Den tyske bilprodusenten Volkswagen-gruppen har annonsert tusenvis av permitteringer for sine bilmerker VW og Audi. Verdens nest-største bilprodusents sletting av opptil 7 000 arbeidsplasser er del av det pågående blodbadet mot arbeidsplasser i den globale bilindustrien.

VWs trekk etterfølger GMs bekjentgjøring om kutt av 14 000 arbeidsplasser og nedleggelsen av fem fabrikkanlegg i USA, spekulasjoner om at Ford kan komme til å kutte 25 000 arbeidsplasser, hovedsakelig i Europa, og amerikanske og koreanske bilprodusenters nedskjæringer av titusenvis av arbeidsplasser i Kina.

Den globale arbeidsplassnedskjæringen drives i vesentlig grad av de mektige finansielle interessene som presser bilkonsernene til å øke investorenes avkastning, selv når bilsalget stagnerer og selskapene bruker milliarder på den voldsomme konkurransen over elektriske og selvkjørende biler.

Wolfgang Porsche, VWs største aksjonær, fortalte journalister på Genève Auto Show i forrige uke at konsernets produksjonskostnader er for høye, og at omfanget av produksjonsfotavtrykket må granskes på nytt. Porsche sa at VW og Audi «ikke var fleksible nok» og han foreslo at enkelte produktsegmenter kunne settes ut på kontrakt til eksterne produsenter.

Næringslivsdagsavisa Handelsblatt rapporterte at Volkswagens konsernstyre, ledet av administrerende direktør Herbert Diess, planlegger å kutte € 5,9 milliarder [NOK 57,4 milliarder] i årlige produksjonsutgifter, fra 2023. Fastansettelsene vil bli kuttet med 5 000, som del av et bredere program for å eliminere 7 000 arbeidsplasser.

Frankfurt-børsen og andre globale investorer har straffet VW-aksjens kursverdi, fordi den ikke har oppnådd sine globale konkurrenters fortjenestemarginer. I fjor falt marginen for VW-bilmerker til 3,8 prosent, ned fra 4,2 prosent, godt under profittmarginene på 8 prosent oppnådd av rivalene Toyota og den franske bilprodusenten PSA.

I en samtale med investorer på tirsdag sa VWs administrerende direktør Diess at arbeidskraftskostnadene var «en stor bekymring», og konsernets finansdirektør Arno Antlitz sa at kuttene ville gjøre det mulig for selskapet å oppnå en profittmargin på 6 prosent innen 2022.

I et brev til Audis 90 000 ansatte sa avdelingssjefen Bram Schot: «Audi må få grep på kostnadene ... Audi må utvikle, produsere og gjøre business mer effektivt. Ingen tema kan utelates.»

Schot fortsatte: «Det er ingen måte å unngå det faktum at vi må gjennomgå vår ansatte-struktur,» og sa at ikke alle arbeidere som går i pensjon vil bli erstattet. For sin del krever Porsche-styreformann Wolfgang Porsche at VW ruller tilbake planene om å heltidsansette alle sine praktikanter.

Arbeids- og lønnsnedskjæringer er ikke de eneste alternativene som vurderes. Nedleggelsen av hele fabrikkanlegg eller produksjonssektorer utelukkes ikke, ifølge Schots brev. «Vi vil integrere prosjekter, ta en nærmere titt på tildelingen av kontrakter for kjøretøyproduksjon og anleggsallokering, og vi må optimalisere anleggspesifikke kapasiteter,» sier brevet. Den opprinnelige planen var å bygge elbilplattformen PPE i Ingolstadt og Neckarsulm, men det er ikke lenger sikkert, sa Schot.

«Vi skal strømlinjeforme produksjonsnettverket, optimalisere organisasjonen og fleksibiliteten, og øke produktiviteten vår,» skrev Audis daglig leder, uten å avdekke hvor mange jobber som skulle bli offer for dette kostnadsinnsparingsprogrammet.

Så langt fra å bekjempe permitteringer har IG Metall igjen signalisert sin vilje til å samspille i den brutale innsparingskampanjen. Arbeidsrådet og konsernstyret, der det sitter IG Metall-representanter, forbereder en ny versjon av deres notoriske Fremtidspakt 2016 [tysk tekst], som førte til tilintetgjøringen av 30 000 arbeidsplasser rundt om i verden, inkludert 23 000 i Tyskland. Ikke bare påtvang Arbeidsrådet og IG Metall angrepene på arbeidsstyrken, men de bidro også til å utarbeide planene, og det ble de rikelig belønnet for.

Ifølge Bloomberg News signaliserte Bernd Osterloh, offisiell representant for IG Metall og VW Works Council gjennom lang tid, «støtte til ytterligere nedskjæringer prinsippielt, og understreket at en jobbgaranti til minst 2025 består med eventuelle jobbreduksjoner basert på frivillige avtaler. Han oppfordret også til et utkast for en arbeidspakt for omskolering av ansatte, til programvare og digitale operasjoner,» orienterte Osterloh Bloomberg News i en e-postmelding.

Peter Mosch, styreformann for Audi-arbeidsrådet i Ingolstadt, appellerte til konsernstyret om å komme med en fellesstrategi for å gjennomføre kostnadsinnsparingen og sa: «Vi trenger et felles mål å sikte på, vi må gjenopplive Audi-ånden.»

Bakgrunnen for de drastiske og akselererende angrepene er omleggingen av hele bilindustrien. Krympende bilmarkeder i Kina, Nord-Amerika og andre steder, og de enorme investeringene som kreves for å utvikle elektriske kjøretøy og digitale selvkjørende biler driver en ny runde fusjoner og oppkjøp, som vil koste arbeidere titusenvis av jobber.

Volkswagen og Ford har vært i forhandlinger for å slå seg sammen for elektriske og autonome kjøretøy og ville «passe veldig bra sammen, geografisk og produktlinjevis», ifølge Bill Ford, administrerende direktør for det amerikanske bilkonsernet. På en konferanse om elektrobatterilagring i Houston på tirsdag, sa barnebarnet til grunnleggeren Henry Ford at VW og Ford «begge kom til samme erkjennelsen at så store som våre balanseregnskaper er, kan ingen foretak gjøre dette alene.»

Senest i forrige uke annonserte Daimler Benz og BMW et partnerskap for å utvikle selvkjørende biler, på grunn av budsjettbegrensninger. Forut for dette annonserte de integreringen av sine bildelingstjenester.

VW-arbeidere blir også tvunget til å betale med sine arbeidsplasser for VW- og Audi-toppsjefenes kriminelle handlinger der de hadde tilsyn med den forsettlige programmeringen av dieselmotorer for at utslippskontrollen bare ble aktivert under laboratorietestingen. VW har blitt tvunget til hittil å betale € 28 milliarder [NOK 272,3 milliarder] for å ha manipulert dieselmotorene, mens Audi nylig aksepterte bøter på € 800 millioner [NOK 7,78 milliarder].

Tilsvarende skandaler har omsluttet Jeep, Volvo, Renault, Hyundai og andre bilprodusenter. Fiat Chrysler annonserte på onsdag at de tilbakekalte 865 000 kjøretøy etter å ha avklart krav om at de hadde produsert kjøretøy som slapp ut mer forurensning enn de lovlige grenseverdiene i USA.

VW- og Audi-direktører skildrer den brutale kostnadsinnsparingskampanjen som en investering i fremtiden. Faktisk hadde VW Group et driftsresultat på € 14,2 milliarder [NOK 138 milliarder] i 2018, som var en en økning fra 2017. Det året doblet selskapet utbetalingene til velstående aksjonærer, deriblant til deres største, som er Porsche- og Piëch-familiene som først akkumulerte sine formuer under naziregimet.

Mens kostnadene for dieselskandalen [‘Dieselgate’] og teknologiske utviklinger blir lastet ned på arbeidsstyrken, utnytter velstående aksjonærer denne utviklingen til å berike seg enda mer.

På samme måte utviklet tingene seg som følge av den globale finanskrisen i 2008 og 2009. Bankfolket og spekulantene, som utløste krisen gjennom sine kriminelle aktiviteter, er rikere enn noensinne takket være flere billion-store utkausjoneringsprogrammer og en flom av kreditt fra sentralbankene, mens arbeiderklassen, og hele land som Hellas, står igjen for å betale prisen.

Foretakenes rekordprofitter side-om-side med stagnerende eller fallende reallønninger og utbredelsen av deltids- og usikre ansettelser, inkludert i bilindustrien, har ført til en økende opposisjon fra bilproduksjonsarbeidere. Bare i de første ti ukene av 2019 har ungarske VW-arbeidere streiket, arbeiderne i Mazamoros i Mexico har gått til opprør mot selskapene og fagforeningene, kanadiske arbeidere utførte spontanstreiker over nedleggelsen av GMs monteringsanlegg i Oshawa, Ontario, og i Brasil streiket Ford-arbeidere etter kunngjøringen om nedleggelsen av fabrikken i São Paulo. I USA er det dyp motstand mot GMs anleggsnedleggelser og planene fra fagforbundet UAW om å bruke bilkonsernenes trusler mot jobbene som en hammer for å presse gjennom en ny runde innrømmelser i kontraktsforhandlingene senere i år.

Det globale angrepet på arbeidsplasser krever et internasjonalt koordinert svar fra bilarbeiderne. Det innebærer å bryte seg fri fra grepet til IG Metall, UAW og andre nasjonalistiske og prokapitalistiske fagforeninger, og å bygge nye kamporganisasjoner for å mobilisere arbeiderklassen til forsvar for sine sosiale rettigheter, inkludert retten til en god betalt og sikker jobb. Dette må smelte sammen med kampen for å bygge en kraftig politisk bevegelse for å kjempe for sosialistisk politikk, blant annet omdanningen av de gigantiske bankene og bilkonsernene som VW, Ford og GM til offentlige foretak, kollektivt eid og demokratisk kontrollert av arbeiderklassen.