Jitender Dhankhar – trakassert Maruti-Suzuki-arbeider og leder av kampen for å få løslatt sine 13 tidligere medarbeidere fra Manesar-bilmonteringsanlegget, som er fengslet for livstid på fingerte anklager – har gitt følgende intervju til World Socialist Web Site.
Mandag denne uka markerte to-års-dagen for at en domstol i den nordlige indiske delstaten Haryana fordømte de 13, inkludert hele ledelsen av fagforeningen Maruti Suzuki Workers Union (MSWU), til å tilbringe resten av livet i det helveteshullet som Indias straffesystem er. [Se: «To år siden indisk domstol fordømte bilarbeidere til livstid i fengsel i monstrøs skueprosess»]
MSWU ble dannet som en uavhengig fagforening i en bitter kamp mot en regjeringsgodkjent marionett-forening som kollaborertefor en brutale utbytting av arbeiderne.
Jitender er medlem av MSWUs Provisoriske komité, som arbeiderne dannet etter arrestasjoneneog fengslingenefra juli til august i 2012, som inkludertehele MSWU-ledelsen, og foretakets påfølgendeoppsigelse, med delstatens støtte, av alle de 2 400 arbeiderne på Manesar-fabrikkanlegget. Han har ansvaret for juridiske anliggender for MSWUs Provisoriske komité.
Intervjuet ble gjennomført via e-post og på hindi.
Jitender: Kamerater, som dere vet felte Gurgaon-domstolen den 18. mars 2017 dom over Maruti-arbeiderne og MSWU-lederne, for hendelsen den 18. juli 2012. Retten frikjente et hundre og sytten av de 147 tiltalte arbeiderne, og 31 ble erklært skyldige og dømt. Tretten militante fra fagforeningen, deriblant alle 12 medlemmer av MSWU-ledelsen, ble dømt til fengsel for livstids for fingerte mordanklager. Dette var til tross for at retten ikke kunne finne ut hvem som startet brannen, eller fant noe bevis som impliserte dem i dødsfallet til personaldirektøren Awanish Kumar Dev.
Det er mye misnøye blant arbeiderne om livstidsdommene som er tildelt våre 13 kamerater. Hele arbeiderklassen er ganske forarget over dommen.
Under slike omstendigheter, hvor angrepene på arbeiderklassen blir stadig hardere, er det å straffe Maruti-Suzuki-arbeiderne med fengsel for livstid et forsøk på å oppmuntre kapitalist- og imperialistkreftene til ytterligere å slavebinde arbeiderklassen.
Maruti-Suzuki-arbeidernes modige kamp hadde gitt arbeiderklassen et nytt håp. Men hendelsen den 18. juli 2012 satte tilbake Maruti-Suzuki-arbeidernes kamp, og deres kamp for å organisere seg.
På grunn av hvordan Maruti-Suzuki-arbeiderne, både fastansatte og kontraktsarbeidere, reiste seg samlet, og med stor styrke og energi, ble kapitalistene skrekkslagne. Det er derfor de fant på 18. juli hendelsen og fikk tildelt de 13 arbeiderne livstidsfengsling. De ønsket å sende en melding om at kapitalistene ville gå til et hvilket som helst skritt, herunder å bruke domstolene og fengsel, for å holde arbeidere fra å utøve sine demokratiske rettigheter.
WSWS: Vær så snill, beskriv de siste utviklingene på den juridisk siden. Er det pågående appeller for noen av de fengslede arbeiderne, for sesjonsretten eller ved Den indiske høyesterett?
Jitender: Tre av våre kamerater ansøkte kausjon ved Chandigarh High Court, i påvente av utfallet av deres appell over skyldkjennelsen for mord. Men kausjonen ble avvist. Den ble avvist på grunn av at investorer her i landet ville bli mismodige, derfor burde de ikke få kausjon. Nå kommer vår advokat til å melde inn sak om kausjon for disse kameratene for Høyesterett. Datoen for denne høringen er enda ikke fastsatt.
WSWS: WSWS har etablert en styringskomité av grunnplanarbeidere, inkludert lærere, bilarbeidere og Amazon-arbeidere i USA, for å forene deres kamper med alle andre arbeidere internasjonalt. Hvilken appell ville du komme med til andre arbeidere i India og internasjonalt, for å støtte kampen for å få løslatt de falskt dømte Maruti-Suzuki-arbeiderne?
Jitender: Kamerater, med hensyn til grunnplan-styringskomitéen av arbeidere dannet av WSWS, arbeidere i India og rundt om i verden, så burde vi kjempe sammen. Jeg mener at dette er riktig. Jeg vil si at i vår tid kan kapitalismen ikke bli overvunnet av arbeidere i noe enkeltstående land. Det er fordi, akkurat som arbeidere i ett selskap ikke kan kjempe mot sine sjefer alene, på tilsvarende måte kan arbeidere i ett land ikke konfrontere kapitalismen alene. Akkurat som kapitalistene er forente over hele verden, må vi også danne én organisasjon av alle verdens arbeidere. Det er dagens opprop.
WSWS: Hvilke lærdommer har du trukket av din egen kamp og hva vil du si til dine arbeiderklasse-brødre og -søstre i andre land, om disse lærdommene?
Jitender: Vi fikk mange lærdommer gjennom Maruti-Suzuki-arbeidernes kamp. Denne kampen har fullstendig forandret våre liv. Tidligere, der vi pleide å jobbe for selskapet, var vi splittet av kaste, regionalisme og religion. På den måten støttet vi den kapitalistiske strukturen. Vi pleide å se til politikerne, til politiet og til domstolene som en vei for å besørge rettferdighet for de fattige og arbeiderne. Men under hele denne kampen ble deres virkelige ansikter eksponert. Vi så at de alle står sammen med de kapitalistiske sjefene og at de er forente på grunnlag av klasse. Da kom vi til å innse at vi også er én forent arbeiderklasse, og vi begynte å styrke vår egen organisasjon, og selv i dag fortsetter disse anstrengelsene.
Jeg vil også benytte denne anledningen til å henvende meg til arbeidere internasjonalt, gjennom WSWS, om å komme til hjelp og forsvar for Maruti-Suzuki-arbeiderne og for andre indiske arbeidere som forsvarer seg mot den brutale undertrykkingen tildelt dem av det indiske politiske etablissementet på vegne av transnasjonale foretak og investorer.
WSWS: Vær så snill å beskriv vilkårene for de 13 arbeiderne som er fengslet. Siden de ble torturert av politiet etter at de ble pågrepet i 2012, hvordan holder de seg? Har de lov til å motta regelmessige besøk, spesielt familiemedlemmer og kollegaer?
Jitender: Å være fengslet og vekk fra familien er veldig vanskelig. De gjør så godt de kan, gitt omstendighetene. Uansett, la meg fortelle deg om disse 13 kameratenes spesielle situasjonen, innenfor murene med livstidsdommer, siden alle kamerater gjerne vil vite om det.
Da de ble arrestert av Haryana-politiet, etter hendelsen den 18. juli 2012, ble de meget ille banket opp, som det hæren gjør med dem de mistenker for å være terrorister. Når disse kameratene ble fremstilt i retten, kunne noen av dem ikke engang gå skikkelig, fordi deres sår og skader ikke var leget, selv etter mange dager. Selv i dag står noen av våre kamerater fortsatt overfor helseproblemer. Politiet handlet slik på diktat fra Maruti-Suzuki-ledelsen.
Men da disse kameratene ble satt i fengsel, møtte de ikke så mange problemer som vi hadde fryktet fordi fengselsadministrasjonen visste at de ikke var profesjonelle kriminelle. De fikk jobber i fengslet, som krever en viss tillit fra fangeforvaltningen. Så i dag jobber våre kamerater på forskjellige steder i fengselet, og én av våre kamerater, Amarjeet, har blitt tillitsmann.
En annen kamerat, Ajmer, har blitt tildelt en pris som god sanger, i et kulturprogram i fengselet. Alt dette har lettet deres liv i fengselet litt. Venner og familie kan besøke de fengslede arbeiderne, men regelen er at bare personer med forhåndsgodkjente navn får lov til å besøke, og det er ei maksimumsgrense på 10 godkjente besøkende.
WSWS: For disse arbeidernes familier var deres fengslede kjære, ofte den eneste lønnsmottakeren. Hvordan håndterer familiemedlemmene disse vanskelighetene?
Jitender: Når det gjelder de av våre kamerater som lider under livstidsdom i fengsel, hilser vi til deres familier fra våre hjerter. Disse familiene har lidd så mye. Likevel har de deltatt entusiastisk i kampen. Politiet har slått dem med lathis (gummitrukket stålkølle), de har til og med selv blitt fengslet. Det skjedde i 2013. Da en dharna (sitt-ned protest) ble gjennomført i byen Kaithal, besørget industriministeren i Haryana, Randeep Singh Surjewala fra Congress Party, at demonstrantene ble banket opp av politiet, som deretter kastet 100 personer i fengsel.
Til tross for dette aksepterte vi ikke nederlag. I marsjen fra Kaithal til Delhi, som er 560 kilometer, gikk Maruti-Suzuki-arbeidere og familiene til kameratene som er fengslet sammen. Vi gjennomførte en stor demonstrasjonsamling i New Delhi, og på den måten informerte vi folk i staten Haryana om hvordan kapitalistene setter feller for arbeiderne med falske straffesaker og sender dem i fengsel. Etter det fikk folk vite sannheten om Maruti-Suzuki-arbeiderne.
Som resultat forstod folk og skjønte at hendelsen den 18. juli var en konspirasjon fra Maruti-Suzuki-ledelsens side. Våre 13 kamerater fikk respekt i samfunnet, og til og med i dag blir disse menneskene husket og diskutert i hele området. Selv i dag, som et resultat av alt dette, er Maruti Suzuki Workers Union (MSWU) kjent som en militant kamporganisasjon i hele området.