Massedemonstrasjoner fant sted i byer og småbyer på tvers av Algerie på fredag, den fjerde påfølgende fredagen med protester som krevde en slutt på det militærstøttede Nasjonal-Frigjøringsfront-regimet (FLN) og partiets figurhode, Abdelaziz Bouteflika.

Ulike estimater indikerer at demonstrasjonene var like store, eller større enn de forrige fredag, da mer enn én million mennesker samlet seg bare i Algeries hovedstad Alger. Avisa El Watan anslo at hundretusener protesterte i Bejaia, som ligger ved Middelhavet og er den største byen i landets Kabylie-region. Store protester fant også sted i Oran, den nest største byen.

Regjeringen forsøkte å begrense protestene i Alger ved å stenge innkommende trafikk til hovedstaden. El Mouradia rapporterte at veiene ble blokkert for busser fra Bouira, Bejaia og Tizi Ouzou, og de la ut bilder av ungdommer som gikk forbi blokadene og fortsatte videre til fots.

Uansett ble det estimert av 1,8 millioner mennesker deltok i protester i sentrum av hovedstaden. Tout sur l'Algérie skrev: «I det sentrale Alger sto demonstranter så tett i gatene at de ikke engang kunne røre på seg. Gatene og de omkringliggende smugene var ‘mettet’. Alle forholdt seg så rolig at barn sov i sine foreldres favn. En festatmosfære rådde i Alger, og ingen hendelser ble rapportert.»

Massetransport, langdistansetog og mange butikker var stengt i Alger samtidig med opprop om en generalstreik. Arbeidere ved Det nasjonale industrielle kjøretøyforetaket (SNVI) gikk til streik. Arbeidere ved Sonelgaz, det nasjonale elektrisitets- og gassforetaket, forlot arbeidet i én time, og det ble rapportert om streikeaksjoner ved Sonatrach, det nasjonale monopolet for naturgassproduksjon.

Medierapporter indikerte at halvparten av butikkene ble stengt i Constantine, Algeries tredje største by, og at forretningsvirksomhet ble helt stanset i Bejaia.

Ekspansjonen av demonstrasjonene gjenspeiler avvisningen av regimets kunngjøring via et brev i Bouteflikas navn forrige søndagskveld, om en angivelig politisk overgang som faktisk ville bevare både regimet og figurhodet som president.

Brevet oppfordret til opprettelsen av en symbolsk «nasjonalkonferanse» etablert og overvåket av regimet selv, for å utarbeide en ny forfatning og sette datoen for et nytt valg. Bouteflikas nåværende fjerde periode skal da utvides – etter at han ikke har talt offentlig siden 2013 – og valget som tidligere var planlagt for april skal utsettes på ubestemt tid.

Protesterende ropte slagord, eller holdt opp plakater som sa «Ha dere ut, alle sammen», «Vi ønsket valg uten Bouteflika, nå har vi Bouteflika uten valg», «De prøvde å begrave oss, de visste ikke at vi var frø.» Noen slagord henvendte seg også direkte til den franske presidenten Emmanuel Macron, som har støttet Bouteflika, der det sto: «Ta deg av de gule vestene, Macron, du har nok med det» og «Sank ved Macron, det blir ikke noe algerisk gass for deg i år.»

Regimet har også oppløst kabinettet og oppnevnt Noureddine Bedoui, som har vært innenriksminister siden 2015, som ny statsminister. På onsdag holdt Bedoui en pressekonferanse i hovedstaden der han meddelte at en teknokratisk «regjeringen av nasjonalkompetanse» skulle dannes kommende uke. Han nektet å spesifisere datoen for nytt valg og uttalte at regjeringen ville ha «en kort periode».

Den nye visestatsministeren Ramrane Lamamra var utenriksminister fra 2013 til 2017. Han er en karrierediplomat til FN, og var ambassadør til USA fra 1996 til 1999.

Arbeidere og ungdom – mer enn to tredjedeler av befolkningen er yngre enn 30 år – blir drevet til kamp i opposisjon mot deres sosiale betingelser. Én ung person, referert av DW den 12. mars, uttalte: «Vi ønsker ikke utsettelser av valget, vi vil ikke ha en femte mandatperiode [for Bouteflika]. Vi avviser dette systemet. Vi har fått nok av det,» og fordømte det faktum at «det ikke er tilgang til helsevesen» for befolkningen.

Ungdomsledigheten er på 30 prosent. En rapport fra Den algeriske ligaen for forsvar av menneskerettigheter anslo at i 2015 ble 80 prosent av nasjonalformuen kontrollert av 10 prosent av befolkningen, og fant at anslagsvis 14 millioner mennesker levde i elendig fattigdom, på mindre enn 12 kroner dagen. En undersøkelse av 4 500 husholdninger viste at den gjennomsnittlige kjøpekraften falt med et gjennomsnitt av 60 prosent på ett år fra 2014.

Det er et klassejuv som skiller arbeiderklassens bestrebelser fra hele det politiske etablissementet, inkludert den offisielle opposisjonen og fagforeningene. Sistnevnte har vært skrekkslagne av fremveksten av streiker den siste uka, som brøt ut på søndag i en landsdekkende streik som via sosialmedier spredte seg i vesentlig grad uavhengig av fagforeningene. Streikene fortsatte og ble utvidet forrige mandag, og har fortsatt siden i enkelte områder, deriblant i Bejaia og Tizi Ouzou, med fagforeningene som gjør alt hva de kan for å slå dem ned.

En politisk operasjon pågår, fra alle regjeringspartiene og på tvers til den offisielle «venstre»-opposisjonen, som Louisa Hanounes Arbeiderparti (PT), Det sosialistiske arbeiderspartiet (PST, som er alliert med det pabloistiske Nytt Antikapitalistisk parti in Frankrike) og fagforeningene, for å avspore og undertrykke arbeiderklassens bevegelse. (Se: Det sosialistiske arbeiderspartiet forsøker å avspore bevegelsen mot det algeriske regimet)

PT publiserte ikke ett ord som svar på Bouteflikas kunngjøring på mer enn 24 timer. PT er gjengs oppfattet som en lojal fraksjon av regimet, og Hanoune ble buet ut på demonstrasjoner i begynnelsen av måneden og av den grunn tvunget til å forlate.

Uttalelsen fra PTs politiske kontor som ble offentliggjort den 12. mars varslet at regjeringens kunngjøring, som «ville ha vært akseptabel for ett år siden, nå er fullstendig forbigått».

Partiet oppfordret regjeringen til å gjennomføre tiltak som er nesten identiske med de den allerede hadde annonsert: «Dersom presidenten virkelig ønsker å demonstrere sin oppriktighet der den gjenoppretter folkets stemme, la den utnevne en teknisk regjering som handler i total åpenhet, sammensatt av overbevisende og patriotiske menn og kvinner, som er i stand til å høre på flertallet, til å forvalte saksanliggender før flertallet beslutter om karakteren av det regimet som skal erstatte det nåværende, og en valgdato.»

De andre vesentlige partiene, inkludert tidligere statsminister Ali Benflis fra partiet Talaie El Hourriyet, avholdt et møte på onsdag i Alger for å diskutere et fellessvar på utbruddet av arbeiderklassens massemotstand mot Bouteflika-regimet og på søndagens regjeringskunngjøring. De publiserte en uttalelse som motsatte seg kunngjøringen og støttet protestene.

Opposisjonspartienes hovedappell er at militæret må innsette et alternativt figurhode ved makten, og fortsatt innlemme dem i det eksisterende regime. Benflis ga et intervju til Le Monde på fredag, der han erklærte sin fulle støtte til militæret og til general Gael Salah, der han sa: «Jeg kan ikke forestille meg en situasjon der hæren kunne gå mot det algeriske folkets aspirasjoner.»