Meksikansk fagforeningsapparat og regjering bestreber seg på å undertrykke voksende streiker på tvers av Mexico

Av Andrea Lobo
13 February 2019

Den andre bølgen av ikke-autoriserte streiker fortsetter å ekspandere i Matamoros i Mexico, og begynner å spre seg over hele landet. Etter den initielle gnisten anlagt av de titusenvis av arbeiderne som i forrige måned gjorde opprør mot pro-foretak fagforeningene på 45 maquiladora-fabrikker, iverksetter titusenvis flere sine egne kamper etter at arbeidere i Matamoros vant en 20 prosent lønnsøkning og en $ 1.700 bonus.

Ytterligere 20 maquiladora-fabrikker i Matamoros som i utgangspunktet ikke var involverte, ble inspirert av den første bølgen og iverksatte forrige tirsdag sine egne uanmeldte streiker og ble etterfulgt av arbeidere ved Coca-Cola-tapperiet, tre supermarkeder, renovasjonsarbeidere og arbeidere fra andre sektorer.

Spontanstreikebølgen sprer seg nå over hele landet.

Sist torsdag lanserte 680 arbeidere på en General-Mills-fabrikk i byen Irapuato i den sentrale meksikanske staten Guanajuato en fire-dagers spontantstreik i protest mot to uberettigede oppsigelser og med krav om etableringen av en ny kontrakt, med betalte ferier og forbedrede arbeidsbetingelser. Forhandlinger pågår.

Hundrevis av lærere i den sørlige staten Michoacán fortsetter å streike og blokkere viktige jernbanelinjer der de krever totalt $ 311 millioner i utestående bonuser. Samtidig som mislykkede forhandlinger med regjeringen strekker ut, har fagforbundet CNTE, Nasjonalkoordinatoren for utdanningsarbeidere, offentlig «dissosiert» seg fra arbeidere som fortsetter blokadene som truer kritisk bileksport til Asia.

Samtidig går arbeidere på de fem nasjonale campusene til Mexicos Autonome Universitet (UAM) inn i sin elevte dag i en streik med krav om en lønnsøkning på 20 prosent, mens det rapporteres om voksende opposisjon mot fagforeningsledelsen.

Mens streikebølgen vokser i Mexico advarer styringsklassen om «smitte» og gjennomfører et brutalt motangrep i Matamoros. Den lokale sammenslutningen av maquiladora-fabrikker Index annonserte i forrige uke at selskapene har sparket mer enn 1.500 arbeidere som deltok i streikene, og at de planlegger å si opp 25.000 flere innen tre år.

Blant Matamoros-arbeidere er det vanligste emnet på arbeidernes sosialmediegrupper – bortsett fra å bli kvitt fagforeningene – å slåss for å forsvare de oppsagte, og forsvar mot truslene om masseoppsigelser. På Trico Componentes, som allerede innvilget kravet om en lønnsheving og bonus, diskuterer arbeiderne nye streiker mot den manglende utbetalingen av bonusen.

Matamoros-arbeidere støtter SEP-demonstrasjonen mot oppsigelser av bilarbeidere. Appellen er på spansk, med engelsk teksting.

Samtidig har regjeringen til president Andrés Manuel López Obrador (AMLO) og det regjerende partiet Bevegelsen for nasjonal fornyelse (Morena) viet seg til å støtte fagforeningsapparatet, for å forhindre streikene og få kontroll med den voksende bølgen av kamper.

Tiltakene som AMLO-administrasjonen iverksetter etterlater ingen tvil om dens pro-foretaks-rolle. Den 25. januar, den dagen da de opprinnelige spontanstreikene skulle bli «lovlige», krevde den føderale visesekretæren for arbeid og staten Tamaulipas’ føderale representant, som åpent talte i presidentens navn, en 10-dagers utsettelse av streiken mens arbeidere ble truet med «uønskede konsekvenser». Den 27. januar fremmet Morenas senatsleder Ricardo Monreal krav til den lokale fagforeningen og dens støttespillere om å få avsluttet streiken.

Dette ble supplert med utplasseringen av statens og det føderale politiet og av marine- og hærsoldater, for å trakassere de streikende arbeiderne. Enn videre rapporterte Associated Press den 1. februar at AMLO-administrasjonen «aktivt oppfordret Matamoros-fagforeningen fra å søke lønnshevingen».

Fagforeningsapparatet har i sin tur reagert på det voksende oppsvinget av klassekampen med å mobilisere over hele landet, for å forhindre streiker og raskt forhandle knefallavtaler.

For eksempel truet om lag 6.000 bildel-arbeidere i byen Ciudad Victoria nær Matamoros, inspirert av Matamoros-streikene, i flere uker med å streike med krav om en 30 prosent lønnsøkning. Nå sist helg avlyste fagforeningen streiken, og påla en lønnsheving på kun 16 prosent.

På mandag kveld rapporterte Proceso at fagforeningsforbundet CROC i den nærliggende byen Monterrey anvendte pamfletter for å lokke ikke-organiserte arbeidere på Walmart som krever lønnshevinger som i Matamoros, til å tilknytte seg fagforeningen i stedet for å lansere spontanstreiker.

Reforma rapporterte også på mandag at maquiladora-arbeidsgiverne i Ciudad Juárez, over grensa fra El Paso i Texas, uttrykker voksende bekymringer for at streikebølgen vil spre seg dit.

Som resultat blir de samme kreftene som ble sendt til Matamoros for å slukke opprøret der nå sendt til Juárez. Omnia rapporterte sist helg at det har dukket opp publikasjoner på sosialmedier rettet mot arbeidere i Ciudad Juárez, med oppfordringer til de som skulle tenke på å bli med på streikebølgen om å kommunisere med arbeidslivsadvokaten og Morena-aktivisten Susana Prieto og pseudo-venstre-grupperingen OPT, Folkets og arbeidernes politiske organisasjon.

Prieto og OPT har jobbet sammen den siste uka i Matamoros, der de har besøkt hver enkelt fabrikk og promotert opprettelsen av en ny, «uavhengig» fagforening. Luis Carlos Haro, OPT-aktivisten som har ledsaget Prieto, har presentert seg som representant for en «uavhengig og demokratisk» fagforening fra San Quintín i Baja California, som er del av UNT, Nasjonalforbundet av arbeidere.

Her må arbeidere advares. Disse kreftene forsøker å gi en ny fasade til det samme fagforeningsbyråkratiet, for å underordne arbeidernes uavhengige initiativer og lede dem tilbake inn under de korrupte fagforeningsstrukturene, regjeringen, og i siste instans styringsklassen og imperialismen.

UNT-leder Francisco Hernández Juárez uttalte til El Economista i en artikkel publisert den 8. november, at innstillingen til de 200 fagforeningene han leder er at «det ikke er noe grunnlag for en ny fagforeningsorganisasjon, men det er grunnlag for en felles fagforeningsagenda» med de etablerte fagforeningsforbundene CT, CROC, blant andre, som måtte medføre «å respektere formålet med hver enkelt fagforening».

Hernández, en tidligere nasjonalrepresentant for PRD, Det demokratiske revolusjonære partiet, hevdet nylig at AMLOs presidentskap «er en av de beste tingene som har skjedd med landet de siste årene», og støttet kandidaturet til sin fagforeningslederkollega Napoleón Gómez Urrutia som en Morena senator. Samtidig som han sitter i Senatet fortsetter Gómez Urrutia å lede Gruvearbeidernes fagforening, formelt tilknyttet CTM, den største Konføderasjonen av meksikanske arbeidere, United Steelworkers (USW) i USA, IndustriALL, Unite Here og andre.

Streikebølgen i Mexico er del av en gjenoppblomstring av militans blant arbeidere internasjonalt, etter flere tiår med fagforeningenes undertrykking av klassekampen. Over hele verden prøver styringsklassen å støtte opp under de nasjonalistiske og antiarbeider fagforeningsorganisasjonene, for å forhindre arbeidere fra å forene deres kamper til del av en internasjonal bevegelse mot kapitalisme og for sosial likhet.

På mandag startet 5.600 Denver-lærere sin første streik på 25 år, som fortsettelse av en bølge av streiker av titusenvis av lærere på tvers av flere amerikanske stater, mot tiår med innstramminger og privatisering.

I likhet med kampen i Matamoros i Mexico, ble denne streiken utløst av spontanstreiker i Vest-Virginia, Arizona og Oklahoma organisert gjennom sosialmedier, og i opprør mot fagforeningene.

Den eneste veien fremover for arbeidere over hele Mexico, Nord-Amerika og internasjonalt er å slåss for å bygge sine egne grunnplanorganisasjoner og å koble sammen sine kamper på tvers av sektorer og grenser, for å bygge en politisk bevegelse for sosialisme – uavhengig av, og mot alle fagforeninger og andre av styringsklassens organisasjoner og partier.