Tohundretusen protesterer i Barcelona mot skueprosessen mot katalanske separatister

Av Alejandro López
19 February 2019

Minst 200 000 mennesker – 500 000 ifølge arrangørene – marsjerte i Barcelona på lørdag mot skuerettssaken mot 12 katalanske nasjonalistledere, som begynte i forrige uke i Madrid. Rettsprosessen føres i etterdønningene av forrige onsdags sammenbrudd av den spanske regjeringen. De tiltalte blir rettsforfulgt på falske anklager om oppvigleri og opprør, for å ha organisert folkeavstemmingen i 2017 om katalansk uavhengighet fra Spania. De står overfor potensielle dommer på opptil 25 år i fengsel.

Marsjen ble kalt av pro-separasjon-sammenslutningen av Den nasjonale katalanske forsamlingen (ANC) og Òmnium Cultural, samt en rekke politiske partier. Disse inkluderer Sammen for Catalonia, Catalonias republikanske venstre (ERC), Folkelig enhetskandidatur (CUP) og Podemos-støttede Catalonia til Felles. Flere fagforbund støttet også demonstrasjonen.

Demonstrantene marsjerte fredelig under bannere der det sto «Selvbestemmelse er en rett, ikke en forbrytelse,» «De dømmer oss alle,» og «J'accuse» [o. anm.: ‘Jeg anklager’, med referanse til Émile Zola og Dreyfus-prosessen i Frnkrike i 1894]. Den katalanske regionalpremieren Quim Torra ledet marsjen.

Massedeltakelsen var en indikasjon på langt bredere anlagt motstand, sentrert fremfor alt i arbeiderklassen, mot borgerskapets pådriv for å etablere en politistat i Spania. Dette videreføres nå med EU-støtte, basert på antikatalansk propaganda som benytter de politiske forfalskningene som danner grunnlaget for skuerettssaken i Madrid.

De katalanske nasjonalistpartiene er borgerlige, pro-innstramming-partier orientert mot EU. Stilltiende støtter de NATO-kriger. Deres perspektiv skjærer på tvers av kampen for å forene arbeidere på den iberiske halvøya mot pådrivet i retning av autoritært styre.

Til tross for disse partienes reaksjonære karakter må det imidlertid utvetydig opponeres imot skuerettssaken i Madrid.

Som lørdagens protest ble også folkeavstemmingen i 2017 gjennomført fredelig. Den volden som fant sted ble begått av det spanske politiet, som angrep fredelige velgere. Det å bringe anklager om revolt – juridisk definert som et voldelig, omveltende opprør – på dette grunnlaget betyr effektivt sett å forby protester og politisk motstand mot staten, og å ta et langt skritt i retning av autoritært styre.

Anklageren Javier Zaragoza, som talte i høyesterett på rettssakens andre dag, fordømte de katalanske velgerne som «menneskelige skjold som forhindret den legitime politioperasjonen». Han la til: «Jeg mener at ansvaret for volden på folkeavstemmingsdagen ikke kan tilskrives spansk rettshåndhevelse, men må tilskrives de som, vel vitende om loven, mobiliserte tusenvis av borgere.»

Faktisk angrep politiet velgere i sine forsøk på å beslaglegge valgurnene ved 92 valgstasjoner over hele Catalonia, der de skadet mer enn 1 000 mennesker. Ansvaret ligger hos Folkeparti-regjeringen (PP) [Partido Popular] ved makten på det tidspunktet, som sendte 16 000 polititropper til Catalonia. Ansvaret deles av Det spanske sosialistpartiet (PSOE), som støttet dette trekket, og av Podemos, som nektet å motsette seg det. Politiet arresterte katalanske regionale topp-embetsrepresentanter, stengte ned 144 nettsteder, beslagla millioner av plakater og brosjyrer, gjennomsøkte trykkerier, forbød møter og truet mer enn 700 borgermestere for å ha støttet folkeavstemmingen.

En indikasjon på den bedragerske karakteren av anklagene om revolt og opprør er at domstoler i Belgia, Storbritannia og Tyskland har nektet å utlevere katalanske embetsrepresentanter som flyktet fra Spania, og sende dem tilbake til Madrid for å stå for retten. Dette inkluderer regionalpremieren Carles Puigdemont.

Den spanske regjeringen har som mål politisk å halshugge de katalanske nasjonalistpartiene. Til sammen 29 personer er ettersøkt eller under tiltale, hvorav 7, deriblant Puigdemont, er i eksil. I tillegg til de 12 nåværende tiltalte, konfronterer fire representanter for det katalanske regionale politiet en egen rettssak, såvel som seks katalanske parlamentarikere som også er anklaget for nektelse av ordre.

Fra starten av har det vært klart at de tiltalte ikke vil få noen rettferdig rettsprosess. Den spanske stats høyesterett, ikke den øverste rettsinstansen i Catalonia, håndterer saken. Madrid argumenterer for dét med henvisning til at nettsider etablert for folkeavstemmingen var anlagt utenfor Catalonia, stemmeurner kom fra Frankrike, og internasjonale observatører var til stede ved folkeavstemmingen.

Faktisk anvender den spanske staten sin høyesterett for å kontrollere rettsprosessen. Høyesterettsdommere er nominert av Domstolsrådet, som er bemannet av individer nominert av PP og PSOE. Nylig ble det lekket at PPs senats-talsperson Ignacio Cosidó skrev på WhatsApp at PP ville «kontrollere» domstolen «bak kulissene» takket være disse nomineringene.

Organisasjonen Europeiske demokratiske advokater (EDL – European Democratic Lawyers), blant andre grupper av juridiske eksperter, har advart om at de tiltalte ikke har fått tilstrekkelig tid til å forberede sine saker. EDL utga en erklæring om at deres før-rettssak-forvaring og frihetsberøvelse, nå på over ett år uten å ha blitt anklaget, hadde «negative konsekvenser for deres muligheter til å kunne forsvare seg». Over de tre månedene rettssaken er forventet å vare, skal fangene stå opp hver dag kl. 06:00 og tilbringe minst to timer underveis til rettssalen og tilbake til fengsel. De vil bli låst inn i separate rom under pausene.

Panelet av syv dommere, under ledelse av Manuel Marchena, har avvist 50 av forsvarets vitner, inkludert Puigdemont selv, samt ytterligere ekspertvitner og vitale elementer av bevismateriale som kunne gi de tiltalte anledning til å motbevise aktors versjon av begivenhetene. Dommerpanelet aksepterte så godt som alle vitner og beviselementer fremlagt av den offentlige anklageren, Spanias statsadvokat (kontrollert av PSOE-regjeringen) og det antikatalanske pro-fascist-partiet Vox.

Den eneste kraften som kan stoppe pådrivet mot autoritært styre er arbeiderklassen. Styringseliten, som er diskreditert, isolert og redd for voksende opposisjon, sett av streikbølgene i Portugal og av «gul vest»-protestene i Frankrike, er fast bestemt på å opprette en politistat. Forsøk fra de katalanske nasjonalistene på å appellere til dialog, og deres bekjennelser av kjærlighet til fred, er politisk bankerotte forsøk for å utarbeide en avtale med resten av kapitalistklassen. Det vil ikke stoppe pådrivet i retning av autoritært styre.

På torsdag erklærte den forhenværende regionale visepremieren Oriol Junqueras at han er en politisk fange: «Jeg er overbevist om at jeg blir anklaget for mine ideer og ikke for mine handlinger,» sa han. Samtidig oppfordret han til en «politisk løsning» med den spanske staten. Han la til: «Dialog har alltid blitt avvist. Stolen overfor vår har alltid stått tom.» Han konkluderte: «Jeg har sagt det mange ganger: Jeg elsker Spania og det spanske folket, det spanske språk og kulturen.»

Til tross for Junqueras’ bønnfalinger støtter EU den juridiske lynsjingen i Madrid. I forrige uke godkjente Den europeiske kommisjonens visepresident Jyrki Katainen rettssaken og sa: «Vi stoler fullt ut på rettssystemet i Spania.»

På fredag forbød EU en konferanse med tittelen «Catalonia og rettssaken mot folkeavstemmingen: En utfordring for EU.» Arrangementet ble arrangert av det flamske separatistpartiet N-VA, i samarbeid med Puigdemont og Quim Torra, henholdsvis den forhenværende og den nåværende premieren i Catalonia. EU hevdet at sikkerhetsrepresentanter hadde advart om at arrangementet kunne «utgjøre en trussel mot opprettholdelsen av den offentlige orden i parlamentets lokaliteter». Det ble referert til en fredelig okkupasjon av EU-kommisjonens bygninger i Barcelona av separatistdemonstranter, samt «spenninger knyttet til starten av rettssaken mot pro-uavhengighets-ledere».

Heidi Hautala, representant for Det europeiske parlamentet, tvitret at EU-parlamentet kansellerte arrangementet under press fra de spanske hovedpartiene.

I mellomtiden har den midlertidige regjeringen til PSOE-lederen Pedro Sánchez, som på fredag kalte for et raskt nyvalg etter å ha tapt avstemmingen over sitt statsbudsjett, oppfordret Spanias ambassader til å forsvare skuerettssaken i Madrid. Prosjektet Globale Spania forbereder en internasjonal svertekampanje med bruk av video og sosialmedier, for å målrette de katalanske separatistene.

Irene Lozano, juniorminister for Globale Spania, sa at det er «utbredt bekymring i regjeringen» for rettssakens konsekvenser for Spanias renomé. Hun fortsatte: «Jeg er klar over at domstolene er veldig godt forberedt for å forklare for spansk og utenlandsk presse hva som egentlig skjer, juridisk og teknisk, fordi det helt forutsigbart vil være forsøk på å feilinformere, å gi feil fortolkninger av prosedurale spørsmål, for å utdype offerrollen.» Hun la til at statsministerens kontor og utenriksdepartementet ville håndtere den «mest politiske» informasjonen.

Forfatteren anbefaler også:

Den juridiske skueprosessen mot katalanske nasjonalister og ytrehøyre-faren i Spania

[15. februar 2019]