Fords produksjon lammet av meksikanske arbeideres streik

Av Jerry White
28 February 2019

Streiken til titusenvis av maquiladora-arbeidere i Matamoros i Mexico, over grensa fra Brownsville i Texas, har hatt en lammende effekt på produksjonen ved store bilmonteringsanlegg som eies av Ford og andre bilprodusenter, i USA og Canada.

Etter å ha skjult dette faktum i mer enn seks uker etter at streiken begynte den 12. januar erkjente nyhetsmediene i USA endelig innvirkningen av arbeidsnedleggelsen til 70 000 meksikanske arbeidere ved utenlandsbaserte foretak som leverer ratt, sikkerhetsbelter og andre bildeler til Detroit-bilprodusentene.

Denne innvirkningen på produksjonen ble først rapportert av World Socialist Web Site den 19. januar, basert på rapporter fra arbeidere ved Fords Flat-Rock-monteringsanlegg i en forstad til Detroit. Arbeidere fortalte WSWS at selskapet midlertidig suspenderte produksjonen på grunn av mangel av ratt, forårsaket av arbeidsnedleggelsen i Mexico.

På tirsdag skrev Detroit Free Press, som har svært nær tilknytning til bilforetakene og til United Auto Workers (UAW), «En arbeidstreik i Mexico tvang Ford Motor Co. til å bygge Mustang-biler og Explorer SUVer med midlertidige ratt og til å holde tusenvis av kjøretøy på nærliggende parkeringsplasser i påvente av deler, har Free Press fått å vite.»

«Mens de ventet sendte Ford omtrent 3 200 fabrikkarbeidere hjem i to uker i ikke-planlagt nedetid ved Flat Rock Assembly Plant sør for Detroit, bekreftet selskapet på mandag. I tillegg ble arbeidere på Oakville Assembly Plant i Ontario sendt hjem i tre dager mens de ventet på deler å installere i Ford Flex og Lincoln Nautilus.»

Avisa rapporterte at forsyningene av ratt var gjenopptatt fra mandag og at Ford planla å informere sine Flat-Rock-arbeidere om at de ville forbli på to skift i to uker i april, for å gjøre opp for tapt produksjon.

«Vi hadde delmangel på grunn av et leverandørproblem,» fortalte Fords talskvinne Kelli Felker til Free Press. «Det berørte Flat Rock og Mustang, spesielt. Explorer ble påvirket, og vi fortsatte å bygge. Vi tok ikke nedetid ved Chicago Assembly Plant. Vi vil oppgradere disse kjøretøyene som berøres av [del-] mangelen, akkurat som for Mustang.» Hun la til: «Situasjonen er løst. Delleveransene flyter.»

Mens uttalelsen fra Ford ikke nevnte streikene i Mexico, sa Free Press at undersøkelser pekte på «Mexico som synderen». Avisa pekte på svenskbaserte Autoliv, som har fabrikker i Matamoros og som produserer ratt.

De to dagsavisene i Detroit (Free Press og Detroit News), sammen med resten av nyhetsmediene i USA og Canada, gjennomførte en nyhetsblokade om Matamoros-streiken. Mediene har fått tilslutning av UAW og Unifor-fagforbundet i Canada. Dette ble drevet av frykten for at amerikanske og kanadiske arbeidere ville etterligne de meksikanske arbeidernes aksjoner, der de revolterte mot foretaksstyrte fagforeninger og organiserte uavhengige streikekomitéer for å spre streiken til mer enn 45 fabrikker.

Det som aller mest satte frykt i hjertene på foretaksmedietalerørene og fagforeningslederne var at Matamoros-arbeiderne meldte oppfordringer til amerikanske arbeidere om at de måtte bli med i kampen mot de globale bilprodusentene.

Promoteringen av løgnen at meksikanske arbeidere er late og tilfreds med sine elendige forhold, og at de tilbyr seg selv som billigarbeidskraft for å «stjele» amerikanske jobber, har lenge vært gjengs servering fra fagforeningene, fra Donald Trump og fra Det demokratiske partiet. Når amerikanske og kanadiske arbeidere ser meksikanske arbeidere som slåss imot, forstår de i økende grad at de meksikanske arbeiderne ikke er deres fiender, men deres klassebrødre og -søstre som slåss mot de samme globale selskapene og pro-foretak fagorganisasjonene.

Arbeideres bestrebelser på å forene seg over landegrensene ble fremhevet av videoen som ble sendt av streikende arbeidere på den Michigan-baserte Fisher-Dynamics-fabrikken i Matamoros, som uttrykte solidaritet med 9.-februar-demonstrasjon mot GM-anleggsnedleggelser, som ble organisert av WSWS Autoworker Newsletter og Styringskomitéen for Koalisjonen av grunnplankomitéer.

Free Press og Detroit News var tause om demonstrasjonen den 9. februar, som krevde at amerikanske og kanadiske arbeidere skulle bygge egne grunnplankomitéer, uavhengig av fagforeningene, og som uttrykkelig oppfordret til alle nordamerikanske arbeideres enhet i opposisjon mot den antimeksikanske kampanjen til UAW og Unifor.

Nå som flere av streikene har blitt avklart har mediene begynt å rapportere om streikenes påvirkning. Samtidig advarer bransjeanalytikere om farene ved en internasjonalt koordinert kamp mot de globale bilprodusentene, som lenge har satt arbeidere opp mot hverandre i et kappløp mot bunnen.

«Disse streikene understreker hvor høyt integrert forsyningslinjene er,» uttalte Harley Shaiken, professor ved University of California Berkeley, til Free Press. «De fleste kunder foretrekker ratt, så når du får denne forstyrrelsen, da kan det lamme produksjonen i hele Nord-Amerika. Hvis du har uro i Mexico da påvirker det USA, og du har uro nå fordi du har hatt undertrykte lønninger i flere tiår.»

Jeoff Burris, grunnlegger av Plymouth-baserte Advanced Purchasing Dynamics, en leverandørkjedekonsulent for billeverandører, hovedsakelig i Nord-Amerika, fortalte Free Press: «Bedrifter over hele verden ser til Mexico som et lavkostnadsarbeidsområde, som enkelt og effektivt kan levere ferdige komponenter over hele USA og Canada.»

Burris la til: «Det er ikke rutinemessig for Mexico å ha arbeidslivsforstyrrelser som forpurrer monteringen av kjøretøy ... Min bekymring er at den nye Mexico-administrasjonen har sluppet ånden ut av flaska. De har bygget opp en stor mengde forventninger. Disse forventningene ligner på det som skjedde i USA på 1960- og 70-tallet, da streiker var svært utbredt i bilindustrien. Det er det jeg ser på.»

Den nye administrasjonen til den meksikanske presidenten Andrés Manuel López Obrador har faktisk gjort alt den kan for å begrense opposisjon, samtidig som han foreslår å utvide antallet frihandelssoner langs grensa.

Obradors løfte om å fordoble minimumslønna i dyrere lokalsamfunn langs den amerikanske grensa til 176,2 pesos, eller $ 9,28 per dag [NOK 80], gjalt ikke arbeiderne på Matamoros-fabrikkene som allerede fikk minimumslønna. Dette utløste et utbredt opprør mot fagforeningene og selskapene og derav bølgen av streiker som krevde «20/32», eller en 20 prosent lønnsøkning og en éngangsbonus på 32 000 pesos ($ 1.662 / NOK 14 296).

I løpet av de siste ukene har maquiladora-eiere, fagforeningene og statlige myndigheter skrudd opp represjonen av de streikende, inkludert bølleangrep av fagforeningsbyråkrater og masseoppsigelser og trakassering av streikeledere. Dette understreker nødvendigheten av at amerikanske og kanadiske bilarbeidere stiller opp til forsvar for meksikanske arbeidere og etablerer de nærmeste forbindelsene med dem.

To uker før Free Press-artikkelen bekreftet produksjonsavbruddet i USA og Canada, fortalte en Flat-Rock-arbeider til WSWS Autoworker Newsletter: «Forunderlig at arbeidsnedleggelsen i Mexico, og spesielt Fords leverandør av ratt, STENGTE DEM NED, og at det er null dekning i enhver stor mediekilde. Ikke engang Detroit News / Free Press.

«Helt utrolig hvor mye makt arbeideren har, når den blir utøvd,» konkluderte han og uttrykte sin solidaritet med de streikende arbeiderne sør for grensa. «Vi må stå sammen og, som våre modige meksikanske amigoer, være villige til å stå opp og gå ut,» sa han, med henvisning til de kommende kontraktene for 150 000 GM-, Ford- og Chrysler-arbeidere som har avtaler som utløper i september.