Terry Hicks, far av den tidligere Guantanamo-Bay-fangen David Hicks, har påtegnetSEP-demonstrasjonene den 3. mars i Sydney, på Martin Place Amphitheater klokka 14:00, og den 10. mars i Melbourne, ved Victorian State Library klokka 13:00, som krever frihet for WikiLeaks-utgiveren Julian Assange.
Hicks førte en uttrettelig kampanje for sin sønn Davids løslatelse fra Guantanamo Bay, hvor han var fengslet av amerikanske myndigheter i fem år på falske anklager om terrorisme. Stilt overfor masseopposisjon mot den illegale behandling av den australske statsborgereninngikkstatsminister Howards Liberal-National-koalisjonsregeringen i 2007, like før det føderale valget det året, en avtale med Washington om å løslate og sende hjem Hicks til Australia, men bare dersom han sa seg skyldigi å ha«gitt materiell støtte til terrorisme».
For fire år siden, i februar 2015, reviderte en US Military Commission Review Board «terrorisme»-dommen mot David Hicks. Det var videre bevis på at den USA-ledede «krigen mot terror» og dens assosierte forbrytelser, inkludert ulovlig internering, tortur og «kangaroo»-domstoler, var basert på løgner.
***
Erklæring fra Terry Hicks om Sydney og Melbourne demonstrasjonenemed krav om frihet for WikiLeaks-utgiveren og journalisten Julian Assange
Folk overalt må kreve at den australske regjeringen handler for å sikre sikkerheten og friheten for Julian Assange som fortsatt er inne i Ecuador-ambassaden i London. Han har vært begrenset til ambassaden i nesten syv år fordi australske regjeringer av alle politisk avskygginger har hengt ham ut til tørk. De nekter å snakke ut til hans forsvar, eller gjøre noe for å sikre hans frihet.
Assange har ikke begått noen forbrytelse, men blir straffet fordi han er en seriøs og modig journalist som har våget å avsløre de politiske forbrytelsene og bakromsavtalene som USA og andre regjeringer, inkludert Australia, vil ha skjult fra sine borgere. De er fast bestemt på å forhindre at de skitne hemmelighetene blir bragt ut i det åpne.
Vi ledes til å tro at regjeringen vil beskytte australske passholdere, men som jeg snart lærte, da min sønn David ble falsk fengslet i Guantanamo på falske anklager om terrorisme, at et australsk pass har så godt som ingen verdi. Australske regjeringer vil bare handle dersom de blir tvunget til det, eller hvis de tror at det er politisk gevinst i det for dem.
Hvis Julian var en kjent idrettsutøver og regjeringen trodde de kunne bruke ham til å fremme sitt eget internasjonale image, ville de bøyd seg bakover for å sikre hans løslatelse. Men fordi de ikke kan bruke ham på den måten, og fordi de følger hva USA krever, så nekter de å handle.
Da vår familie startet kampen for å sikre Davids retur til Australia, var vi aleine og hadde ingen anelse om hva vi kunne gjøre. Mediene hundset oss og hoppet opp og ned med fordømmelse av David. De sa at han var skyldig, selv før han ble trukket foran det såkalte militære domstolssystemet i Guantanamo. Det var vanskelig, men vi fortsatte å forklare at militærdomstolene og påstandene mot David var en haug søppel.
Du kan få støtte fra høyprofilerte personer, men kampen for å få Julians frihet er avhengig av vanlige folk som snakker ut. Dere vil vinne dem hvis dere forklarer de grunnleggende problemene som står på spill, som ytringsfrihet, pressefrihet og demokratiske rettigheter, og dere vil bli respektert for deres besluttsomhet og seres ærlighet.
Husk alltid at fortellingen stadig endrer seg for de som lyver, men hvis du forteller sannheten da blir ingenting forandret, og den virkelige historien vil etter hvert komme ut.
Den australske befolkningen må ta stilling til forsvar for Julian Assange og forstå at når de tar opp kampen for hans frihet da kjemper de for å forsvare sine egne demokratiske rettigheter.