[description]Meksikanske bildel- og andre «maquiladora»-foretak sparker arbeidere som hevn for å ha startet en bølge av spontanstreiker som lammet den meksikanske grensebyen Matamoros.[/keywords]
Meksikanske bildel- og andre «maquiladora»-fabrikker sparker arbeidere som hevn for å ha startet ei bølge av spontanstreiker, som lammet den meksikanske grensebyen Matamoros. Oppsigelsene er et desperat forsøk på å blokkere veksten av streikebevegelsen, som nå har spredt seg til andre byer langs grensa og i midten av landet.
Presidenten for Tamaulipas-avdelingen av Den meksikanske republikkens arbeidsgiverforening (Coparmex), uttalte til Expreso på torsdag at 4 000 arbeidere allerede er oppsagt eller permittert siden streikene begynte.
Hvis disse oppsigelsene ikke reverseres vil selskapene kaste tusenvis av arbeidere og deres familier ut i desperat fattigdom.
Matamoros-arbeidere vil varsle sine amerikanske og kanadiske kolleger om angrepene på jobbene deres. Juan, en Autoliv-arbeider, sa til World Socialist Web Site Autoworker Newsletter: «Omkring 100 mennesker ble sparket i begynnelsen, men så langt står det der.»
En annen Autoliv-arbeider sa at ingen informasjon blir gjort tilgjengelig om den totale størrelsesorden av oppsigelser. Trakasseringene fortsetter imidlertid. Nå sier de deg eksempelvis opp for hva som helst. Dette er rettet mot de som ledet streikene i forrige måned. Det er mer press på arbeidet vårt, og de akselererte produksjonen.»
Selskapene målretter de arbeiderne som er identifisert som å ha ledet streikene. Rosalinda, en Kearfott-arbeider som ble sparket sammen med ca. 30 andre militante arbeidere, fortalte til WSWS: «Akkurat nå er jeg litt roligere til sinns. Miljøet på jobben var fiendtlig og tungt. Jeg føler meg frigjort, men med mange spørsmål om industriens fremtid og, mer enn noe annet om vår fremtid.»
Hun sa at ved Kearfott, som hadde truet med å legge ned fabrikken men som fortsetter å operere, «vil det bli flere oppsigelser i morgen, og det vil bli de arbeidskollegene som demonstrerte under streiken.» Hun la til: «Dette vet vi fordi deres tilgang til internett-kontoer og til kontorer på anlegget allerede har blitt nektet. De gjorde det samme med oss, og arbeidslederne var fiendtlige mot oss mens fagforeningen støttet selskapet.»
«Fagforeningen snudde oss ryggen og tillot ledelsen å svarteliste oss, sånn at vi ikke finner noen ny jobb.»
Svartelisting, eller «boletinando», har blitt rapportert av mange oppsagte arbeidere i Matamoros, som sier at selskapene har laget hemmelige databaser for å forhindre at streikere blir ansatt igjen.
En arbeider ved Inteva sa til WSWS: «De kommer til å sparke personell ved disse selskapene, men det vil ikke få oss til å gi etter ... Det er kort på bordet, og nå må vi se hvem som spiller dem best.»
I forrige uke skrev arbeidere ved Polytech på sosialmedier: «Mange blir ansatt for å få sagt opp de som streiket, og selskapet planlegger å bytte navn for å kutte lønninger for fremtiden. Denne uka har mange blitt sparket.»
Ved Industrias Tricon fordømte flere arbeidere den 16. februar vakter som fulgte etter inn på toalettet og kreve ID-numre, for å intimidere arbeiderne. En arbeider ble tilskrevet av ledelsen for i en pause å ha gitt et bein til en hund, som brudd på en oppdiktet retningslinje mot «å kaste vekk mat».
«De ser etter hva som helst for å sparke folk og ikke betale bonusen på 32 000 pesos, som vil bli utbetalt i fire deler, der de tar vekk 2 000 pesos i skatter fra hver overføring av 8 000 pesos,» skrev en arbeider ved Industrias Tricon.
Ved Parker sa de opp 100 arbeidere umiddelbart etter at de signerte for bonusen og lønnshevingen. Arbeidere reagerte ved å fordømme selskapet: «Vi blir betalt 60 prosent eller mindre av sluttvederlaget, uten bonusen.»
Ca. 250 bilarbeidere som deltok i de innledende spontanstreikene ved Tridonex ble sparket i slutten av januar og fikk ikke den bonusen selskapet sa seg enig i.
Foretakene truer også med å straffe hele byen ved å flytte produksjonen og kutte 50 000 arbeidsplasser.
Eduardo Solís, president for Den meksikanske bilindustriforeningen (AMIA), sa forrige mandag at «med de nye avtalene ser [selskapene] ikke en videreføring for sine fabrikker, på mellomlang og lang sikt. Derfor tenker de allerede på å flytte dem til andre deler av Mexico, og verden.»
Ved Joyson Safety Systems, det største bilrattproduksjonsanlegget i verden, var det 800 permitteringer kort etter at streiken begynte der i midten av februar. Coca-Cola-tappeanlegget, som er i streik, kunngjore også at de ville stenge anlegget og permittere sine 700 arbeidere. Streikende okkuperer fasilitetene og holder militant trailerne der, og blokkerer Coca-Cola-trailere som kommer til byen.
WSWS Autoworker Newsletter førte kampanjer mot bildelanlegg i Michigan med krav om at alle oppsagte arbeidere i Mexico måtte gjeninnsettes. Mange amerikanske og kanadiske arbeidere ga uttalelser om støtte til arbeidere i Matamoros som blir utsatt for trakassering.
En ung Ford-arbeider i Detroit-området uttalte: «Det er godt å høre at streikene sprer seg i Mexico. De har blitt utnyttet altfor lenge, og det er bra de slåss tilbake. Jeg sier, fortsett å stå på og hold dere sterke. Det dere gjennomgår skjedde på 1920- og 1930-tallet. Det stoppet dem ikke da, og det vil ikke nå heller.»
«Over hele verden sier arbeidere som jobber for disse transnasjonale selskapene at de ikke vil akseptere det lenger. Du har sett streiker i Europa og gule-vest-protestene i Frankrike. Jeg støtter alle som ønsker et bedre liv. Arbeiderne melder at vi gjør alle pengene for selskapene, og vi vil ha igjen noen av dem.»
En Oshawa-arbeider ved et av GM-anleggene merket for nedleggelse kalte for en fellesstreik av alle bil- og bildelarbeidere over hele Nord-Amerika. «Vi må treffe GM der de kjenner det, og vise dem at vi har et levebrød å ivareta og familier å opprettholde.» Arbeideren rapporterte at ettermiddagsskiftet på hans fabrikk ble sendt hjem tidlig, fordi streikene i Mexico har ført til mangel på bilratt.
En arbeider fra Fiat-Chrysler i Windsor i Ontario, sa: «Hver dag våkner jeg og sier at jeg skulle ønske arbeidere over hele Nord-Amerika var like modige som de i Mexico. Jeg er italiener. For alle å si én ting om en rase eller en nasjonalitet, det plager meg.»
«Jeg vil fortelle arbeiderne i Mexico, vil dere ha bedre livskvalitet? Da må dere reise dere og begynne et sted.» Arbeideren var forarget over fagforeningenes forsøk på å målrette meksikanske arbeidere, ved å kreve en boikott av GM-kjøretøy sammenstilt i Mexico. «Hva Unifor gjør er en hat-forbrytelse. Er de hevet over loven? Hvordan kunne de tillate det som skjedde i demonstrasjonen i Windsor, med kvinna som stilte med en sombrero,» for å håne meksikanske arbeidere.
«Jeg mener Unifor visste om fabrikknedleggelsene for fire år siden. Fjernsynsreklamene [som kaller for en boikott av meksikanske biler] er ekle. Unifor kommer ikke til å redde noe som helst. Det som splitter oss er klasse. Se på foretakene. Se på de milliardene av dollar de gjør seg. De skylder nedleggelsen av Oshawa-fabrikkanlegget på Mexico. Nei! Pengene går til aksjonærene.» Arbeideren sa at Fiat-Chrysler-anlegget i Windsor også tidvis hadde stoppet opp på grunn av mangel på deler.
«Vi var alle av i forrige uke. Denne uka fortalte de oss at produksjonen vår skulle kuttes. Jeg er sikker på at det er på grunn av deler. De vil ikke fortelle oss om Matamoros-streikene, for de vil ikke starte en revolusjon her.»