Australias regjering nekter å forsvare Julian Assange

Samtidig med økende krav om Julian Assanges frihet gjentok seniorrepresentanter for Australias Liberal-National-koalisjonsregjering i forrige uke sin nekting for å gi juridisk eller diplomatisk bistand til WikiLeaks-grunnleggeren.

Den nakne fornektelsen av Assanges rettigheter som australsk statsborger understreker betydningen av demonstrasjonssamlingene som er kalt av Socialist Equality Party, i Sydney den 3. mars og i Melbourne den 10. mars, med krav om at regjeringen griper inn for å sikre hans sikre retur til Australia med garanti mot utlevering til USA.

Regjeringsministrene vil bare gå til slike skritt dersom de blir tvunget til å gjøre det av vedvarende massetrykk fra arbeidere, studenter, ungdom og alle forsvarere av demokratiske rettigheter.

Den 21. februar ble utenriksminister Marise Payne, sammen med seniorrepresentantene Andrew Todd og James Larson fra Department of Foreign Affairs and Trade (DFAT), utspurt av to senatorer om Assanges situasjon. Utvekslingen skjedde i Senatskomitéen for utenriks-, forsvars- og handelslovgivning.

Senator Peter Whish-Wilson fra Australias Greens [De Grønne] beskrev Assange som en «australsk statsborger som er vilkårlig internert i utlandet». Han spurte Payne og Todd om et besøk av australske embetsrepresentanter til Assange i Ecuadors London-ambassade den 29. januar, der WikiLeaks-utgiveren fikk politisk asyl i 2012.

Todd omgikk kynisk et spørsmål om Assanges helse, som er i en utsatt tilstand etter nesten syv års innesperring i ambassadebygningen. Han erklærte at han og embetsrepresentantene «ikke er leger». Han nektet å kommentere mer om Assanges velferd og refererte til «personvern grunner».

Whish-Wilson spurte Payne om å skissere «hva du eller din regjering har gjort for å søke å sikre herr Assanges løslatelse».

Payne svarte: «Vi er ikke nødvendigvis enige med premissene for ditt spørsmål. Vi fortsetter derimot å tilby ham konsulær støtte, som jeg nettopp har angitt. Vi er ikke i stand til å blande oss inn i hans juridiske anliggender i Storbritannia eller andre steder.»

Paynes uttalelse var en vev av løgner. Hennes påstand om at den australske regjeringen er maktesløs overfor å «blande seg inn i» Assanges «juridiske anliggender» er falsk.

I henhold til internasjonal og australsk lov har regjeringen et klart ansvar for å utøve sitt diplomatiske og juridiske skjønn, for å bistå en internert australsk statsborger i utlandet.

Regjeringen har muligheten til å fremme diplomatiske representasjoner til den britiske regjeringen, om å droppe oppblåste kausjonsanklager mot Assange som vil resultere i hans umiddelbare pågripelse dersom han forlater ambassaden. Dersom Storbritannia nekter, da har regjeringen makt til å innlede juridiske prosedyrer for å tvinge den britiske regjeringen til å tillate Assanges sikre passasje ut av landet.

Det er nylige presedenser. Liberal-National-regjeringer grep i 2007 inn for å få David Hicks returnert til Australia fra det amerikanske militærfengselet i Guantanamo Bay, og i 2015 for å sikre løslatelsen av journalisten Peter Greste fra fengsel i Egypt. I begge tilfeller gikk de først tilverks etter en voksende bølge av krav fra allmennheten.

Tidligere denne måneden gikk koalisjonsregjeringen til diplomatiske tiltak for å sikre løslatelsen av Hakeem al-Araibi fra thailandsk frihetsberøvelse og hans retur til Australia, hvor han har permanent oppholdstillatelse, med garanti mot utlevering til hans opphavsland Bahrain, hvor han står overfor politisk forfølgelse.

Koalisjonsministre, inkludert Payne, som først intervenerte etter en offentlig kampanje av det australske og det internasjonale fotballsamfunnet, kom med skinnhellige uttalelser om regjeringens ansvar for å beskytte landets borgere og permanente beboere.

Regjeringen er vel klar over sine juridiske forpliktelser. DFAT-embetsrepresentantene avviste blankt to rettsbeslutninger fra FNs arbeidsgruppe om vilkårlig frihetsberøvelse, som opprettholdt Assange status som en politisk flyktning og definerte ham som vilkårlig arrestert.

Som respons på et spørsmål erklærte Larson, som er DFATs sjefjurist: «Den australske regjeringen deler ikke oppfatningen til denne FN-komitéen. Vi mener at Assange ikke er vilkårlig berøvet friheten.» Hverken Larson eller Payne forsøkte å berettige avvisningen av den autoritative FN-beslutningen.

Denne holdning er av ett stykke med kriminaliteten fra suksessive australske regjeringer, Labor- og koalisjonen like mye, som har støttet rettsforfølgelsen av Assange, samtidig som de trosser internasjonal asyllovgivning ved å holde flyktninger innesperret på fjerntliggende Stillehavsøyer.

Senere under høringen spurte Whish-Wilson og senator Rex Patrick fra Center Alliance om muligheten for at Assange kunne bli utlevert til USA, der han møter oppdiktede spionasje- eller konspirasjonsanklager, som kan innebære dødsstraff.

Seniorfigurer i Det demokratiske partiet og den republikanske administrasjonen til president Donald Trump er fast besluttet på å påtale Assange for hans rolle i WikiLeaks’ eksponeringer av amerikanske og alliertes krigsforbrytelser, ulovlige diplomatiske intriger og masseovervåkningsoperasjoner.

Larson hevdet: «Den australske regjeringen har ingen kjennskap til noen utestående rettssaksforhandlinger ved de amerikanske domstolene mot Assange.» Han insisterte: «Jeg er ikke klar over disse anliggendene, og i den forstand er det ingenting å diskutere med De forente stater.»

Larsons uttalelser var blanke løgner. Som Whish-Wilson og Patrick gjorde oppmerksom på ble de amerikanske anklagene mot Assange avslørt i fjor, da de ble tatt med i offentlige dokumenter fra en ikke-relatert rettssak, tilsynelatende ved et feiltak.

Anklagene relaterer sannsynligvis til WikiLeaks’ publikasjoner av amerikanske krigslogger [US army war logs], som avslørte sivile massedødsulykker i Irak og Afghanistan, og diplomatmeldinger som dokumenterer den amerikanske regjeringens interferensoperasjoner og intriger rundt om i verden.

Den australske regjeringens nekting for engang å erkjenne amerikanske anklager mot Assange gjør det klart at den kollaborerer med den USA-ledede vendettaen mot ham. Dette er en videreføring av Labor- og koalisjonsregjeringers handlinger siden 2010. De har ikke gjort noe for å forsvare Assange, men har i stedet støttet operasjonen mot WikiLeaks-grunnleggeren.

Utvekslingene under senatshøringen er en anklage for hele det australske politiske etablissementet, inkludert Greens. Partiet var i en de facto koalisjon med Labor-regjeringen til Julia Gillard i 2010 og 2011, da den falskt brennmerket WikiLeaks som en kriminell organisasjon, og lovet hjelp til de amerikanske forsøken på å ødelegge den.

Betydningsfullt nok, Greens-lederen Richard Di Natale sa ikke et ord om Assange under senatshøringen for Estimates Committee den 21. februar. Dette eksemplifiserer den bredere fiendtligheten mot WikiLeaks og Assange, fra hele det øvre middelklasse-brorskapet, bestående av fagforeningsapparatet, pseudo-venstre-gruppene og mange selvoppnevnte organisasjoner for borgerrettigheter.

Loading