Med bildel-arbeidernes pågående opprør mot fagforeninger og bedrifter i Matamoros i Mexico, stepper styringsklassen opp sine tiltak for å slå ned på arbeiderne.

Bildel-arbeiderne ved Fisher Dynamics, som hadde sendt WSWS en video i forrige uke med støtte for demonstrasjonen den 9. februar, ble nylig angrepet av fagforeningsbøller.

Forrige mandag morgen brøt dusinvis av opprørspoliti med vold opp ei streikevakt av streikende arbeidere ved Bright Finishing i Matamoros, der de skadet en arbeider og arresterte en ung mann som var til stede.

Flere enn 50 «maquiladora»-fabrikker i Matamoros har kommet til enighet om lønnsøkningen og bonusen som ble krevd av de streikende arbeiderne, mens 20 fabrikker fortsatt er i streik i byen, ifølge Arbeidssekretariatet. Maquiladora-bransjeforeningene, som i stor grad representerer amerikanske foretak, truer med et massivt motangrep som involverer titusenvis av oppsigelser. Den 14. februar krevde bransjeforeningene «umiddelbar intervensjon» både fra regjeringen til Andrés Manuel López Obrador (AMLO) og fra fagforeningsbyråkratiet, for å undertrykke arbeidernes motstand.

De siste angrepene mot arbeidere i Mexico må tas som en alvorlig advarsel om den represjonen som blir forberedt av styringsklassen mot den voksende militansen og radikaliseringen av arbeidere og ungdom internasjonalt.

På torsdag advarte Den meksikanske bilforhandlersammenslutningen for at streikene lammer forretningsvirksomheten. «Det er tilfelle med ratt-fabrikanten KSS [Joyson], den største produsenten i verden, som blir sammensatt her i Matamoros, og som leverer til nesten alle bilmerker. Forstyrrelsen ved dette anlegget setter hele den nordamerikanske bilindustrien i fare.»

Forrige søndag indikerte det amerikanske handelsdepartementet i en rapport til Trump at import av biler utgjør en trussel mot «den nasjonale sikkerheten». Mens den rapporten tar sikte på å underbygge trusler om en handelskrig mot EU og Japan, er konklusjonene en indikasjon om at streiker og uro i viktige næringer på tvers av hele landet og hemisfæren, kan skjære på tvers av amerikanske geo-politiske interesser og bli betraktet som et spørsmål om «nasjonal sikkerhet» av den amerikanske staten.

Ved å se hemisfæren som en plattform for å føre økonomiske og militære konfrontasjoner mot sine rivaler, skrur den amerikanske imperialismen opp sine tiltak for å konsolidere semikolonikontroll over regionens regjeringer, arbeidsstyrker, markeder og ressurser. Dette inkluderer den nåværende regimeendringsoperasjonen mot den venezuelanske regjeringen, som hovedsaklig er rettet mot å utfordre Russlands og Kinas tilstedeværelse.

Etter å ha erklært en nødssituasjon for at militæret kan bygge en mur langs grensa mellom USA og Mexico, erklærte Trump i en tale på torsdag at «sosialismens skumringstime er kommet på vår halvkule», og klagde over at «sosialismen av natur, ikke respekterer grenser».

I Mexico erklærte president López Obrador, som respons på Det meksikanske forretningsrådets (CMN) fordømmelser av de «illegale» streikene i Matamoros og de protesterende lærernes blokkering av viktige jernbanespor i Michoacán, på mandag kveld: «Vi vil alle akseptere de maksimale kriteriene om at ingen står utenfor, eller over loven. La oss alle oppføre oss bra.» Han la til: «Næringslivet har den grunnleggende sosiale rollen å investere, generere arbeidsplasser og styrke statskassa, og dere gjør det bra, og vi skal fortsette å gjøre dette sammen.»

På forrige tirsdag, under en seremoni som markerte hærens 106-årsdag, fortalte López Obrador sitt militære publikum, at med den nye Nasjonalgarden, skulle de eksisterende militære enhetene og det føderale politiet «jobbe på en koordinert måte og med utholdenhet, for å pasifisere landet.»

I 2017 kom nesten 60 prosent av alle direkte utenlandsinvesteringer (FDI) til Mexico fra USA og Canada, hovedsakelig konsentrert innen produksjon og finans. Den rikeste 10 prosenten av meksikanere kontrollerer åtti prosent av de finansielle eiendelene i landet, de mottar to tredjedeler av den årlige statsinntekten og besitter 64 prosent av all formuen. Siden 2008 har ytterligere fire millioner mennesker falt under den offisielle fattigdomsgrensa, hvilket betyr at de formelt definerte fattige til sammen utgjør 54 millioner mennesker, eller nesten halvparten av befolkningen.

Slike nivå av økonomisk ulikhet samtidig med de meksikanske styringselitenes avhengighet av den amerikanske og kanadiske imperialismen, er uforenlig med demokratiske former for styre.

Styringsklassen baserer sin respons til den voksende motstanden på manualen fra 1970- og 1980-tallet. På den tiden ble de radikaliserte arbeiderne, bøndene og ungdommen politisk avvæpnet ved at de ble underordnet til den ene eller den andre delen av borgerskapet av stalinistiske, guevaristiske, pabloisiske og andre småborgerlige nasjonalistbevegelser, såvel som av fagforeningene. Washington og de lokale oligarkiene installerte deretter ytrehøyreregimer og støttet terroristiske militære og paramilitære styrker, som drepte, torturerte og «forsvant» titusener.

Etter hvert som millioner av arbeidere trer inn i klassekampen og i stadig større grad ser over grensene for tilknytning for deres kamper, kommer de essensielle historiske lærdommene fra de blodige nederlagene gjennom hele det tyvende århundre til sin betydning: den voksende arbeiderklassebevegelsen trenger å bli bevæpnet med et uavhengig og revolusjonært program, for å få veltet kapitalismen over hele verden og for å etablere sosialisme.