Målet med denne samlingen, som blir live-streamet rundt om i verden og vår 10. mars samling i Melbourne, er å fortsette og utvide den kampen vi har ført, over nesten de siste nesten ni årene, for å få satt fri den modig utgiveren og australsk statsborgeren, Julian Assange.
Assange er en journalist som har satt sitt liv på spill for å fortelle verden sannhet: og løftet sløret av løgner og bedrageri og avslørt vold, konspirasjoner og forbrytelser begått av den amerikanske regjeringen og dens allierte, inkludert Australia, fremfor alt gjennom dens brutale og pågående nykoloniale kriger over de siste nesten 30 årene. Julian har nå vært anholdt i nesten syv år, i det FNs Arbeidsgruppe om vilkårlig internering besluttet var «frihetsberøvelse» og «brudd» på hans menneskerettigheter.
For mye av det siste året, mens han har vært innestengt i et lite rom i den ekvadorianske ambassaden i London, utestengt fra fysisk eller sosial kontakt med omverden, har han til og med blitt nektet retten til å kommunisere via telefon eller internett. Hans helse er forverret, og han står overfor den konstante trusselen om utlevering til USA, hvor han kan møte anklager som, dersom han blir funnet skyldig, kan innebære dødsstraff. Hverken Morrison-regjeringen eller noen av etablissementspartiene har løftet en finger for hans forsvar.
Ved å delta på denne samlingen har dere allerede tatt et betydelig stilling mot kampanjen av løgner og bakvaskelser som er diktet opp for å trakassere Assange og sverte hans navn, sammen med muren av sensur, politisk og mediemessig, over hele Australia og rundt om i verden, som er reist for å utdype Assanges isolering fra hans mange millioner tilhengere, og for å forhindre ham fra å fortsette sitt livsviktige arbeid.
For nesten ni måneder siden krevde SEPs første samling for å få løslatt Julian Assange at den daværende Turnbull-regjeringen måtte utøve sine diplomatiske mandat og ubestridelige rettslige skjønn for å sikre frigivelsen av Julian Assange og bringe ham hjem.
Turnbull og hans regjering gjorde ingenting, trygg i sin forvisning om at ikke et eneste medieutløp eller en parlamentariker ville reise et ord. Så i dag krever vi av den australske regjeringen, nå den nye Morrison-regjeringen: At den insisterer på at den britiske regjeringen tillater Julian å forlate ambassaden som ‘freeman’, får reise til flyplassen og, om han ønsker det, ta et fly til Australia, med en transparent garanti både mot arrestasjon i Storbritannia og utlevering til USA!
Julian har aldri blitt anklaget for noen forbrytelse; han har et australsk pass; han er australsk statsborger, og som sådan er Morrison-regjeringen forpliktet til å forsvare hans demokratiske rettigheter, og til å handle for å beskytte ham mot skade.
Det er klare prejudikater.
David Hicks, for eksempel, ble arrestert i Afghanistan i 2001 av amerikanske styrker, han ble falskt ansett å være en terrorist, og deretter fengslet i Guantánamo Bay i fem år, hvor han ble utsatt for tortur og isolat. Hans far Terry Hicks, førte en kraftig kampanje for å mobilisere Davids mange, mange tilhengere over hele landet og i USA, som var rasende over hans behandling og Howard-regjeringens skitne kollaborering med Washington. Det var dette presset undenfra som til slutt tvang Davids løslatelse, like før 2007-valget. Hans dom om terrorhandlinger felt av en Guantánamo-Bay-domstol ble senere formelt omgjort.
Terry Hicks har skrevet en støtteerklæring for denne samlingen, og trekker viktige leksjoner fra sin egen traumatiske opplevelse. Han skriver: «Dersom Julian var en kjent idrettsutøver og regjeringen trodde de kunne anvende ham for å fremme sitt eget internasjonale image, da ville de bøyd seg bakover for å sikre hans løslatelse. Men fordi de ikke kan bruke ham på denne måten, og fordi de følger hva USA krever, nekter de å handle ...»
Terry fortsetter: «Dere kan få støtte fra høyprofilerte personer, men kampen for Julians frihet avhenger av at vanlige folk snakker ut. Dere vil vinne dem hvis dere forklarer de grunnleggende problemene som står på spill, som ytringsfriheten, pressefriheten og de demokratiske rettighetene, og dere vil bli respektert for deres vilje og ærlighet.»
«Husk alltid at historien stadig endrer seg for de som lyver, men hvis du forteller sannheten, da blir ingenting annerledes, og den virkelige historien vil etter hvert komme frem.»
Han konkluderte med: «De australske menneskene må stå til forsvar for Julian Assange og forstå at når de tar opp kampen for hans frihet, da kjemper de for å forsvare sine egne demokratiske rettigheter.»
Peter Greste, den australske Al-Jazeera-journalisten, ble fengslet i Egypt i desember 2013 og anklaget for «forfalskende nyheter og negativ innvirkning på de utenlandske oppfatningene av landet» for å ha avslørt den egyptiske regjeringens vold og menneskerettighetsbrudd, og han ble dømt til syv års fengsel. Men han ble befridd etter at hans familie, hans støttespillere og hundretusenvis av vanlige mennesker, som fikk tilslutning av mediene, hadde lagt stor press på Canberra, før regjeringen endelig handlet.
Det siste tilfellet er at Hakeem al-Araibi, en Bahrain-født flyktning, bosatt i Australia og en fotballspiller, nylig fengslet i Thailand etter at Bahrain søkte hans utlevering, og som satte hans liv i fare. En kraftig, bred kampanje ble lansert, ledet av den kjente pensjonerte fotballspilleren, nå TV-sportskommentatoren Craig Foster, for å tvinge regjeringen til å sikre al-Araibis frigivelse fra Thailand. Mediene deltok entusiastisk, som også sportsgrupper, frivillige organisasjoner, fagforeninger, stats- og føderalmyndigheter gjorde, sammen med hundretusener av vanlige mennesker i Australia, Thailand og internasjonalt. Den australske utenriksministeren Marise Payne ble tvunget til å gripe inn. Bahrain droppet sitt utleveringsforsøk, og al-Araibi ble fløyet tilbake til Australia for tre uker siden.
Skulle media, fagforeningene, Labor Party, Greens, «borgerrettighets»-fortalere, menneskerettighetsgrupper og individuelle journalister, spille en lignende rolle i tilfelle Julian Assange, finne sitt mot; heve sine stemmer; nekte å bli kneblet; fremme parlamentariske forslag; føre kampanjer for, avklare og kjempe for å engasjere vanlige mennesker; for ikke å snakke om å informere sine lesere om denne samlingen; da ville den svake, splittede, reaksjonære og sannsynligvis kortlivede Morrison-regjeringen ha blitt politisk tvunget til å oppfylle sine forpliktelser overfor Assange og sikre hans frigivelse. I stedet er det total taushet. Sensur over hele linja. Vanlige menneskers stemmer har blitt kneblet. Og årsaken er klar: Julian Assange utgjør en trussel, ikke bare for den australske regjeringen, men for alle regjeringer. Han har modig publisert hva de dekker over til daglig, deriblant deres forbrytelser, korrupsjon og svik, for å forbli ved makten.
Det kritiske problemet er: hva kan gjøres? Vi appellerer til alle her om å henvende seg til ungdom, arbeiderklassen og til alle som står for forsvaret av grunnleggende demokratiske rettigheter. Vi må alle utdype og utvide kampen for å klargjøre betydningen av Julian Assange og WikiLeaks, arbeidet de har gjort og de eksponeringene de fortsetter å gjøre. Vi må diskutere, utdanne, informere og forklare at kampen for å få løslatt Julian Assange og for å forsvare WikiLeaks er viktig for kampen for å forsvare de demokratiske og sosiale rettighetene til hele arbeiderklassen.
Jeg vil gjerne konkludere med å gi vår varmeste takk til alle dere her for at dere deltar i denne kraftfulle begivenheten. Husk at SEP vil holde nok en samling neste søndag den 10. mars i Melbourne, på trappene foran Public Library i Swanston Street. Ved avslutningen av den samlingen vil vi overlevere stafettpinnen til våre kolleger i London, som skal starte en våke, organisert av Julian Assange Defense Committee, akkurat når vår samling avsluttes.
Emmy Butlin, talskvinne for komitéen i London, sa i forrige uke: «Vi kan ikke stå og bevitne [Julian Assanges] prøvelsene uberørte. Vi er takknemlige for samlingene i hans hjemland og er inspirert av dem, og vi skal hente stafetten hit når de fullfører sin aksjon, og vi skal starte en solidaritetsvåke utenfor Ecuadors ambassade søndag den 10. mars mellom kl. 15:00 og 17:00.»
På vegne av alle her sender jeg hilsener av solidaritet og takknemlighet til Julian Assange Defense Committee, til alle kjempere for demokratiske rettigheter, for sosial likhet, for fred og rettferdighet verden over, og fremfor alt til Julian Assange.