Tusenvis av produksjonsarbeidere begynte en ei-uke-lang streik på torsdag ved den tyske bilprodusenten Audis fabrikk i Györ, i Vest-Ungarn. Arbeiderne krever en betydelig lønnsheving. På fredagen uka før deltok 4.000 arbeidere i en begrenset to-timer-streik.

Streikene ble kalt av den uavhengige fagforeningen AHFSZ ved Audi Hungaria. Fagforeningen krever en lønnsheving på 18 prosent, eller minst € 236 [NOK 2.019] måneden. For tiden tjener de ansatte på fabrikken, som ligger ca. 100 kilometer fra Budapest, betydelig mindre enn sine kolleger i Tsjekkia, Slovakia og Polen.

En arbeider på sammenstillingsanlegget tjener rundt € 1.000 [NOK 8.553] måneden. Dette er tre ganger mindre enn en tysk Audi-arbeider, selv om levekostnadene i landet er sammenlignbare med de i Vest-Europa.

Streiken har stoppet produksjonen. «Produksjonen i Ungarn har nå stoppet opp,» sa en foretakstalsmann i Ingolstadt i Tyskland på torsdag.

Samme morgen sa György Csalogány, nestleder for AHFSZ-fagforeningen, at produksjonen av motorer og kjøretøy var «nesten 100 prosent brakt til stillstans». Skulle streiken gjenopptas etter den annonserte uka, ville produksjonsstansen true andre produksjonsanlegg, på grunn av forstyrrelsene i forsyningskjedene. Mange leverandørforetak i Ungarn er allerede berørt.

Audi, som er et datterselskap av Volkswagen, er Ungarns største utenlandsinvestor og har over 12.000 ansatte i landet. Audi gikk inn i Øst-Europa på begynnelsen av 1990-tallet, sammen med mange andre bilprodusenter, tiltrukket av lave lønninger og en korrupt elite som kun ivaretar interessene til big business. Audi har investert rundt seks milliarder euro [NOK 58 milliarder] i Györ siden fabrikkanlegget ble igangsatt. Anlegget produserer bensin-, diesel- og elektromotorer for Audi og andre merker innen VW-konsernet. Hvert år lager produksjonslinja anslagsvis to millioner motorer og 100.000 kjøretøy av A3- og TT-modellene.

Fagforeningen ved Audi, som organiserer mer enn 9.000 på fabrikken, kalte for streiken som respons på vesentlig uro og harme blant arbeiderne. Konfrontert med massive prisøkninger og kontinuerlige nedskjæringer pålagt av den høyreorienterte regjeringen ledet av Victor Orban, sliter arbeiderne med å få endene til å møtes på sine fattigdomslønninger.

Fagforeningene prøver å oppnå en rask avtale med ledelsen. Fagforeningslederen Sándor Németh har gjentatte ganger sagt at videre samtaler vil føres under den pågående aksjonen, og at streiken vil bli avsluttet umiddelbart i tilfelle det oppnås et «akseptabelt tilbud».

Arbeidsnedleggelsen markerer en intensivering av streikebevegelsen i Øst-Europa, som primært rammer bilindustrien. Sommeren 2017 gikk VW-arbeidere i Slovakia og Fiat-arbeidere i Serbia til streik. For litt over et år siden fant det sted en streik ved Ford Autos i Craiova i Romania. I Tsjekkia klarte VW-datterselskapet Skoda å avverge en streik, bare ved hjelp av fagforeningene og en lønnsheving på 12 prosent.

Arbeidere rundt om i verden kjemper for bedre lønninger og arbeidsvilkår. I mer enn to uker har over 70.000 arbeidere fra 45 «maquiladora»-fabrikker i Matamoros i Mexico, ved den amerikanske grensa, ført en modig kamp som har bragt arbeid på fabrikker over hele byen til stillstand.

I Ungarn er det spesielt bekymringer om en mulig utvidelse av streikene innen bilindustrien. I desember ble Mercedes-Benz tvunget til å øke lønningene på Kecskemét-anlegget, for å forhindre streik.

Streiken ved Audi finner sted mot bakteppet av ytterligere arbeidsplassnedskjæringer annonsert av det tyske bilkonsernet med hovedkontor i Ingolstadt i Tyskland. Audis administrerende direktør Bram Schot kunngjorde at profitten var forventet å stige betydelig de kommende årene. Han forventet økt salg og vesentlige kostnadsreduksjoner, slik at driftsresultatet skulle forbedres med hele € 15 milliarder [NOK 146 milliarder] innen 2022. Det er fem milliarder euro [NOK 49 milliarder] mer enn Schots forgjenger Rupert Stadler hadde planlagt.

I følge Manager Magazin sa Audis finansdirektør Alexander Seitz: «Vi må optimalisere nok engang.» Uten et skikkelig innstrammingsprogram ville Audis avkastning på salget gå mot null i de kommende årene, sa finansdirektøren. Han fortalte næringslivsmagasinet at «Audi må treffe beslutninger raskere, og ta mer risiko.» Magasinet rapporterte at dette betydde, fremfor alt, reduksjoner i personell.

Arbeidsplassnedskjæringer er også planlagt ved Opel i Tyskland. Produksjonen ved hovedanlegget i Rüsselsheim skal reduseres, og hundrevis av jobber skal slettes. Ford planlegger også å kutte tusenvis av jobber i Europa.

Den støtten streiken i Ungarn får fra det tyske fagforbundet IG Metall, og forbundets protester mot lave lønninger, er bare tomme ord. I praksis håndhever det tyske fagforbundet og deres arbeidsråd [o. anm.: ‘arbeidsråd’ er de tyske fagforbundenes lokale representasjon i produksjonsindustrien] ledelsens angrep på arbeidsstyrken, der de spiller arbeidere fra forskjellige land og lokaliteter opp mot hverandre, for å prioritere nedleggelsen av fabrikker i utlandet.

Spurt om de planlagte nedskjæringene ved Audi så støttet Rolf Klotz reduksjonene, konsernets formann for arbeidsrådet i Neckarsulm i Tyskland, «dersom de brukes til å sikre ansettelser ved tyske fabrikkanlegg». Klotz hevdet at i etterdønningene av den nylige dieselskandalen måtte Audi reise enorme pengebeløp for å sikre konsernets fremtid.

Streiken ved Audi sammenfaller med en langvarig bølge av protester mot den høyreorienterte regjeringen til statsminister Victor Orban. Tusenvis har demonstrert i flere uker mot hans såkalte «slavelov». Denne loven, som øker antallet lovlige overtidstimer fra 250 til 400 per år, har møtt hardnakket motstand fra store deler av befolkningen. Protestene er også rettet mot en rettsreform som ble vedtatt samtidig, som introduserer nye regjeringskontrollerte administrative domstoler, og mer generelt mot den xenofobiske og antisosiale politikken til Fidesz-regjeringen.

«Slaveloven» har blitt introdusert etter påskyndelse fra den innflytelsesrike bilindustrilobbyen. Ungarere som protesterer mot vedtaket omtaler loven som en «Lex Audi, Mercedes og BMW».

På lørdag demonstrerte nok engang tusenvis i Budapest og andre byer over hele landet. Så langt har det vært protester i 60 byer.

I hovedstaden blokkerte demonstranter en av byens sentrale broer. Til tross for all innsats fra ultrahøye-krefter som Jobbik og forskjellige pseudo-venstre-grupper for å vanne ut protestene, bare vokser avvisningen av regjeringens politikk. Ifølge nylige menigsmålinger har støtten til regjeringen falt ned til bare 30 prosent. Ved de siste valgene var det regjerende partiet Fidesz i stand til å vinne et absolutt flertall.

For deres del forsøker opposisjonspartiene å dominere protestene med radikal retorikk. Zsolt Gréczy fra Den demokratiske koalisjonen (DK), en avsplitting fra Sosialistpartiet (MSZP), erklærte at 2019 ville bli «året for motstand og myteri». Sånne ord kan imidlertid ikke skjule det faktum at DK søker å få brukt protestene til å forme en allianse med ytrehøyrepartiet Jobbik. For lokalvalgene i oktober forsøker alle opposisjonspartiene være bli enige om én enkelt kandidat. Dette inkluderer eksplisitt også kandidater fra det ekstreme høyre.