Faren for fullskala krig i Asia fortsatte å stige i går etter at det indiske luftvåpenet bombet mål dypt inne i Pakistan på tirsdag. På onsdag annonserte Pakistan at de hadde utført et angrep i India, samtidig som kampene økte.

Samtidig med tung artilleribesytning over LoC, kontroll-linja mellom Pakistan- og India-administrerte Kashmir, var det sammenstøt mellom de to landenes luftstyrker og flere jagerfly ble skutt ned. Det pakistanske utenriksdepartementet publiserte en uttalelse som hevdet at landets jagerfly hadde angrepet «ikke-militære mål» i India fra pakistansk luftrom. Erklæringen la til at angrepet «ikke var en gjengjeldelse» for det indiske angrepet, selv om den pakistanske statsministeren Imran Khan har lovet at Pakistan skal gjengjelde, og at Pakistan er «fullt forberedt» for ytterligere eskalering.

Pakistans militærtalsmann generalmajor Asif Ghafoor hevdet at to indiske MiG-21 jetjagere «krysset inn i pakistansk territorium og ble skutt ned», og at de to pilotene ble tatt til fange.

Indias utenriksdepartements talsmann Raveesh Kumar hevdet at India skjøt ned et F-16-kampfly fra Pakistan Air Force (PAF), etter at Pakistan målrettet militærinstallasjoner på den indiske siden av Kashmir med flyangrep. Piloten ble identifisert som vingekommandør Abhinandan Varthaman, og pakistanske myndigheter publiserte et bilde av ham i fangenskap.

Som tegn på at de forventer at konflikten skal fortsette å eskalere annonserte begge land lukking av luftrom og suspendering av kommersielle flyvninger. Pakistan lukket til slutt sitt luftrom helt og stengte tre flyplasser ved byer nær den indiske grensa, uten nærmere tidsangivelser. Alle flyvninger fra store flyplasser, inkludert Karachi, Peshawar og Lahore, er suspendert på ubestemt tid. India har opphevet flyvninger fra flyplasser i Kashmir og i staten Punjab inntil videre varsel.

Washington, som i over et tiår har søkt å utvikle India som en diplomatisk og militær alliert mot Kina, heller brennstoff på bålet der de stilltiende støtter det indiske angrepet. Dette reiser enorme farer for hele menneskeheten. Skulle kampene fortsette å eskalere til en atomvåpenutveksling mellom India og Pakistan ville hundrevis av millioner dø, og en slik konflikt kan lett trekke de to landenes hovedallierte, USA og Kina, inn i en global ildebrann.

På onsdag kom USAs utenriksminister Mike Pompeo med en uttalelse som legitimerte tirsdagens bombing, som var et klart brudd på folkeretten. Pompeo kritiserte ikke det indiske angrepet. I stedet sa han at han hadde snakket med den indisk utenriksminister Sushma Swaraj «etter indiske aksjoner for terrorbekjempelse den 26. februar», for å «legge vekt på vårt nære sikkerhetspartnerskap og våre felles mål om å opprettholde fred og sikkerhet i regionen.»

På den annen side understreket Pompeo overfor den pakistanske utenriksministeren Shah Mahmood Qureshi «prioriteringen av å deeskalere nåværende spenninger ved å unngå militæraksjoner, og at det haster med at Pakistan treffer meningsfylte tiltak mot terroristgrupper som opererer på landets jord.»

Mens alle regjeringer kommer med tomme uttalelser der de motsetter seg eskalering skrur Washington, New Delhi og Islamabad alle opp konflikten. Pompeo sa han hadde fortalt «begge ministrene at vi oppfordrer India og Pakistan til å utøve selvbeherskelse, og for enhver pris unngår eskalering».

Indias utenriksminister Sushma Swaraj uttalte i Wuzhen i Kina, der hun møtte kinesiske og russiske offisielle representanter, at India ønsker å unngå «ytterligere eskalering av situasjonen». Ikke desto mindre bøyde Beijing og Moskva seg for indiske embetsrepresentanters krav, og påtegnet tiltak for å «utrydde arnesteder for terrorisme» – New Delhis påskudd for å bombe Pakistan, etter å ha beskyldt Pakistan for den dødelig 14.-februar-bombingen av indiske styrker i Pulwama i Kashmir.

Kinas utenriksdepartements talsmann Lu Kang uttalte: «Kinas posisjon er klar. Vi håper de to landene kan utøve selvbeherskelse, engasjere seg i dialog og iverksette tiltak for å sikre fred og stabilitet i regionen.»

Den mest direkte advarselen kom fra den pakistanske statsministeren, som adresserte nasjonen og advarte om faren for feilberegning og for verdenskrig. Han erklærte: «Alle kriger blir feilberegnet, og ingen vet hvor de fører. Og Første verdenskrig som skulle slutte i løpet av uker, tok seks år ... USA forventet aldri at krigen mot terrorisme skulle vare i 17 år.» Med henspilling på de kjernefysiske våpen som begge lands væpnede styrker har, sa Khan: «Hvis dette eskalerer, vil ting ikke lenger være under min eller Modis kontroll.»

Ikke desto mindre fortsetter den amerikanske og den indiske regjeringen, og Khan selv, å eskalere kampene, samtidig som de kommer med tilslørte referanser til faren for atomkrig.

Den enorme faren i denne situasjonen er at arbeidende mennesker i Asia, i USA og rundt om i verden ikke er fullt ut klar over den overhengende faren for et nukleært holocaust, fremprovosert av politikken ført av amerikansk imperialisme og borgerskapene i Sør-Asia. Amerikansk imperialismes tiår-lange krigspådriv for å dominere Eurasia, som nå målretter Kina, sammenfaller med den historiske bankerotten for kapitalistklassene på det indiske subkontinentet.

India spinner i retning av en katastrofal krig med Pakistan, som er forankret i den kommunalistiske delingen av det indiske subkontinentet i 1947 av britisk kolonialisme, med Den indiske nasjonalkongressens og Den muslimske ligas stilltiende medvirkning, mellom et hindu-majoritets-India og et muslim-majoritets-Pakistan. Partisjonen tjente til å drukne revolusjonen mot britisk kolonialisme i blod, splitte arbeidere langs nasjonale linjer og forsvare kapitaliststyret. Mer enn 70 år senere truer disse konfliktene, som tre ganger har eksplodert i indo-pakistanske kriger og har kostet millioner av menneskeliv, med å slippe løs en verdenskrig.

Både det indiske og det pakistanske regimet er dypt upopulære blant arbeidere og de fattige på landsbygda, og spesielt nå under oppløpet til de indiske generalvalgene i april og mai 2019 oppildner de krigshysteri for å presse befolkningen til å samle seg bak seg i krig.

Etter de pakistanske angrepene på onsdag holdt Indias statsminister Narendra Modi et krisemøte med topp sikkerhetsrepresentanter. Det var ingen rapporter om innholdet av deres diskusjoner. Ifølge PTI hadde Modi vært oppe hele tirsdagnatt og fulgt det indiske flyvåpnets operasjon med angrep på en angivelig terroristleir ved Balalkot, og han hvilte ut etter at bombeangrepet var over. Deretter var han «opptatt med neste dags tidsplan», der han møtte forsvarsrepresentanter og ministre for å planlegge de neste trekkene.

Modi's regjerende Bharatiya Janata Party (BJP) og partiets hindu-ekstremistiske allierte har organisert demonstrasjoner over hele landet siden angrepet mot Pakistan på tirsdag.

De er utvilsomt oppmuntret av den amerikanske sikkerhetsrådgiveren John Boltons uttalelse etter Pulwama-angrepet, om at Washington anerkjenner «Indias rett til selvforsvar mot grensekryssende terrorisme.»

Krigsfeberen brer seg også i Pakistan. Pakistans avis Dawn rapporterte i går etter nedskytingen av indiske krigsfly at en «stemning av krigersk triumf spredte seg på tvers av pakistanske nyhetsstasjoner og på nettet».

Den enorme krigsfaren berettiger perspektivet Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) fremmet i sin erklæring, Sosialisme og kampen mot krig. Den eneste utveien er å utvikle en internasjonal sosialistbevegelse av arbeiderklassen mot krig, og å bygge ICFI over hele Sør-Asia og resten av verden.

De politiske etablissementene i både India og Pakistan er alle fullt og helt implisert i denne konflikten. Mens Pakistans politiske partier samler seg rundt Khan og hæren, utgav en gruppe av 21 opposisjonspartier i India, inkludert to stalinistpartier, en uttalelse som støtter krigspådrivet.

I en uttalelse i går som hyllet hærens «mot og tapperhet», beklaget de at Modi ikke hadde innkalt til et all-parti-møte «i henhold til etablerte praksis i vårt demokrati». De klaget over Modis politisering av krigen og ba Modi om å inkludere dem, der han pisker opp krigsfeberen. De «fordømte den pakistanske katastrofen og uttrykte dyp bekymringer for sikkerheten for vår tilfangetatte pilot,» og ba «regjeringen om å ta nasjonen med på alle tiltak for å beskytte Indias suverenitet, enhet og integritet.»

Den eneste veien frem for arbeidere er et brudd med alle fraksjonene av de regjerende kapitalistelitene, samle støtte fra arbeidere rundt om i verden, og utvikle deres uavhengige politiske kamp for en Union av sosialistiske republikker av Sør-Asia, i front for massene av slitere. Bare ICFI slåss for dette programmet, og oppfordrer arbeidere og ungdommer til å snu seg til denne kampen og slåss for å bygge seksjoner av ICFI i India, Pakistan og rundt om i verden.