På onsdag, tre dager etter at en Boeing 737 Max 8 kommersiell jet krasjet i Etiopia, drepte alle 157 menneskene ombord, og regjeringer over hele verden hadde suspendert anvendelsen av Boeing 737-Max-flåten, avsluttet USA sin isolasjon og annonserte at også de setter flyene på bakken på ubestemt tid.
President Trump kom med kunngjøringen onsdag ettermiddag, timer etter at Canada som siste land som sto imot sammen med USA, kunngjorde at også de ble med Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika i å forby flyene. Den kanadiske transportministeren Marc Garneau meldte sin erklæring etter at rapporter fremkom om minst 11 klager på de nylig idriftsatte 737-Max-flyene som hadde blitt logget av amerikanske luftfartsprofesjonelle i det føderale rapporteringssystemet for luftfartssikkerhet, mellom april og desember 2018.
Posisjonen inntatt av Boeing og de amerikanske flyselskapene som inntil da hadde operert sine 737 Max jetfly – Southwest Airlines, American Airlines og United – støttet av Det føderale luftfartsdirektoratet FAA [Federal Aviation Administration] som hevdet at flyene var helt trygge og skulle fortsette å fly, ble uholdbar. Søndagens krasj, som skjedde seks minutter etter avgang fra Addis Ababa lufthavn, var dobbelt alarmerende fordi det syntes å følge samme mønster som Lion-Air-krasjet i oktober der en Boeing 737-Max-8-jet styrtet åtte minutter etter avgang fra flyplassen i Jakarta, Indonesia. Den katastrofen drepte også alle passasjerer og hele mannskapet, totalt 189 personer.
Luftfartseksperter mener at Lion-Air-jeten styrtet i Javahavet etter at flyet hadde vekslet mellom stigninger og nedstigninger fordi et automatisert flykontrollsystem som nylig ble installert på den oppdaterte 737-modellen, gjentatte ganger satte flyets nese nedover, som pilotene ikke klarte å overstyre. Etter den ulykken sa både indonesiske og amerikanske piloter at de ikke hadde blitt fortalt om det nye systemet, og ikke hadde blitt trent i bruken av det.
Boeing annonserte da at de ville installere en programvareoppdatering til systemet, og komme med endringer i flyets opplæringsmanual. Disse tiltakene er imidlertid ikke forventet å være iverksatt før neste måned.
Administrerende direktør for Ethiopian Airlines, flyselskapet som opplevde flykrasjet på søndag, sa tirsdag at piloten av havarerte Flight 302, en seniorpilot med tusenvis av flytimer logget med selskapet, hadde meldt kontrolltårnet over radio kort tid etter takeoff at han opplevde «flykontrollproblemer» og ba om tillatelse til å returnere til flyplassen.
Canadas transportminister Garneau sa i sin uttalelse på onsdag at nylig mottatte satellittsporingsdata for det etiopiske flyets vertikale bane under takeoff og tilsvarende data fra Lion-Air-krasjet, viste lignende «vertikale svingninger» og «oscilleringer».
I sin kunngjøring senere på onsdag sa Trump at parkeringen av typene Boeing 737 Max 8 og Max 9 (en lengre versjon av flyet operert av United) hadde gyldighet umiddelbart. «Sikkerheten til det amerikanske folk, for alle mennesker, er vår viktigste bekymring,» sa han.
Dette er en gjennomskuelig løgn, siden Trump-administrasjonen holdt flyene i lufta i flere dager etter at land rundt om i verden begynte å parkere dem og forby dem fra sitt luftrom.
Boeings administrerende direktør Dennis Muilenburg utstedte sin egen erklæring, som inneholdt lignende påstander og ignorerte det faktum at fra tirsdag kveld – da hele verden med unntak av Canada og New Zealand hadde forbudt modellen – insisterte han på at flyene var helt trygge og ville fortsette å opereres. På onsdag gjorde han helomvending og sa at selskapet hadde tatt det «proaktive skritt» å sette 737-Max-flyene på bakken «av en overflod av forsiktighet».
Trump, som har hyllet Boeing og Muilenburg som modeller for «America First» industriell makt, og mottatt ros fra Boeings konsernsjef i retur, gikk av veien i sin kunngjøring for å rose firmaet. «Boeing er et utrolig selskap,» sa han. «De jobber veldig, veldig hardt akkurat nå, og forhåpentligvis kommer de veldig raskt opp med svaret, men inntil de gjør det, er flyene parkert.»
De rapporterte klagene om 737-Max-modellens flyveytelse, registrert i den føderale databasen av amerikanske piloter, er svært avslørende og urovekkende. I én registrering rapporterte en flykaptein en autopilotfeil som forårsaket en nese-ned-situasjon, som ligner på det som synes å ha skjedd i både Lion-Air- og Ethiopian-Airlines-krasjene.
I en annen klage rapporterte en flykaptein at flyet satte nesa ned etter at autopiloten ble innkoblet under avgang. Flyet ble stabilisert da autopiloten ble koblet fra.
En pilot på en flyvning i november 2018 sa at det var «skandaløst» at Boeing, FAA og det ikke-navngitte flyselskapet tillot piloter å fly uten tilstrekkelig opplæring eller dokumentasjon. Han kalte flyvningsmanualen «ikke god nok og nesten kriminelt utilstrekkelig», og la til at en del av flyets flyvningssystem «ikke var beskrevet i vår Flight Manual».
Boeing, som under konsernsjef Muilenburg har vært engasjert i en hensynsløs operasjon av kostnadsinnsparinger og arbeidsplassnedskjæringer og en desperat krig om markeder og profitter med europeiske Airbus, introduserte 737-Max-serien i 2017 for å motvirke Airbus sin mer kostnadseffektive variant A320neo i det lukrative mellomdistanse-luftfartsmarkedet. Boeing hevdet at 737 Max krevde praktisk talt ingen ny opplæring for piloter som tidligere hadde fløyet 737-modeller, hvilket gjør modellen billigere for flyselskapene å sette i drift.
737 Max har blitt det bestselgende flyet i selskapets 100-årige historie, og står nå for opptil 40 prosent av foretakets skyhøye profitter. Det er allerede rundt 370 av flyene i drift rundt om i verden, inkludert over 70 i USA og 5 000 flere i bestilling. Boeing-aksjen, som har blitt tredoblet i verdi siden valget av Trump i november 2016, står for 30 prosent av den 7 000-punktsstigningen for Dow-indeksen siden da.
Boeing, USAs største eksportør, utøver stor innflytelse på det amerikanske politiske systemet. Foretakets politiske handlingskomité (PAC – Political Action Committee) donerer store beløp til begge partier, og er blant annet velgjører for demokratenes House Speaker Nancy Pelosi [ordførende styrer i Representantenes hus]. I fjor brukte selskapet $ 15 millioner på lobbyvirksomhet og hadde mer enn et dusin lobbyforetak ansatt. Den fungerende forsvarsministeren Patrick Shanahan er en tidligere Boeing-direktør.
Statlig regulering av Boeing, og flybransjen som helhet, har blitt lite annet enn skuebrød etter flere tiår med deregulering. Uthulingen av regjeringskontroll over flyselskapene og produsentene ble initiert av den demokratiske Carter-administrasjonen, med vedtaket av Airline Deregulation Act of 1978 [Loven om deregulering av flytransport av 1978], et tiltak fremmet av det liberale ikonet Edward Kennedy. Siden den gang har hevingen av kontroller utført under påskudd av oppmuntring til konkurranse og til forbrukernes nytte, resultert i monopoliseringen av luftfart til det punkt der fire vesentlige operatører kontrollerer 80 prosent av den amerikanske flytrafikken.
Særlig i løpet av det siste tiåret, under Bush, Obama og nå enda mer åpent under Trump, har føderale reguleringsmyndigheter for næringen blitt dens vasaller og beskyttere. Den nåværende transportministeren Elaine Chao, er en høyreorientert republikaner, gift med Senatets majoritetsleder Mitch McConnell. Hun tjente to perioder som arbeidsminister under George W. Bush, og i løpet av den tiden uthulte hun helse- og sikkerhetsagenturer som for eksempel Direktoratet for sikkerhet og helse i gruver (MSHA) [Mine Safety and Health Administration] og Direktoratet for helse og sikkerhet i arbeidslivet (OSHA) [Occupational Health and Safety Administration].
I 2005 introduserte FAA et nytt program der flyfabrikanter som Boeing fikk tillatelse til å oppnevne egne ansatte til å tjene som FAA «designees» med ansvar for å sertifisere deres kommersielle flys sikkerhet.
«Det er en veldig koselig og komfortabel relasjon,» sa Jim Hall, tidligere leder av Nasjonalstyret for transportsikkerhet [National Transportation Safety Board]. «Produsenten blir essensielt sett både produsent og tilsynsmyndighet, på grunn av regjeringens manglende evne til å gjøre jobben.»