De to alternativene streikende «maquiladora»-arbeidere i Matamoros står overfor blir skarpere, der den føderale regjeringens trusler om å intervenere i streiken blir tilrettelagt av figurer rundt fagforeningene og den regjerende venstre-hellende Bevegelsen for nasjonal fornyelse (Morena).

Den meksikanske styringsklassen diskuterer nervøst trusselen mot foretaksprofittene reist av den 18-dager-lange streiken av 70.000 bildel- og elektrisitetsarbeidere. «Konflikten i Matamoros, selv om den korresponderer med det lokale rettssystemet, er av nasjonal betydning. Det er lenge siden Mexico har opplevd en krise av denne størrelsesorden,» tvitret presidenten for Det meksikanske arbeidsgiverforbundet (Coparmex). «Dusinvis av selskaper, tusenvis av jobber og landets omdømme står på spill.»

Regjeringen, som forsvarer bankenes og selskapenes interesser, har på tilsvarende måte svart med å konspirere for å få avsluttet streiken under dekke av «føderal voldgift». Den nye regjeringen til Andrés Manuel López Obrador (AMLO) er ivrig etter å berolige selskapene om at Mexico kan sikre finanskapitalen maksimal avkastning.

Etter at lederen for det meksikanske Senatet intervenerte på søndag i et forsøke på å slå ned streiken, begynner flere og flere arbeidere å mistro den føderale regjeringen. Morena-aktivisten Susana Prieto har intervenert for å knytte arbeidere til kapitaliststaten og fortsetter å støtte en avslutting av streiken fabrikk etter fabrikk, i stedet for å kjempe til alle arbeidere har vunnet sine krav.

På mandag uttalte Prieto seg til journalister, med følgende: «Jeg mottok en anrop fra [senator] herr Ricardo Monreal, og jeg satte det på høytaler. Han sa: ‘Jeg ringer på vegne av vår venn [den meksikanske presidenten] Andrés Manuel ... ‘las Maquilas’ [fabrikkene] må åpnes igjen på mandag. Siden arbeiderne stoler på deg, må du overbevise dem om å heve streiken.’»

Konfrontert med denne ekstraordinære bekjentgjøringen, sa Prieto: «Det høres bra ut. Jeg kommer til å be om en generell enighet blant arbeiderne på de 45 fabrikkene, dersom de har tillit til den nye føderale regjeringen, og de har tillit, jeg skal søke konsensus og gi et svar.» Etter et enormt tilbakeslag for Monreals inngripen, rapporterte Prieto at dersom hun skulle ha presentert en slik plan, da ville arbeiderne ha «lynsjet» henne.

På mandag besøkte representanter fra delstatsregjeringen i Tamaulipas fabrikker, og gjentok påstander om at streikene ved 13 fabrikker var «ulovlige» og truet arbeiderne med masseoppsigelser dersom ikke streiken umiddelbart ble hevet. Senere på dagen påsto Taumalipas-ministeren for arbeid og sosialt velvære, at 90 prosent av de streikende arbeiderne hadde lyst til å gå tilbake til arbeidet, men at de blir holdt som gisler, utestengt fra fabrikkene av militante arbeidere og «utenforstående agitatorer». Det er en løgn.

Arbeidere må være advart: Trusler om en føderal operasjon betyr at regjeringen forbereder seg på både å mobbe arbeidere inn i langtrukne juridiske forhandlinger – som uunngåelig vil ende med et resultat til fordel for selskapene – og på en voldelig politiundertrykking av streiken.

Det er i denne sammenhengen alle arbeidere må tolke Prietos handlinger. Mens hun forsikrer de streikende om streikens «lovlighet», har Prieto fortsatt å oppfore arbeidere til å sette sin lit til den samme regjeringen som stiller opp for de hensynsløse maquiladoras-eierne. Stikk i strid med Prietos påstander er arbeiderne engasjert i en politisk kamp og de må trekke de nødvendige konklusjonene om sine fiender – regjeringen, selskapene og fagforeningene – og de som fortsetter å appellere til disse kreftene, deriblant Prieto og pseudo-venstre-grupperinger som La Izquierda Socialista og La Izquierda Diario.

Det samme gjelder for den amerikanske pseudo-venstre-publikasjonen Jacobin, tilknyttet De amerikanske demokratiske sosialistene (DSA), og også for Socialist Worker, publikasjonen til Den internasjonale sosialistiske organisasjonen (ISO). Disse pro-imperialisme-organene har ikke skrevet én eneste artikkel om Matamoros. De støtter fagforeningsapparatet som har undertrykt klasskampen og plyndret maquiladora-arbeidere for deres fagforeningsavgifter i flere tiår.

Det er avgjørende at arbeidere treffer de nødvendige konklusjonene og fortsetter å trekke på sitt eget selvstendige initiativ. Når dette skrives har 17 selskaper blitt enige om å gi etter for arbeidernes krav om 20 prosent lønnsheving og bonusen på $ 1.700 [NOK 14.442]. Men arbeiderne vet imidlertid at djevelen er i detaljene. Prieto og fagforeningen skyfler arbeidere tilbake til jobb uten at de har hatt muligheten til å studere den nye kontrakten og har kunnet garantere at deres krav vil bli oppfylt. Arbeidere på enkelte fabrikker har rapportert at bare ansatte med en viss ansiennitet vil bli gitt bonusen, eller at deres bonusutbetalinger vil bli spredt over flere måneder i stedet for å bli utbetalt som et engangsbeløp.

Spørsmål om når arbeidere vil bli betalt, om streikelønn vil bli garantert, og om oppsakte arbeidere vil bli gjeninnsatt, er betydelige saksanliggender. De hensynsløse maquiladoras-eierne er ikke der for å gi arbeidere veldedighet ut av deres gode vilje. Med støtte fra fagforeningen og fra regjeringen vil selskapene prøve å klore tilbake eventuelle innrømmelser de har gitt, ved den første mulige anledningen, akkurat som de gjorde da de avviste den avtalte bonusen etter sentralregjeringens heving av minimumslønna i desember.

Det faktum at arbeidere blir sendt tilbake fabrikk etter fabrikk, i stedet for å stå sammen med all sin sosiale makt, svekker hele streiken. Jo færre fabrikker som forblir i streik, desto lettere blir det for regjeringen og selskapene å utføre et tilslag mot de streikende og begrense streikens økonomiske innvirkning.

Matamoros-arbeidere har allerede demonstrert sin vilje til å opprettholde og utvide kampen. På mandag morgen kom en patrulje av hundrevis av arbeidere til Candados-Universales-fabrikkanlegget etter at det på sosialmedier var spredt ord om statspolitiets ankomst. Arbeiderne mobiliserte på få minutter for å forsvare fabrikkene og for å beskytte sine medarbeidere mot statsundertrykking.

Hundrevis av lokale innbyggere, inkludert amerikanske arbeidere i grensebyen Brownsville i Texas, har støttet de streikende med leveranser av mat, vann og andre forsyninger. Matamoros-arbeiderne har mottatt dusinvis av støtteerklæringer, blant annet fra Texas-Amazon-arbeideren Michelle Quinones, som har oppfordret dem til å utvide deres kamp og koble den sammen med andre arbeidere rundt om i verden.

Betingelsene som streiken skal avsluttes på må dikteres av arbeiderne selv. Arbeidere overalt må snarest trekke sine konklusjoner fra begivenhetene i Matamoros og om nødvendigheten av en internasjonal kamp, basert på et sosialistisk perspektiv og fullstendig uavhengighet fra nasjonalistiske og pro-kapitalistiske fagforeninger.

Arbeidere som ønsker å danne en felles internasjonal strategi bør kontakte oss via e-post på autoworkers@wsws.org, eller via vår Facebook-side, for å ta disse viktige skrittene. For mer informasjon om 9.- februar-samlingen i Detroit, besøk wsws.org/auto.