Washington kunngjorde sent på mandag at de trekker hele sitt ambassadpersonell fra Caracas i det som kan signalere forberedelser for en direkte amerikansk militærintervensjon for å fullføre den langtrukne operasjonen for regimeendring sluppet løs på Venezuela.
«Denne beslutningen gjenspeiler den forverrende situasjonen i Venezuela, såvel som konklusjonen om at tilstedeværelsen av amerikanske diplomatansatte ved ambassaden har blitt en begrensning for amerikansk politikk,» sa utenriksminister Mike Pompeo i en uttalelse.
Presset under en pressekonferanse i utenriksdepartementet på tirsdag om hva Pompeo mente med «begrensning», sa Elliott Abrams, Trump-administrasjonens spesialutsending for regimeendring i Venezuela, at det var «forsvarlig å bringe disse menneskene ut» fordi deres tilstedværelse gjorde det «vanskeligere for USA å treffe de tiltakene som må gjøres for å støtte det venezuelanske folket».
Spurt om hvorvidt en militærintervensjon ble forberedt, og om Maduro-regjeringen måtte se Pompeos uttalelse som en trussel, svarte Abrams – en tidligere embetsmann i utenriksdepartementet under Reagan-administrasjonen som på 1980-tallet hadde tilsyn med voldsomme krigsforbrytelser i Mellom-Amerika, og som ble dømt for å lyve for Kongressen om en ulovlig operasjon for finansieringen av «contras»-terrorkrigen mot Nicaragua – at han ville «fortsette å si, fordi det er sant, at alle muligheter er på bordet».
Han nektet å besvare et spørsmål om hvilke militære alternativ som var utarbeidet av Pentagon for en intervensjon i Venezuela, og sa at det ville være «tåpelig av meg å gå videre» med å stave ut Trump-administrasjonens trussel.
Abrams advarte også for at nye og mer straffende økonomiske sanksjoner ble forberedt mot Venezuela, og at sekundære sanksjoner, inkludert mot Kina, var et ytterligere alternativ som forble «på bordet».
Den amerikanske utenriksdepartementet meldte også en ekstraordinær reiseadvarsel, og oppfordret amerikanske statsborgere til ikke å besøke landet, og ba de som besøker eller bor der om å forlate.
Venezuela brøt diplomatiske forbindelser med USA etter at Washington først oppildnet til, for så den 23. januar umiddelbart å anerkjenne den selvinnsvergende «interimpresidenten» Juan Guaidó, en høyreorientert parlamentariker og lengetidig amerikansk politisk «ressurs», som bare kort tid tidligere hadde blitt installert som president for landets opposisjonskontrollerte Nasjonalforsamling.
Som respons beordret president Nicolás Maduro USAs tilbakekalling av alt amerikansk diplomatpersonell. USA trakk ut alle amerikanske familiemedlemmer og «ikke-essensielle» embetsrepresentanter, og opprettholdt kun en skjelettbesetning.
Den venezuelanske regjeringen responderte harmt på Pompeos kunngjøring og insisterte på at de på mandag hadde meldt en ordre om at alt resterende amerikansk personell måtte forlate landet innen 72 timer, etter at samtaler mellom de to landene om å etablere interesserepresentansjoner – de facto ambassader operert under beskyttelse av en tredje makt – for å videreføre minimale diplomatiske relasjoner, hadde brutt sammen.
Pompeos kunngjøring om tilbaketrekkingen av amerikansk personell kom bare timer etter at han hadde opptrådt på en pressekonferanse i utenriksdepartementet der han avleverte en hissig tirade mot Venezuela og «sosialisme», men unnlot å si noe om tømmingen av den amerikanske ambassaden.
I sine forberedte bemerkninger beskrev Pompeo Cuba som den «sanne imperialistmakten» i landet, og forøvrig fordømte Russland for avtalene inngått i Venezuela av det statseide oljeselskapet Rosneft, og Russlands leveranser av militærutstyr til Maduro-regjeringen, inkludert bærbare luftforsvarsystemer.
Utbruddet fra Pompeo, et tidligere høyreorientert republikansk medlem av Kongressen fra Kansas, uttrykte amerikansk imperialismes overordnede mål om å hevde amerikanske energikonglomeraters ubehindrede kontroll over Venezuelas oljereserver, de største på planeten, og deres damtidige bekymring for at en direkte amerikansk militærintervensjon ville ha en betydelig kostnad.
De eskalerende amerikanske truslene blir fremmet i sammenheng med den åpenbare buttingen imot for operasjonen for regimeendring sentrert rundt forsøket på å påtvinge det venezuelanske folket Guaidó som landets «legitime» president.
Et forsøk på å utløse Maduros fall ved hjelp av en falsk «humanitær bistands»-intervensjon over den kolombianske grensa endte i fiasko den 23. februar, etter at opposisjonen ikke hadde klart å mobilisere noen betydelig folkelig støtte, og de vestlige medienes anklager av den venezuelanske regjeringen for å ha antent trailerlass av tvilsom «bistand» siden ble eksponert som en handling organisert av den høyreorienterte opposisjonen, utført av gjenger som kastet Molotov-cocktails på venezuelanske sikkerhetsstyrker.
Den USA-orkestrerte operasjonen for regimeendring har forsøkt å utnytte det langvarige strømutfallet som stengte ned all elektrisitet til minst 70 prosent av landet siden sent sist torsdag. Regjeringenrepresentanter hevdet at strømmen var gjenopprettet til det meste av landet innen tirsdag, men skoler og arbeid ble suspendert for en fjerde dag på rad på onsdag.
Pompeo, Abrams og senator Marco Rubio, den høyreorienterte republikaneren fra Florida som har spilt en viktig rolle i defineringen av Trump-administrasjonens Latin-Amerika politikk, har alle hovert over lidelsene påført det venezuelanske folket med fraværet av lys og vann for millioner av mennesker over 18 av landets 23 stater.
Maduro-regjeringen har skyldt strømbruddet på et cyberangrep som amerikansk imperialisme står bak, som de hevder var rettet mot det elektroniske systemet ved Guri-dammen, som stengte ned turbinene. Mens regjeringens embetsrepresentanter enda ikke har fremlagt noe avgjørende bevis for et slikt angrep, har Caracas lovet å femlegge slike bevis for De forente nasjoner.
Andre i Venezuela har uttalt at det landsomfattende strømbruddet ikke var resultat av inngrep utenfra, men snarere kom av regjeringens manglende investeringer i, og vedlikehold av landets elektriske systemer, samt tapet av nøkkelpersonell som har forlatt landet.
Ali Briceño, førstesekretær for Føderasjonen av elektrisitetsindustriarbeidere, sa til mediene at en overbelastning hadde antent en brann som slo ut tre høyspenningsoverføringslinjer, som i sin tur utløste nedstengingen ved Guri-dammen, og at personell trent for å håndtere en slik krise ikke lenger var der.
I en artikkel publisert av Forbes, skrev Kalve Leetaru – en seniormedarbeider ved George Washington Universitetssenter for innenriks cybersikkerhet og en tidligere stipendiat og instruktør ved Georgetown University skole for utenlandstjeneste – at scenariet om at USA saboterer Venezuelas strømnettet «faktisk er ganske realistisk».
«Fjernkontrollerte cyber-operasjoner krever sjelden noen vesentlig tilstedeværelse på stedet, hvilket gjør dem til den ideelle benektbare påvirkningsoperasjonen,» sa Leetaru. «Gitt den amerikanske regjeringens langvarige problemer med Venezuelas regjering, er det sannsynlig at USA allerede opprettholder en dyp tilstedeværelse innenfor landets nasjonale infrastruktur og strømnett, og det gjør det relativt lett å forstyrre strømnettoperasjoner.»
Han fortsatte: «Utbredt strøm og tilkoblingsbrudd, som det Venezuela opplevde i forrige uke, er også rett ut av den moderne cyber-manualen. Det å kutte strømmen midt i rushtiden, som sikrer maksimal innvirkning på det sivile samfunnet og massevis av medietilrettelagt post-apokalyptiske bilder, er som rett ut av støpeskjea for en tradisjonell påvirkningsoperasjon.»
Artikkelen la til at Venezuelas aldrende kraftnett tilbyr et perfekt mål for slike operasjoner «siden skylden for nettfeil vanligvis faller på regjeringens representanter, for ikke å ha overvåket denne infrastrukturen i tilstrekkelig grad.»
Samtidig inkluderer Trump-administrasjonens budsjettforslag for budsjettåret 2020 $ 500 millioner [NOK 4,318 milliarder] for bistand til den «demokratiske overgangen» i Venezuela, samtidig som utenriksdepartementets finansieringsfond for hele Latin-Amerika er satt til å skjæres ned med 27 prosent, til bare $ 116 millioner [NOK 1 milliard].