Integrity Initiative: Storbritannias innblanding i Norge

Av Bjørn Halvorsen
6 February 2019

Lekkede doumenter datasnoket fra Integrity Initiative (II) har avslørt omfanget av Storbritannias utenlandske antiRussland-innblandingsaktiviteter i Nord-Europa. Norge har vært målrettet, der II opererer en hemmelig «klynge» som har som erklært mål å dreie den norske allmennhetens synspunkter som anses «myke» på Russland.

Integrity Initiative er et nettverk av britiske militær- og etterretningsoperatører, akademikere og journalister som sprer antiRussland-propaganda og falske nyheter. Nettverket inkluderer «spesialiserte militære reserveenheter» tilknyttet «meget høytplasserte sivile eksperter», deriblant «hedgefondsledere» og «senior bankfolk» som stiller frivillig som «patrioter». Gruppens eksistens ble offentliggjort av datasnokingkollektivet Anonymous i desember.

I den fjerde dokumentsamlingen Anonymous tilgjengeliggjorde forrige måned er et notat av Chris Donnelly, som koordinerer IIs aktiviteter fra et kjellerkontor med adressen 2 Temple Place i London. Han detaljerer dulgt virksomhet i Norge, blant annet psy-ops [hemmelige påvirkningsoperasjoner] rettet mot den norske offentligheten. II er finansiert av Storbritannias utenriks- og commonwealth-kontor.

I august 2016 besøkte Donnelly Oslo og skisserte «den aktuelle situasjonen» i Norge: «Nordmenn er generelt tilbøyelig til å være myke på Russland, som en nær nabo i nord (der det er en tradisjon for vennskap og gode arbeidsrelasjoner). Selv om befolkningen kan være stram [‘hard nosed’] med hensyn til Putin og Moskvas politikk, kan deres skepsis overfor amerikansk/vestlig politikk føre til at de til tider blir mindre kritiske mot Russlands posisjon.» Denne problematiske offentlige holdningen til Russland ble uttrykt i en 2017 Sentio-meningsmåling, som fant at 76 prosent av nordmenn fra nord i landet mener at myndighetene burde gjøre mer for å forbedre Norges forhold til Russland.

Det lekkede notatet inneholdt Donnellys tettpakkede tidsplan. Han deltok i møter med forsvarsdepartementet, justisdepartementet og representanter for politiet. På en workshop med tema «Fighting the Information War» [‘Føring av informasjonskrigen’] ledet av Henning André Søgaard fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), diskuterte de hvordan «prosjektet» kunne «genereres nasjonalt i Norge, på tvers av de nordiske landene, og internasjonalt. Byggingen av samarbeidet mellom den klassifiserte og den ikke-klassifiserte verden, med tanke på at et av hovedmålene er allmennhetens oppfatninger [‘hearts and minds’].»

Anonymous’ dokumentlekkasjer avslører en antidemokratisk konspirasjon som tar sikte på å undergrave den offentlig diskurs og dreie det politiske klima i en høyreorientert militaristisk retning.

Til tross for bevis på slik konspirasjon på toppnivå har Norges hovedmedier og politiske partier vært så godt som tause om saken. Nettavisa ABC Nyheter var de eneste som publiserte en artikkel, der de navngitte norske klynge-medlemmene benektet sin involvering (som ekko av responsen fra de som ble kontaktet i Storbritannia). Den norske venstreradikale nyhetsbloggen steigan.no, som har undersøkt nærmere, kunne fastslå de navngittes sannsynlige involvering.

Slik diplomatisk taushet står i sterk kontrast til medieoppstyret som etterfulgte ubegrunnede påstander om russisk innblanding i Norge. I februar 2017 hevdet Norges PST (Politiets sikkerhetstjeneste) at Russland sto bak forsøk på datainntrengning hos Det norske arbeiderpartiet, forsvars- og utenriksdepartementene og hos PST selv. Påstandene gjenspeilte FBIs like falske påstander om russisk datainntrengning hos den amerikanske Demokratiske nasjonalkomitéen (DNC). Norges hovedmedier publiserte PSTs påstander uten å stille spørsmål, med skrikende overskrifter om et «Russisk hackerangrep mot Norge» (NRK).

PSTs påstander fyrte opp under en pågående mediekryssild. Bare dager før advarte Aftenposten, Norges bredest distribuerte dagsavis, om at «Russiske hackere – med Kremls støtte – er i ferd med å påvirke de vesentlige, viktige valgene i Europa.»

Dokumentlekkasjene fra Integrity Initiative (II) etterfølger den USA-støttede II-partneren Atlantic Councils rapport fra i fjor, «The Kremlin's Trojan Horses 3» [‘Kremls trojanske hester 3’]. Rapporten hevdet «Russisk innflytelse i Danmark, Nederland, Norge og Sverige» og fordømte Kremls «allierte» blant politikere, journalister og offentlig ansatte. «Kremls tentakler stopper ikke i Ukraina, Georgia eller Øst-Sentral-Europa,» påsto Atlantic Council. «De rekker langt og dypt inn i kjernen av de vestlige samfunn.» Rapporten målrettet tre norske parlamentspartier – Sosialistisk Venstreparti (SV), partiet Rødt og det høyreorienterte Fremskrittspartiet (FrP) – der representanter hadde stilt spørsmål ved aspekter om USA/NATO-politikk, eller ikke var tilstrekkelig fiendtlige mot Russland.

Norge var et grunnleggende medlem av NATO i 1949, men forbød utenlandske tropper stasjonert i landet. Norges Arbeiderparti-regjeringer i etterkrigstiden kultiverte et bilde av semi-nøytralitet, innordnet med USA under Den kalde krigen, samtidig som man unngikk åpent aggressive tiltak langs den 106 kilometer-lange nord-østlige grensa med Sovjetunionen. Men oppløsingen av Sovjetunionen i desember 1991 og utbruddet av USAs militære tiltak for å omringe og konfrontere Russland resulterte i et fundamentalt skifte. Norge integrerer seg stadig mer åpent med amerikanske og britiske provokasjoner mot Russland:

I 2016 bekjentgjorde Norge at 300 amerikanske marinesoldater ville stasjoneres på Værnes militærbase i Midt-Norge. Dette antallet er siden doblet.

I 2017 bekjentgjorde Norge planer om å delta i USA-NATOs missilforsvarssystem (MDS) rettet mot Russland. Med et globalt nettverk av missilutskytningsramper, kontrollsentre, radarer, flybaser og sjøbaserte missiler, er MDS i sentrum for USA-NATOs planer om en «vinnbar» atomkrig.

I 2018 var Norge vertsnasjon for Exercise Trident Juncture, NATOs største militærøvelse siden Den kalde krigen, en maktoppvisning som involverte 40.000 soldater og 10.000 kjøretøy.

I fjor avsluttet statsminister Erna Solbergs regjering all finansiering av fredsorganisasjoner, samtidig som den økte de NATO-forpliktede forsvarsutleggene. For dette ble hun av Atlantic Council tildelt «Global Citizen Award». Hovedopposisjonen Arbeiderpartiet har støttet Norges militaristiske utviklingsforløp og har kritisert regjeringen for ikke å bruke nok på forsvaret. Norge er et av landene med høyeste per capita forsvarsutgifter i verden.

Det norske politiske etablissementets handlinger står i en sterk kontrast til allmennhetens antikrig-synspunkter. Hele 80 prosent opponerte mot Irak-krigen og masseprotestene i Oslo i februar 2003 var de største i landet noensinne. Offentlig motstand gjorde at Norges regjering avsto fra åpent å støtte invasjonen. Men statsminister Kjell Magne Bondeviks konservative koalisjonsregjering sendte i juli 2003 150 soldater som ingeniører og mineryddere som opererte under britisk kommando. Et mindre antall norske tropper ble igjen til 2006, og i 2015 sendte Norge igjen tropper som del av den internasjonale koalisjonen «for å motvirke ISIL».

De offisielle venstrepartiene i Norge har åpnet portene for norsk militarisme. Arbeiderpartiet har vært den stauteste tilhengeren av Norges militærallianse med USA, som eksemplifisert av Jens Stoltenbergs sømløse overgang fra partileder i 12 år til NATOs generalsekretær i 2014. Sosialistisk Venstreparti støttet også NATOs bombing av Jugoslavia og Libya, og i sin tid som koalisjonspartner i den Arbeiderparti-ledede regjeringen fra 2005 til 2013 droppet partiet sin tidligere motstand mot krigen i Afghanistan.

Den norske allmennhetens velbegrunnede «skepsis» mot «amerikansk/vestlig politikk» har overhode ingenting å gjøre med «russisk innblanding». Den er drevet av den blodige realiteten av USA-ledede kriger og regimeendringsoperasjoner fra Nord-Afrika til Ukraina. Det er disse sentimentene Storbritannias Integrity Initiative og den CIA-støttede Atlantic Council har målrettet som deres hovedhindre for å sikre Norge som en frontlinjestat i vestens offensiv mot Russland.