Parlamentarikere fra det nyfascistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) avbrøt en Holocaust-minneseremoni i statsparlamentet i Bayern forrige onsdag, der over et dusin medlemmer forlot rommet og ett medlem avleverte en vulgær tirade mot taleren, en Holocaust-overlevende.
Ukas begivenhet, som skjedde i samme byen der Adolf Hitler for nesten et århundre siden iscenesatte sitt beryktede München ølhall-kupp, viser åpent den pågående rehabiliteringen av naziregimet og Holocaust i Tyskland.
Nynazistene fra AfD føler seg oppmuntret til å gå til slike aksjoner fordi GroKo-regjeringen [storkoalisjonen] har jobbet for å oppmuntre og legitimere deres antiinnvandrer, xenofobiske og i siste instans antisemittiske politikk. Fascistene vet at de ikke vil bli seriøst kritisert av de regjerende kristeligdemokratiske og sosialdemokratiske partiene, som har tatt opp mye av AfDs politiske plattform som sin egen.
Etter å ha antatt AfDs kritikk av Tysklands «velkomstkultur» har storkoalisjonen opprettet interneringsleirer for flyktninger innen Tysklands grenser. Samtidig har politiet tillatt nynazistene å herje gjennom gatene i tyske byer – som de gjorde i Chemnitz i fjor, der de angrep innvandrere, flyktninger, venstreorienterte og en jødisk restaurant.
Forrige onsdagens minneseremoni ble målrettet av AfD-medlemmer etter at Charlotte Knobloch, som er Holocaust-overlevende og president for Det jødiske samfunn i München, uttalte noen grunnleggende sannheter som nesten ingen i den offisielle tyske politikken vil ytre.
«Det såkalte AfD baserer sin politikk på hat og eksklusjon,» sa Knobloch. «Det er vårt ansvar at det ufattelige ikke kan få gjenta seg,» la hun til, i en skarp advarsel om hvor politikken til AfD fører hen.
Mens parlamentarikere applauderte talen forlot nesten alle AfD-medlemmene rommet i protest.
I en uttalelse som ble lagt ut på Facebook, raljerte AfD-medlemmet Ulrich Singer om den Holocaust-overlevendes «løgner», «frekkhet, respektløshet» og «stupide og infantile skvalder». Over de neste dagene sa Knobloch at hun hadde mottatt «fornærmelser, trusler og hetsende meldinger per e-post og telefon, nesten hvert minutt.»
Charlotte Knobloch ble født i München i 1932, der hun som en seks år gammel jenteunge personlig opplevde nedbrenningen av München-synagogen under Kristallnacht [‘Krystallnatta’]. Hun overlevde Holocaust bare fordi en katolsk familie på landsbygda gjemte henne og lot som om hun var deres egen datters uekte barn. Hun ble værende i Tyskland og spilte senere en ledende rolle i jødiske organisasjoner.
AfDs ledere har rettferdiggjort og legitimert Hitler-regimet og har søkt å fornekte Holocausts historiske betydning – nazistenes drap på over seks millioner jøder.
AfD-formann Alexander Gauland har offentlig uttalt at nazidiktaturet var «bare så mye fugleskitt på over tusen år med vellykket tysk historie». Björn Höcke, lederen av AfD i Thüringen, kalte Holocaust-minnesmerket i Berlin et «skammens monument» og krevde en «180-grader-endring» av landets holdning til Holocaust.
Tysklands medier og politiske etablissement har systematisk oppmuntret til oppbyggingen av AfD. I 2014 publiserte det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel en hovedartikkel dedikert til nedtoningen av tysk ansvar for Den andre verdenskrigen, med et sitat fra Humboldt Universitets professor Jörg Baberowski, der han erklærte at «Hitler ikke var en psykopat, at han ikke var ondskapsfull. Han ville ikke snakke om utryddelsen av jøder ved sitt bord.»
I løpet av de påfølgende årene har mediene fremmet ytrehøyre, antiinnvandrerdemonstrasjoner og hyllet fremveksten av AfD som et legitimt utløp for populært sentiment, og har skapt det politiske klimaet for hele det tyske politiske etablissementets radikale skifte til høyre.
Samtidig har figurer med tilknytning til AfD blitt fremmet til viktige politiske nøkkelposisjoner av Den kristelig-demokratiske union (CDU) og Det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD), deriblant Hans-Georg Maaßen, den forhenværende lederen av den tyske hemmelige etterretningstjenesten (BfV), som forsvarte og promoterte AfD og tilslørte de nynazistiske opptøyene i Chemnitz.
Den eneste politiske organisasjonen som tar stilling imot rehabilitering av nazismen er Sozialistische Gleichheitspartei (SGP - Sosialistisk Likhetsparti) og partiets studentbevegelse, Internasjonal ungdom og studenter for sosial lihet [International Youth and Students for Social Equality (IYSSE)].
SGP advarte for fem år siden om at Tysklands retur til en aggressiv imperialistisk utenrikspolitikk og militarisme krevde «et nytt narrativ om det tjuende århundre, en forfalskning av historien som reduserer og rettferdiggjør den tyske imperialismens forbrytelser.»
Som et resultat av deres kritikk av figurer som Humboldt Universitets professor Jörg Baberowski ble SEP og IYSSE mål for rasende fordømmelser i Tysklands store aviser. Sabine Kunst, SPD-politiker og presidenten ved Humboldt Universitet, forsvarte Baberowski offentlig og uttalt at kritikk av hans nynazistiske synspunkter ikke var tillatelige.
AfD har blitt fremmet ikke nedenfra, men ovenfra, gjennom støtte og oppmuntring fra det politiske etablissementet. Samtidig ser den store massen av befolkningen på deres handlinger med avsky, og demonstrasjoner mot nynazistene har tiltrukket seg hundretusener av mennesker. Men denne brede opposisjonen mot alt som AfD står for, finner ingen uttrykk i offisiell politikk.
I motsetning til tausheten og medansvaret som hersker blant det politiske etablissementets partier, har SGP og IYSSE ført en prinsipiell kamp for å avsløre promoteringen av det ekstreme høyre.
Som resultat har IYSSE ved Humboldt Universitet hatt en betydelig økning i sin oppslutning i det siste valget til studentparlamentet, der gruppa fremsto som en av de mest støttede studentgruppene, og gikk forbi Venstrepartiet [die Linke] som har befattet seg med en feig tilpasning til det ytrehøyre.
Midt under utbruddet av klassekampen over hele verden vil IYSSE og SGP fortsette sin kamp mot gjenoppblussingen av fascisme, på grunnlag av kampen for å forene den internasjonale arbeiderklassen mot det kapitalistiske systemet.
Gjenkomsten av fascisme i Tyskland og medienes og det politiske etablissementets omfavnelse av nynazister tydeliggjør at tysk fascisme ikke var et avvik, men et uttrykk en av mest grunnleggende tendensene for kapitalismen selv: krig, reaksjon og imperialistisk barbari. Kampen mot fascisme er med andre ord kampen for sosialisme.