via vår Facebook-side, for å ta disse viktige skrittene. For mer informasjon om 9.- februar-samlingen i Detroit, besøk wsws.org/auto.

Loading