Socialist Equality Party fordømmer den feige vandaliseringen av Karl Marx’ grav på London-gravplassen Highgate Cemetery.

Granittsokkelen, som bærer en stor bronsebyste av Marx, ble på fredagskvelden tilgriset med antikommunistiske slagord. Det er det andre angrepet av fascister i løpet av de siste fjorten dagene.

Slagordene, blant andre «Minnesmerke over bolsjevikisk Holocaust», var malt i store røde bokstaver over de eksisterende gullinskripsjonene med Marx’ udødelige ord «Arbeidere i alle landene foren dere» og «Filosofene har bare tolket verden på forskjellige måter. Poenget er imidlertid å endre den.»

Malingen blir fjernet, men et tidligere angrep rapportert av gartnere som pleide gravstedet den 4. februar ødela deler av den opprinnelige gravsteinen. Denne ble innkjøpt av Marx for sin kjære kone, Jenny von Westphalen, som døde i 1881 og ble satt på plass etter hans egen begravelse i 1883. I 1954 ble Karl og Jennys kropper gravd opp og flyttet til en mer fremtredende plass på den østlige delen av gravplassen. Hovedsteinen ble innlemmet i det nåværende monumentet som ble avduket i 1956.

Det antas at et metallobjekt eller en hammer ble brukt mot marmorsteinen i det første angrepet, i et forsøk på å fjerne Marx’ navn. Ian Dungavell, direktør for stiftelsen ‘Friends of Highgate Cemetery Trust’, sa at minnesmerket «aldri ville bli det samme igjen», selv med reparasjon av spesialister.

Ingen arrestasjoner er gjort som følge av disse kulturvandalismehandlingene. Det er ikke sikkerhetskamera ved graven, som har vært oppført som en historisk struktur av ‘Grade One’ siden 1999.

Highgate Cemetery karakteriserte det siste angrepet som «Meningsløst. Dumt. Kunnskapsløst.» Men, mer enn dét er det en politisk motivert forbrytelse, begått av høyreorientert oppsop som ser Marx med slik frykt og slikt hat at til og med hans grav anses å være et mål. Det forrige vesentlige angrepet skjedde på 1970-tallet da ei rørbombe skadet bystens ansikt, selv om et eget forsøk på å sprenge hele monumentet mislyktes. Mindre vandalismehandlinger, inkludert graffiti og tilgrising med hakekors, har også funnet sted i senere tiår.

Uhyrlighetene på Highgate Cemetery er bare det siste eksempelet på hvordan ytrehøyrekrefter har blitt pisket opp av en endeløs strøm av offisiell antikommunistisk propaganda. En rapport om angrepet i ytrehøyreorganet Breitbart News fremkalte eksempelvis en rekke skitne fascistiske tilsvar både fra USA og Storbritannia.

Skjendingen av Marx’ grav bekrefter bare at politisk reaksjonære verden over frykter ideene til mannen som Frederick Engels med rette beskrev som verdens «største levende tenker». Bare denne siste uka har sett store utbrudd av streiker i Belgia, Frankrike, Portugal, Sør Afrika, Tyskland og USA.

Som David North, styreleder for Det internasjonale redaksjonsrådet for World Sosialistisk Web Site, bemerket i et essay publisert i januar 2018: «Dette nye året 2018 – tohundreårsmarkeringen av Marx’ fødsel – vil bli preget, fremfor alt, av en enorm intensivering av sosiale spenninger og en eskalering av klassekonflikt rundt om i verden. Gjennom flere tiår, og spesielt siden oppløsingen av Sovjetunionen i 1991, har arbeiderklassens motstand mot kapitalistisk utbytting blitt undertrykt. Men de essensielle motsetningene i kapitalistsystemet – mellom en globalt gjensidig avhengig økonomi, og det arkaiske borgerlige nasjon-stat-systemet; mellom et verdensomspennende nettverk av sosial produksjon, som involverer milliarder av menneskers arbeid, og privat eierskap av produksjonsmidlene; og mellom massesamfunnets essensielle behov og de egoistiske interessene til individuell kapitalistisk pengeansamling – nærmer seg nå det punkt hvor den videre undertrykkingen av arbeiderklassen massemotstand mot kapitalismen er umulig.»

Marx’ prognose blir berettiget av de levende kampene til millioner. Nok en gang er det, under betingelser av kapitalistisk sammenbrudd, en fornyet oppblomstring av interesse for hans skrifter.

Marx satte sosialisme på vitenskapelige fundamenter, og la det politiske og intellektuelle grunnlaget for en revolusjonær massebevegelse av den internasjonale arbeiderklassen. I sin berømte gravtale på Highgate Cemetery for sin livslange kamerat og venn, forklarte Engels hvorfor Marx er så hatet til denne dag av styringsklassene over hele verden:

« ... Marx var fremfor alt annet en revolusjonær. Hans virkelige oppdrag i livet var, på en eller annen måte, å bidra til omveltingen av det kapitalistiske samfunnet og de statsinstitusjonene som det hadde frembrakt, for å bidra til frigjøringen av det moderne proletariatet, som han var den første til å gjøre bevisst på sin egen posisjon og sine behov, bevisst på betingelsene for sin frigjøring. Kamp var hans element. Og han kjempet med en lidenskap, en utholdenhet og en suksess, som få kunne rivalisere ...»

«Og følgelig var Marx den mest hatede og mest svertede mann i sin tid. Regjeringene, både absoluttistiske og republikanske, deporterte ham fra sine territorier. Borgerlige, enten konservative eller ultra-demokratiske, konkurrerte med hverandre i å lesse bakvaskelser over ham. Alt dette børstet han tilside som om det var spindelvev, ignorerte det, og svarte bare når ekstrem nødvendighet tvang ham. Og han døde elsket, æret og sørget over av millioner av revolusjonære arbeiderkammerater – fra gruvene i Sibir til California, i alle deler av Europa og Amerika – og jeg drister meg til å si, selv om han kanskje har hatt mange motstandere, så hadde han knapt en eneste personlig fiende.»

«Hans navn vil vedvare gjennom tidene, og det vil også hans verk.»