Pentagons øverste militærkommandant i Europa fortalte Senatets Armed Services Committe [Komitéen for de væpnede styrker] forrige tirsdag at flere amerikanske soldater og flere krigsskip må utplassereses til kontinentet, for å motvirke det han beskrev som Moskvas «ondartede påvirkning» og russiske trusler mot «USAs viktige nasjonalinteresser».
General Curtis Scaparrottis, sjefen for EUROCOM og NATOs overordnede alliansekommandant, ga vitnesbyrd for høringen bare én dag etter at Russland formelt trakk seg fra INF-traktaten [Nuclear Forces Treaty – Traktaten om kort- og mellomdistanse nukleærmissiler], etter Trump-administrasjonens ensidige opphevelse av landemerketraktaten om nukleærmissiler forrige måned.
Avskaffelsen av traktaten varsler oppblomstringen av et atomvåpenkappløp av en skala som ikke er sett siden høyden av Den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, og truer menneskeheten med en global ildebrann.
Scaparrotti stavet ut Pentagons agenda for en eskalering av konfrontasjonen med Russland, og presenterte landet som en farlig aggressor som må stoppes militært.
«Russland er en langsiktig strategisk konkurrent som ønsker å fremme sine egne mål på bekostning av amerikansk velstand og sikkerhet, og som ser USA og NATO-alliansen som den viktigste trusselen mot sine geo-politiske ambisjoner,» fortalte han senatspanelet. «For å nå sine mål forsøker Moskva å hevde sin innflytelse over nasjoner langs landets periferi, undergrave NATOs solidaritet og bryte ned den regelbaserte internasjonale orden.»
Generalens beretning snudde virkeligheten opp-ned. Siden Sovjetunionens oppløsning i 1991 har USA og NATO, i strid med avtalen som ble oppnådd mellom Washington og Moskvas stalinistiske byråkrati, jevnt og stadig presset seg østover, absorbert de tidligere Warszawa-paktlandene inn i NATO og utplassert fiendtlige militærstyrker på selve grensa til Russland.
Scaparrotti gikk hen til å indikere Washingtons reelle bekymringer og mål, der han uttalte: «Mens USA opprettholder en global militær overlegenhet over Russland, truer den russiske utviklende kapasiteten med å erodere vår militære konkurransefordel, utfordre vår evne til å operere ubestridt i alle domener og redusere vår evne til å avskrekke russisk aggresjon.»
Amerikansk imperialisme er fast bestemt på å konfrontere enhver makt som utfordrer den «regelbasert internasjonal orden» der reglene dikteres av Washington, og for å sikre at både landets militære såvel som dets finans- og foretaksolargarki er i stand til å «operere ubestridt i alle domener». Dette krever omformingen av Russland til en regelrett semi-koloni.
President Vladimir Putins regjering, som representerer interessene til det russiske oligarkiet, har fulgt en fallittpolitikk som går i sikksakk mellom impotente appeller om fornuft fra Washingtons side og en eventyrisk dreining til militarisme.
Scaparrotti detaljerte for senatskomitéen resultater av hva han beskrev som Russlands «høye nivåer av forsvarsutgifter» – som utgjør mindre enn en tiendedel av det amerikanske militærbudsjettet. Han refererte spesielt Moskvas «nukleærmoderniseringsprogram», som han sa inkluderer «avanserte moderne vei-mobile og silo-baserte Interkontinentale Ballistiske Missiler (ICBM-er), nye Ubåt-lanserte Ballistiske Missiler (SLBM-er) og Langdistanse Strategiske Bombefly», så vel som utviklingen av «nukleær-bestykkede hypersoniske våpen, som kunne gi dem muligheten til å angripe hvor som helst i verden med liten eller ingen forvarsel».
Generalens vitnesbyrd, som kom bare én dag etter at Moskva formelt trakk seg fra INF-traktaten, etterlot ingen tvil om at Pentagon aktivt forbereder seg på atomkrig med både Russland og Kina.
Mens Washington gjentatte ganger har anklaget Moskva for å krenke traktaten ved å utplassere SSC-8 cruisemissiler, har Russland insistert på at våpenet ikke bryter vilkårene i avtalen, som forbyr våpen med rekkevidde mellom 500 og 5 500 kilometer. Moskva har i sin tur hevdet at USAs utplassering av missilforsvar som har offensive evner i Romania og i Polen, samt introduksjonen av væpnede droner til regionen, representerer brudd på avtalen.
Sentralt for USAs beslutninger om å rive opp INF-traktaten er det faktum at Kina, som ikke er part av avtalen, har produsert mellomdistansemissiler for å motvirke det amerikanske militærets «vippe til Asia» [‘pivot to Asia’] og forsøket på å omringe landet militært. Washington ønsker å utplassere tilsvarende våpen i regionen.
Da han ble presset om Pentagons strategi i kjølvannet av opphevelsen av traktaten svarte Scaparrotti: «Jeg vet ikke at vi har en plan i dag. Vi er fortsatt her i en seks måneders periode [inntil avtalen formelt utløper] hvor vi ser på hva våre alternativer er.»
Dette er neppe troverdig. Etter bevisst å ha slettet traktaten har Washington klart planer for hvordan de vil søke militær fordel i etterdønningene, blant annet gjennom utplasseringen av nukleærbestykkede missiler både i Europa og i Asia, og utløser dermed et nytt våpenkappløp som setter verden på en hårfin avtrekker for atomkrig. Alliansens øverstekommanderende, som utøver mer makt enn noen amerikansk lovgiver eller diplomat, brydde sig ikke om å dele disse planene offentlig.
Pentagons Europa-kommandant ba også om en økning i forsyningen av dødelige våpen til det høyreorienterte nasjonalistregimet i Ukraina. Siden ytrehøyrekuppet i Kiev – orkestrert og finansiert av EU og USA-imperialismen – kastet regionen ut i krise, har Washington gitt det ukrainske militæret mer enn $ 1 milliard i bistand, selv om det meste av det er klassifisert som ikke-dødelig utstyr.
I april i fjor utstyrte imidlertid USA det ukrainske militæret med Javelin-antiarmeringmissiler, som Scaparrotti hevdet hadde tjent som en «avskrekking».
Generalen hevdet at i kjølvannet av novemberprovokasjonen i Azovhavet, som førte til beslagleggelsen av tre ukrainske skip som seilte inn i farvann hevdet av Russland i nærheten av Krim, trengte USA «å hjelpe dem med å få denne marinen opp igjen og begynne å utruste den.»
Pentagon har utplassert destroyeren U.S.S. Donald Cook i Svartehavet, like sør for Kertsj-stredet som fører inn i Azovhavet, og har ifølge Bloomberg News presset på for at Tyskland og Frankrike skal sende krigsskip gjennom det smale stredet i et forsøk på å provosere Russland.
«Ærlig talt, de liker ikke å ha oss i Svartehavet,» sa Scaparrotti til senatskomitéen. «Det er internasjonale farvann – og vi burde seile og fly der.»
Scaparrotti ga sitt vitnesbyrd i forkant av utgivelsen av Pentagons 2020-budsjettforespørsel, som forventes i kommende uke. Hans hovedmål var å presse den amerikanske Kongressen for mer finansiering for USAs eskalering mot Russland. Spesielt krevde han et tillegg av ytterlige to styrte-missil-destroyere til den amerikanske flåten basert i regionen, såvel som utplasseringen av flere amerikanske tropper i nærheten av Russlands grenser, inkludert pansrede enheter.