Den anerkjente dokumentarfilmskaperen Curtis Levy sendte følgende påtegning for Socialist Equality Partys demonstrasjonssamlinger som avholdes den 3. mars i Sydney, på Martin Place Amphitheatre klokka 14:00 og den 10. mars i Melbourne ved Victorian State Library klokka 13:00, med krav om frihet for WikiLeaks-utgiver Julian Assange.
Levy, som har laget filmer i over fire tiår, fikk i fjor Stanley Hawes Award, Australias høyeste dokumentarpris. Hans mest kjente dokumentarfilmer inkluderer Sons of Namatjira, Breakout, Hephzibah, High Noon in Jakarta og The President versus David Hicks om det amerikanske militærets ulovlige fengsling av den australske statsborgeren David Hicks i Guantanamo Bay. Levy var involvert i kampanjen som i fjor sikret løslatelsen av den australske filmskaperen James Ricketson som var fengslet i Kambodsja på falske spionasjeanklager i 2017.
***
Vi må pleie journalister som Julian Assange, og hans formål som er «rettferdighet gjennom transparens». Den slags åpenhet Assange taler for er anatema for mange australske politikere. Australia har en tradisjon for å straffe de som overtrer regjeringens linje. Både Liberal- og Labor-regjeringer har vært uvillige til å forsvare ytringsfriheten, som en gang ble ansett som hjørnesteinen i demokratiet. Vi bor i et land der offentlig kringkasting har blitt desimert, og hvor Rupert Murdoch nå kontrollerer 70 prosent av mediene. Det sikrer at australiere har liten sjanse til å finne ut sannheten om noe som helst.
I nyere tid har Julian Assange blitt demonisert i populistiske mediekilder. Så langt jeg kan se har Julian Assange med hell motvirket enhver anklage mot seg, enten det var at han skulle ha forsettlig assistert i avsporingen av Hilary Clintons kampanje for å bli USAs president, eller at han på en eller annen måte samspilte med russerne. Så vidt jeg kan se har ingen av anklagene mot ham blitt funnet å ha noen substans overhode. Fra mitt perspektiv har Julian alltid forsøkt, gjennom sitt arbeid med WikiLeaks, å skape større åpenhet og mindre tvetydighet i verdensanliggender.
De ulike vanvittige krigene vi har tilsluttet oss å utkjempe på vegne av USA, med katastrofale konsekvenser, må få oss til verdsette desto mer den tjenesten Julian Assange tilbyr. Julian Assange har hjulpet oss med å fjerne propagandaskylappene pålagt av Kaldkrig-kjempere som Rupert Murdoch, som alltid pushet saken for at Australia skulle tilslutte seg USA for å invadere land som eksempelvis Irak, et land som ikke hadde noe å gjøre med 9/11.
Den australske regjeringen må ta ansvar for en av sine mest medborgerlig-orienterte innbyggere. Enten det er en Liberal-regjering eller en innkommende Labor-regjering har vi som land plikt til å hjelpe en borger som altfor lenge har vært innesperret og forsvart sin frihet mot trusselen om utlevering til USA. Vi har sett hva USA har gjort med amerikanske varslere som Chelsea Manning. Det er opp til den australske regjeringen å sikre at en australsk statsborger ikke blir utsatt for en så grusom skjebne.
Den australske regjeringen var beredt til å handle for å redde fotballspilleren og flyktningen Hakeem al-Araibi, fra tortur og forfølgelse i Bahrain. Visserligen må vi kunne vise den samme humanitære impulsen for å beskytte og by nødhavn til Julian Assange, en australsk statsborger som fortjener å bli hedret for sitt arbeid med WikiLeaks, snarere enn å bli trakassert og overlatt til en utenlandsk makts nåde.
USA har kontinuerlig vist en tilbøyelighet til å bruke grusomhet og tortur mot varslere og andre de har fengslet. En uhyrlige skjebne truet Hakeem al-Araibi i Bahrain, og den Julian Assange står overfor er ikke annerledes. Vi må støtte Assange med samme standhaftighet som vi støttet al-Araibi.
Sammenlignbare land som Canada og New Zealand har vist interesse for å beskytte sine statsborgere. Det ville være fantastisk dersom Australia kunne begynne på sin reise tilbake til å bli et fritt og rettferdig land. Støtte for Assange ville være et viktig skritt videre på denne reisen.